Kommentar

Viruset som kunne trollbinde

Det går et spøkelse gjennom Europa, virusets spøkelse. Den nye snakkisen blant kollegaer i lunsjpausen. Koronanaviruset er blitt folkenavnet på det nye viruset – 2019-CoV, som det strengt tatt heter – som herjer mediene i disse tider. Slektningen SARS ble spredd til flere kontinenter i 2002, men spredningen ble erklært stanset sommeren 2003. Dets slektning MERS, som ble oppdaget i 2012 i Saudia-Arabia, er et vedvarende problem i Midtøsten.

Selv om mye er uklart med koronaviruset, vet vi noe. Ifølge en studie som ble gjort i Kina på 44 672 korona-smittede, hadde viruset en dødelighet på 2,3 prosent. Hvis man så bort fra de med underliggende sykdommer, som kreft, diabetes eller hjerte- og karsykdommer, lå prosenten på så lav som  0,9 prosent. WHO påpekte at den globale gjennomsnittsdødeligheten 4. mars lå på 3,4 prosent. Sammenlignet med dødeligheten til for eksempel ebola, som ligger på 40 prosent, så er dette svært lave tall.

Hovedforskjellen mellom SARS og koronaviruset vi har nå, er at de menneskene som fikk SARS hadde mer tydelige symptomer. Dermed var de lettere å oppdage og isolere. De fleste av dem som smittes av koronaviruset får imidlertid en mild eller umerkelig sykdom, dermed blir det desto vanskeligere å oppdage dem.

Koronaviruset er muligens også en demonstrasjon av makten mediene besitter til å spre panikk og fostre nye trender i forskningsmiljøene. Det internasjonale samfunnet er nå i gang med å forberede vaksiner til å bekjempe viruset. Metaorganisasjonen Cepi er et samarbeid mellom flere private og offentlige organisasjonen, hvis formål er å lage vaksiner mot framtidige og nåværende trusler – og ikke minst gjøre dem tilgjengelig i områder hvor betalingsevnen er dårligst.

Av bidragslandene, er Norge, sammen med blant annet Japan og Tyskland, et av dem. På privat ende av bordet bidrar særlig Bill & Melinda Gates Foundation, samt Wellcome Trust.

Akkurat nå er spørsmålet om hva man skal prioritere helt avgjørende. I Kina er det foreløpig 30 000 smittende. Hvis det sprer seg og blir en pandemi, altså et virus over flere kontinenter, frykter eksperter at det negative nedslagsfeltet til koronaviruset blir stort. De mener også at risikoen for at viruset multipliserer og sprer seg er høy, slik at sannsynligheten for at koronaviruset blir en pandemi, således er høy.

Det er to måter man klarer å få en vaksine til å fungere på. Den ene måten, er en vanlig vaksine. Vaksinen inneholder et helt eller en del av en uskadelig versjon av viruset, som sprøytes inn i kroppen og gjør at immunforsvaret ditt gjenkjenner og er i stand til å hurtig angripe en infeksjon som slår til. Den andre måten, er såkalte DNA-vaksiner. De virker ved at man sprøyter et arvestoff inn i kroppen som får dets gener til å produsere celler med evner til å produsere visse proteiner. Disse proteinene påvirker immunforsvaret på en slik måte at sykdommen bekjempes.

Vi vet ennå ikke hva slags metode som er best. Ulike organer og organisasjoner satser på ulike ting. Forskere ved universitetet i Queensland i Australia, for eksempler satser på proteiner. De bruker imidlertid en ny teknikk kalt en “molekylær klemme” for å sikre at formen til proteinet blir korrekt. Mens det amerikanske selskapet Inovio, satser på på DNA-metoden. Moderna Therapeutics i USA og CureVac i Tyskland prøver seg på en beslektet metode der man bruker budbringer-RNA for å få kroppen til å lage immunaktiverende proteiner.

Hvilke vaksinekandidater som viser seg å være best, vet vi ennå ikke.

Myndighetene her hjemme i Norge har også demonstrert sine ferdigheter og handlingsdyktighet. Ifølge en metastudie fra Journal of Hospital infection klarer både SARS og MERS å overleve på livløse overflater, som glass, metall eller plast, i opptil ni dager i strekk. En sending fra Kina til Norge tar mindre enn ni dager, og slike sendinger blir ikke desinfisert. På Tolleetaten og HelseNorge.no sine sider kan man likevel lese:

“Per i dag er det ikke noe som tilsier at det er risiko knyttet til kjøp av varer og mottak av pakker fra Kina, så lenge det ikke er snakk om kjøp av levende eller døde dyr. Dette gjelder også pakker som har vært innom Kina på vei til Norge.”

Ekspertuttalelsene er proppet fulle av mange setninger med sammensetninger av ordene “vet” og “ikke”, i den respektive rekkefølgen. Det er nok fordi vi faktisk ikke vet nok. Folkehelseinstituttets verste prediksjon er at hele 70 prosent av den norske befolkningen rammes av viruset. Risikoen for spredning er endog moderat, slik at dette altså er det verste utfallet. Spørsmålet er altså om risikoen for spredning blir å utvikle seg og bli verre etterhvert.

En mulighet, som flere epidemiologer stiller seg bak, er at koronaviruset blir en ny type sesonginfluensa. Det er innenfor hva som er trolig. Viruset ser ut til å klare seg dårligere når det er varmere, og desto bedre når det er kaldt. Da kan det tyde på at dette er noe som tar seg opp i vintersesongen, men tempes i sommerferien. Samtidig vet vi at det er smiddespredning i Singapore, og der er det ikke akkurat kaldt og tørt heller.

De beste rådene man får nå, som man som individ klarer å gjøre for å hindre spredning, er å vaske hender og unngå folk som hoster, og treffe færre folk enn før. I lengden er det jo derimot ikke noen god løsning å dra på hytta og isolere seg selv. Munnbind advares det for øvrig mot. Hvis man er sosialt isolert hjemme for seg selv, hjelper det ikke, åkkesom. I verste fall øker sannsynligheten for smitte, fordi man oftere tar hendene opp mot ansiktet, for å rette på masken.

Vi får heldigvis oppdatert vår tentative kunnskap fortløpende, med bedre råd etterhvert. Bare framtiden kan vise oss hvordan utviklingen kommer til å bli.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments