Begynnende panikk i Demokratenes primærvalg

Det så lenge ut til at Demokratene i USA alt hadde utpekt sin kandidat. Joe Biden ledet i lang tid klart, og alt lå til rette for en rask kroning av den tidligere visepresidenten til Obama som Donald Trumps utfordrer i valget i november. Men så begynte ting å gå veldig galt. Opplysninger om Bidens sønn sitt engasjement i det ukrainske oljeselskapet Burisma, og farens mulige innblanding i dette begynte å lekke ut. Når dette fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med Demokratenes mislykkede forsøk på å avsette Trump, begynte pilene å peke bratt nedover for Biden i meningsmålingene. Impeachment-prosessen som de fleste nok trodde skulle, i det minste, skade Trump, styrket istedet presidenten, og gav Biden store problemer med opinionen. Kombinert med tildels svake opptredener av Biden i debatter mot de andre demokratene, og en økende entusiasme for den demokratiske sosialisten Bernie Sanders, viste de første primærvalgene i New Hampshire og Iowa at Bidens renommé i partiet var sterkt svekket.

Enter multimillardær og New Yorks tidligere borgermester Mike Bloomberg. Bloomberg hadde alt i fjor høst registrert seg for å kunne være med å konkurrere i primærvalgene, men for sent for de første rundene. De fleste tok litt notis av dette, men han ble i utgangspunktet avskrevet, og vel kun sett på som en mulig nødløsning om Biden skulle få trøbbel med å sikre nominasjonen. Da Biden i februar fikk økende problemer og svake resultater i debatter og primærvalg, vendte det demokratiske establisementet seg til Bloomberg som en mulig ny redningsmann i kampen mot Bernie Sanders om nominasjonen.

Demokratene endret så reglene for deltagelse i debatter, og strøk kravet om å ha mange donorer (siden Bloomberg i utgangspunktet kun har en donor; seg selv). På denne måten kunne mannen som alt hadde brukt 400 millioner dollar i reklame i TV/radio/sosiale medier, nå delta på lik linje med de andre demokratene i de tv-sendte debattene. Forventningene var skyhøye til debatten i Las Vegas forrige uke. Velgerne skulle for første gang se Bloomberg på en nasjonal scene. Håpet var at han kunne ta initiativet, og sette Sanders på plass. Debatten viste seg i stedet å bli en katastrofe for Bloomberg. Han virket uforberedt og forvirret, spesielt da han ble hardt angrepet av Elizabeth Warren og de andre angående hans såkalte stop-and-frisk-politikk i sin tid som borgermester i New York, og dessuten diverse rykter om trakassering av kvinner. Bloomberg ble også hardt beskyldt av de andre for å prøve å “kjøpe” nominasjonen med sine milliarder. Medienes dom var unison: Bloomberg hadde tabbet seg alvorlig ut, men vi har enda ikke sett om dette vil få konsekvenser på meningsmålingene, som før debatten i Las Vegas hadde pekt bratt oppover for Bloomberg.

Nå kunne ikke Bloomberg stille i primærvalget i Nevada, så vi vet foreløpig ikke hvor katastrofal denne debatten faktisk ble for ham. Men Bernie Sanders sterke seier i Nevada viser de andre moderate kandidatenes svakheter, og hvor vanskelig det kan komme til å bli å stoppe Sanders fra i det minste å få flere delegater enn noen andre på landsmøtet, om ikke rent flertall alene.

Demokratene har riktignok flere primærvalgsdeltagere enn Biden, Bloomberg og Sanders. Nevnte Elizabeth Warren blir i øyeblikket levnet små sjanser. Det at hun konkurrerer med Sanders om de samme sterkt venstreorienterte velgerne gjør at hun sliter med oppslutning nå som Sanders har sterk vind i seilene. Hva så med de andre såkalte moderate? Amy Klobuchar blir av de fleste kommentatorer nå sett på som ganske sjanseløs. Dessuten virker hun sint, og mangler muligens karisma til å få nok oppslutning til å kunne regnes med. Endel i det demokratiske establisementet har hatt litt forhåpninger til Pete Buttigieg, men han virker på mange som for uerfaren og for mye av en lettvekter til å kunne stille opp mot Trump i november.

Resultatet av alt dette så vi rett før denne helgen, og spesielt gjennom helgen. En strøm av utspill og kommentarer fra åpne og anonyme kilder i det demokratiske partiet: “Partiet er i alvorlige problemer”, “om Sanders blir nominert vil det garantere tap mot Trump”, “Sanders er sosialist, og har ikke noe med å være demokratenes kandidat”, er essensen av mange kommentarer. Tendensen til økende panikk i partiet kommer til overflaten på en måte som ikke er vanlig i et primærvalg. Det hjelper heller ikke at analyser og kommentarer i de store riksdekkende mediene sier akkurat det samme som de interne kildene i partiet. Store kjente demokrat-vennlige profiler i mediene, som Chuck Todd, Chris Matthews og den gamle ringreven James Carville har skrudd alarmklokkene på full styrke angående situasjonen partiet er kommet i, med utsikten til å få Bernie Sanders som presidentkandidat og dermed leder. Når til og med endel sentrum-venstre medier lekker informasjon (sann eller usann) om at Vladimir Putin og russerne vil prøve å “hjelpe” Sanders med å bli nominert, viser dette at panikken er total internt i partiet.

De eneste som tjener på dette kaoset er Donald Trump og republikanerne, som naturligvis ikke har noe imot å fyre opp under denne situasjonen for alt det er verdt. Noe de også gjør med glede. De fleste analyser sier at Sanders er for sterkt venstreorientert i USA til å kunne slå Trump, og det ser definitivt ikke ut som om folkene rundt Trump har noe imot at Sanders blir demokratenes kandidat. Bloombergs “fall” i debatten i Las Vegas var nok også en stor lettelse internt hos republikanerne, og skadefryden var tydelig i høyremedia. Biden har fremdeles en sjanse til å komme tilbake, men om han ikke vinner klart i South Carolina denne uken, og etterpå gjør det sterkere i den såkalte super-tirsdagen enn så langt i prosessen, regnes han som helt uten muligheter til å nå nominasjonen.

Det verste som kan skje for demokratene nå fremover, er at ingen kandidater får et klart flertall på landsmøtet i sommer, en såkalt “brokered convention”. Minnene fra 1972 skremmer nok, da landsmøtet ble et totalt kaos, med etterfølgende gigantnederlag for demokratene, og Richard Nixons store seier i presidentvalget, der demokratene hadde en sterkt venstreorientert kandidat i George McGovern. Det er enda langt frem til nominasjonen, men om ikke det demokratiske etablisementet får kontroll på situasjonen, først nå i forbindelse med primærvalget i South Carolina og senere super-tirsdagen, kan hva som helst skje, til og med en splittelse av partiet før valget. En mulig sterk tredjekandidat i presidentvalget (uavhengig eller fra tredjeparti), kan gjøre situasjonen umulig for demokratene, og deres håp om å slå Donald Trump i november 2020.