Det så lenge ut til at Demokratene i USA alt hadde utpekt sin kandidat. Joe Biden ledet i lang tid klart, og alt lå til rette for en rask kroning av den tidligere visepresidenten til Obama som Donald Trumps utfordrer i valget i november. Men så begynte ting å gå veldig galt. Opplysninger om Bidens sønn sitt engasjement i det ukrainske oljeselskapet Burisma, og farens mulige innblanding i dette begynte å lekke ut. Når dette fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med Demokratenes mislykkede forsøk på å avsette Trump, begynte pilene å peke bratt nedover for Biden i meningsmålingene. Impeachment-prosessen som de fleste nok trodde skulle, i det minste, skade Trump, styrket istedet presidenten, og gav Biden store problemer med opinionen. Kombinert med tildels svake opptredener av Biden i debatter mot de andre demokratene, og en økende entusiasme for den demokratiske sosialisten Bernie Sanders, viste de første primærvalgene i New Hampshire og Iowa at Bidens renommé i partiet var sterkt svekket.
Enter multimillardær og New Yorks tidligere borgermester Mike Bloomberg. Bloomberg hadde alt i fjor høst registrert seg for å kunne være med å konkurrere i primærvalgene, men for sent for de første rundene. De fleste tok litt notis av dette, men han ble i utgangspunktet avskrevet, og vel kun sett på som en mulig nødløsning om Biden skulle få trøbbel med å sikre nominasjonen. Da Biden i februar fikk økende problemer og svake resultater i debatter og primærvalg, vendte det demokratiske establisementet seg til Bloomberg som en mulig ny redningsmann i kampen mot Bernie Sanders om nominasjonen.
Demokratene endret så reglene for deltagelse i debatter, og strøk kravet om å ha mange donorer (siden Bloomberg i utgangspunktet kun har en donor; seg selv). På denne måten kunne mannen som alt hadde brukt 400 millioner dollar i reklame i TV/radio/sosiale medier, nå delta på lik linje med de andre demokratene i de tv-sendte debattene. Forventningene var skyhøye til debatten i Las Vegas forrige uke. Velgerne skulle for første gang se Bloomberg på en nasjonal scene. Håpet var at han kunne ta initiativet, og sette Sanders på plass. Debatten viste seg i stedet å bli en katastrofe for Bloomberg. Han virket uforberedt og forvirret, spesielt da han ble hardt angrepet av Elizabeth Warren og de andre angående hans såkalte stop-and-frisk-politikk i sin tid som borgermester i New York, og dessuten diverse rykter om trakassering av kvinner. Bloomberg ble også hardt beskyldt av de andre for å prøve å «kjøpe» nominasjonen med sine milliarder. Medienes dom var unison: Bloomberg hadde tabbet seg alvorlig ut, men vi har enda ikke sett om dette vil få konsekvenser på meningsmålingene, som før debatten i Las Vegas hadde pekt bratt oppover for Bloomberg.
Nå kunne ikke Bloomberg stille i primærvalget i Nevada, så vi vet foreløpig ikke hvor katastrofal denne debatten faktisk ble for ham. Men Bernie Sanders sterke seier i Nevada viser de andre moderate kandidatenes svakheter, og hvor vanskelig det kan komme til å bli å stoppe Sanders fra i det minste å få flere delegater enn noen andre på landsmøtet, om ikke rent flertall alene.
Demokratene har riktignok flere primærvalgsdeltagere enn Biden, Bloomberg og Sanders. Nevnte Elizabeth Warren blir i øyeblikket levnet små sjanser. Det at hun konkurrerer med Sanders om de samme sterkt venstreorienterte velgerne gjør at hun sliter med oppslutning nå som Sanders har sterk vind i seilene. Hva så med de andre såkalte moderate? Amy Klobuchar blir av de fleste kommentatorer nå sett på som ganske sjanseløs. Dessuten virker hun sint, og mangler muligens karisma til å få nok oppslutning til å kunne regnes med. Endel i det demokratiske establisementet har hatt litt forhåpninger til Pete Buttigieg, men han virker på mange som for uerfaren og for mye av en lettvekter til å kunne stille opp mot Trump i november.
Resultatet av alt dette så vi rett før denne helgen, og spesielt gjennom helgen. En strøm av utspill og kommentarer fra åpne og anonyme kilder i det demokratiske partiet: «Partiet er i alvorlige problemer», «om Sanders blir nominert vil det garantere tap mot Trump», «Sanders er sosialist, og har ikke noe med å være demokratenes kandidat», er essensen av mange kommentarer. Tendensen til økende panikk i partiet kommer til overflaten på en måte som ikke er vanlig i et primærvalg. Det hjelper heller ikke at analyser og kommentarer i de store riksdekkende mediene sier akkurat det samme som de interne kildene i partiet. Store kjente demokrat-vennlige profiler i mediene, som Chuck Todd, Chris Matthews og den gamle ringreven James Carville har skrudd alarmklokkene på full styrke angående situasjonen partiet er kommet i, med utsikten til å få Bernie Sanders som presidentkandidat og dermed leder. Når til og med endel sentrum-venstre medier lekker informasjon (sann eller usann) om at Vladimir Putin og russerne vil prøve å «hjelpe» Sanders med å bli nominert, viser dette at panikken er total internt i partiet.
De eneste som tjener på dette kaoset er Donald Trump og republikanerne, som naturligvis ikke har noe imot å fyre opp under denne situasjonen for alt det er verdt. Noe de også gjør med glede. De fleste analyser sier at Sanders er for sterkt venstreorientert i USA til å kunne slå Trump, og det ser definitivt ikke ut som om folkene rundt Trump har noe imot at Sanders blir demokratenes kandidat. Bloombergs «fall» i debatten i Las Vegas var nok også en stor lettelse internt hos republikanerne, og skadefryden var tydelig i høyremedia. Biden har fremdeles en sjanse til å komme tilbake, men om han ikke vinner klart i South Carolina denne uken, og etterpå gjør det sterkere i den såkalte super-tirsdagen enn så langt i prosessen, regnes han som helt uten muligheter til å nå nominasjonen.
Det verste som kan skje for demokratene nå fremover, er at ingen kandidater får et klart flertall på landsmøtet i sommer, en såkalt «brokered convention». Minnene fra 1972 skremmer nok, da landsmøtet ble et totalt kaos, med etterfølgende gigantnederlag for demokratene, og Richard Nixons store seier i presidentvalget, der demokratene hadde en sterkt venstreorientert kandidat i George McGovern. Det er enda langt frem til nominasjonen, men om ikke det demokratiske etablisementet får kontroll på situasjonen, først nå i forbindelse med primærvalget i South Carolina og senere super-tirsdagen, kan hva som helst skje, til og med en splittelse av partiet før valget. En mulig sterk tredjekandidat i presidentvalget (uavhengig eller fra tredjeparti), kan gjøre situasjonen umulig for demokratene, og deres håp om å slå Donald Trump i november 2020.
Oooog inn på “brokered convention” kommer Michelle Obama med visepresident Hillary Clinton, hehe.
Om Sanders får rent flertall på landsmøtet er det ikke noe DNC kan gjøre, annet enn å svelge nederlaget. Om det blir en «brokered convention», altså ingen av kandidatene med rent flertall, kan det hende de moderate vil stille med en felles kandidat i andre valgrunde. Og det kan bli hvem som helst, men fortrinnsvis en av de som har kjempet i primærvalgene. Mest sannsynlig Bloomberg eller Biden. Under enhver omstendighet, om Sanders står igjen som vinneren etter landsmøtet, tror jeg Bloomberg og Mitt Romney (republikansk senator, never-trumper), vil kunne finne sammen og kjøre igang en uavhengig presidentkampanje som President/VP.(usikkert… Read more »