Nyheter

FHI med ny overvåkningsapp

Folkehelseinstituttet jobber med en ny app, etter koreansk modell, som skal samle inn lokalisasjonsdata fra enkelt personer slik at man kan gjøre analyser av hvem som antas å ha blitt smittet av koronaviruset og hvor det foregår spredning. I Sør-Korea er det ikke lovpålagt å la seg overvåke ved bruk av den nyutviklede appen, men ettersom ikke alle har mulighet til å laste ned appen så har myndighetene også valgt å samle inn data fra tradisjonelle telefonsamtaler. Det har frem til nå vært flere tilfeller i Sør-Korea hvor det har blitt lekket sensitiv informasjon om enkeltpersoners liv, slik som utroskap, sexkjøp og forsikringssvindel. I Norge er det tenkt at datainnsamlingen skal foregå blant de som laster ned appen, og det skal være frivillig å laste ned appen. Men er overvåkning av andre potensielle smittede en falsk trygghet?

Jurist og stipendiat ved Senter for medisinsk etikk og Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Heidi Bentzen, har forsket på forholdet mellom helse og personvern. Hun forklarer at myndighetene under en helsekrise som denne kan gjøre gjøre unntak i personopplysningsloven, men at tiltaket må være forholdsmessig, nødvendig, og det må være klart hvordan det skal avvikles når formålet er oppnådd. Hun er glad for at det ble frivillig å bruke appen, men er likevel kritisk til myndighetenes innsamlingen av data fra brukerne av appen. Hun er også opptatt av at det må komme en uomtvistelig lovnad om at politiet ikke skal kunne få noe fra sporingen.

– Frivillighet er positivt fordi folk da selv kan avgjøre om de ønsker å bli sporet. Dersom dette i stedet skulle ha gjeldt alle, ville lovhjemmel vært påkrevet, og kravene til inngrep i menneskeretten til privatliv måtte vært oppfylt. (…) Det oppgis at dataene til smittesporing vil bli slettet etter 30 dager, mens anonymiserte data til forskning vil bli lagret lenger. Det er uklart for meg hvordan man skal anonymisere geolokalisasjonsdataene, og om disse datene overhodet lar seg anonymisere i henhold til de strenge kravene til anonymisering som følger av personvernreglene, forklarer Bentzen til NRK.

Dette er ikke første gang regjeringen foreslår overvåkning av sivile i stor skala. I 2016 skrøt daværende justisminister Anders Anundsen (FrP) til Aftenposten om at regjeringen endelig hadde kunne gi politiet utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler. Voteringsoversikten finnes her, og viser at MDG, SV og Venstre var de eneste partiene som systematisk motarbeidet forslaget. Høyre og FrP var derimot de aller ivrigste til å stemme for alle forslag som utvidet politiet og dermed statens makt.

Sentrum politistasjon hvor politidirektoratet holder til. Foto: Tore Sætre CC BY-SA.

Reason Magazine skrev tidligere i år om vår tids teknologiske muligheter for overvåkning og hvordan det kan bidra til å skape autoritære samfunn. I USA finnes det hundrevis av politikontor som har tilgang til programvare for ansiktsgjenkjenning. Et av disse er Clearview, en app med 30-60 prosent treff per søk, og kun 1,4 prosent sjanse for treffet er feil. I følge NRK har norske politiansatte nylig opprettet brukere hos Clearview AI, men Politidirektoratet avviser påstanden om at norsk politi er kunder hos Clearview AI.

– Politidirektoratet er kjent med at flere ansatte (…) har bedt om brukernavn på Clearview AI sine nettsider, men ikke for å utføre søk for tjenstlige formål, skriver Løvåsdal til NRK.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments