#, Magasin

Vil du bli diktator?

Blant all litteraturen som produseres for tiden om demokrati og dets skjebne fremover, har Frank Dikötter skrevet en bok som fra tittelen kanskje kan mistenkes for å være en selvhjelpsbok. How to Be a Dictator er en samling av åtte diktatorportretter fra det tyvende århundre.

Professor Dikötter er en nederlandsk historieprofessor som for tiden arbeider ved et universitet i Hong Kong. Han har tidligere blant annet skrevet en trilogi om Maos regime og en bok om perioden mellom Qing-dynastiets fall i 1912 og kommunistevolusjonen i 1949.

Nå gir han oss portretter av Mussolini, Hitler, Stalin, Mao, Kim Il-sung, Duvalier (Haiti), Ceau?escu (Romania) og Mengistu (Etiopia). Han sier andre diktatorer lett også kunne fått plass i samlingen.

Mussolini fylte hvilket vakuum?

Er du blant dem som ser Churchill som den nådeløse statsmann overfor diktatorer? Da vil du kanskje stusse i boken over et nokså flatterende sitat om den italienske fascistlederen.

the greatest law-giver among living men

– Winston Churchill om Mussolini i 1933 (ifølge annen, mer spesifikk kilde (Churchill by Himself: In His Own Words, redigert av Richard M. Langworth) sagt i en tale til et antisosialistisk og antikommunistisk fagforeningsmøte i London 17. februar)

I 1936 erobrer kongeriket Italia keiserdømmet Etiopia. Mussolini blir krigshelt, og Viktor Emmanuel III blir utropt til keiser.

Professor Dikötter er en opptatt mann med mange studenter, og det er spesielle forhold med virushysteri for tiden. Jeg får allikevel anledning til å spørre om én ting.

I boken sier du at det ikke ville vært noen Hitler uten Mussolinis marsj mot Roma. Mussolini fikk sin posisjon med Kongen fortsatt på plass.

– Hitler kom til makten som result av Hindenburgs simple bakgrunnsmanøvrering og konsoliderte så sin makt gjennom ren terror, men tilfellet med Mussolini er interessant ved at han var ute av stand, eller uvillig, til å fjerne Kongen. Hitler ba ham kvitte seg med de kongelige, men Mussolini var ikke i posisjon til det. Så hele fasciststyret er et kompromiss med Kongen, og Kongen hadde kommandoen over hæren og beordret militæret til å arrestere Mussolini i 1943. Man kan si at Mussolini bare var halvveis diktator, siden han ikke kontrollerte hæren, noe som til slutt endte med hans fall.

Vakuumteorien er teorien at Hitler ikke kunne kommet til makten uten vakuumet som oppsto med de ledige Habsburg- og Hohenzollern-tronene. Det er en teori fremmet av blant andre Churchill i første bind av hans The Second World War. Vil du si at eksemplet med Mussolinis maktbestigning og Hitlers avhengighet av hans eksempel motbeviser vakuumteorien?

– Interessant teori, men ikke veldig nyttig. Hver teori har et moteksempel, avslutter proffesoren i vår korrespondanse.

I boken forteller Dikötter oss at den italienske kongen utnevnte Mussolini av frykt for en tilsvarende skjebne som den russiske keiserfamilien.

Sovjet og Nord-Korea

I kapitlet om Stalin blir vi gjort oppmerksom på at Lenin i sitt politiske testamente hadde bedt om at Stalin skulle holdes unna makten. Mon tro om det er det alle Lenin-apologetene lener seg på når de nærmest fremstiller Lenin som den gode helten?

Noe som er en gjennomgangstone i boken, er at moderne diktatorer bygger opp en personlighetskult som støttes med frykt og popularitet.

Eksempler gis på all den kunnskapen Kim Il-sung hadde i mangfoldet av fagdisipliner. Koreakrigen startet fordi amerikanerne invaderte, og da var det selvsagt en seier at de invaderende styrkene måtte trekke seg tilbake til grensen, lyder propagandaen. At områdene syd for grensen fortsatt ikke er under et kommunistisk diktatur, er ved propagandaens magiske grep plutselig ikke et nederlag. I propagandaen jekkes Kim Il-sungs rolle opp, mens Sovjetunionens og Kinas roller jekkes ned. Slik er det for mannen som er Nord-Koreas president selv mens levningene ligger i et mausoleum.

Trump, diktatur og enevelde

I intervjuet med Aftenposten i januar gir professor Dikötter uttrykk for at det er respektløst å trekke paralleller mellom 1930-tallet og dagens Europa. Han fnyser av at Donald Trump skulle være en diktator. Dikötter viser til all kritikken og riksrettssaken mot Trump. Ifølge Dikötter er ikke det typiske kjennetegn ved en diktator.

I samme intervju med Aftenposten sier Dikötter at diktatur er noe som det moderne demokrati har produsert. Det er forskjell mellom enveldig monarki og diktatur. Når man leser boken, kan man ane at det ligger noe slikt der, men jeg kan ikke frigjøre meg fra mistanken om at det kan ha å gjøre med at jeg har lest det tidligere intervjuet og har andre forkunnskaper. Det gjøres ikke noe veldig systematisk eller eksplisitt sammenligning mellom førdemokratiske regimer og moderne diktaturer.

Illustrasjon av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Jeg håper det kommer flere bøker fra professor Dikötter, og da kan det gjerne være en bok som sammenligner nettopp moderne diktaturer med de gamle regimer. Kanskje også vi kunne fått en sammenligning mellom diverse vesteuropeiske regimer, det osmanske riket, Russlands tsarvelde, det kinesiske keiserriket og Japans sh?gunat og keiserstyre? For å nevne noen eksempler?

Historieprofessor Dikötter har skrevet en interessant bok om åtte av det tyvende århundrets diktatorer. Den gir opplysende innsikt med kortbiografier for disse skikkelsene – med mange detaljer fra maktspill og forventninger til befolkningen om å vise akkurat de rette følelser – på rundt 200 sider tilsammen.

Kommentarer

Vennligst Logg inn for å kommentere

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.