BOKANMELDELSE Furet/værbitt: Selma Falcks andre store sak Anne Holt Gyldendal, 2019 398 sider
Det er snart påske, og krim i påsken er en norsk tradisjon.
Jeg leser ikke mye krim. Jeg leste en hel samling av Hardy-guttene bak i klasserommet i engelsktimene i grunnskolen. Det var opplegget jeg fikk innledningsvis istedenfor å følge den ordinære undervisningen for mine klassekamerater som ikke hadde hatt engelsk som undervisningssprog i fire år. Siden har jeg svært sjelden lest kriminallitteratur. Jeg har sett og hørt på hovedgenren på film, fjernsyn og radio. Jeg har minner fra mørke hyttekvelder på påskeferie med radioteaterets påskekrim. Allikevel har jeg en interesse for krim i skriftlig form. Jeg er ikke blitt allergisk mot det av Hardy-guttene.
Jeg er spesielt interessert i kriminallitteratur som knytter inn et politisk tema eller annet samfunnstema som jeg er interessert i. Jeg fattet spesiell interesse for Anne Holts nye bok efter et kveldsmøte i Civita i slutten av november.
Anne Holt har skrevet en thriller rundt polariseringens problemer. Anne Holt er kriminalromanforfatterinne, jurist og tidligere justisminister. I Furet/værbitt er en av hovedfigurene nettopp en justisminister.
Det liberale demokratis paradoks
Vi møter en modernistisk familie. Kona har beholdt sin fars navn, mens datteren har farfarens efternavn først, fulgt av morfarens efternavn. Vi får koblinger til både 1814, den konstitusjonelle krisen på 1880-tallet og 1. verdenskrig via navnene Falsen og Selmer og en gammel mann født på selveste våpenhviledagen 11. november 1918. Jeg sitter en stund og lurer på om det kan være noe mer enn disse løse koblingene. Det skal også du få lov til å lure på om du ikke har lest boken.
I forfatterinnens sakprosaiske sluttord får vi høre at hun ønsket å skrive en kriminalroman om det liberal demokratis dilemma. Dette blir i romanen det liberale demokratis paradoks. For herværende anmelder er dette paradokset motsetningen mellom det liberale i betydningen det frihetlige og demokrati i betydningen flertallsstyre. Men det er altså ikke det som menes. I Furet/værbitt er det liberale demokratis paradoks utledet med utgangspunkt i et sitat:
Det er paradoksalt at det liberale demokratiets største styrke også er dets største svakhet: Toleransen for dem som ønsker å ødelegge det.
Bård Larsen, Demokrati i trøbbel, Civita 2019, som sitert i Furet/værbitt
Motstemmer og giftig debattklima
Vi får høre om nettstedene wrong.no og default.no og flere personer knyttet til miljøet rundt disse. Det engelske ordet default brukes ofte i betydningen misligholde gjeld, og jeg vil anta at forfatterinnen har spilt på denne betydningen. Man kjenner igjen noe fra virkeligheten med disse nettstedene, og den mest nærliggende virkelighetsparallell er tydelig rights.no og resett.no.
Forfatterinnen slipper ikke til motstemmene på områdene innvandring, islamkritikk, feminisme/likestilling, osv., men det er jo hennes privilegium, spesielt når det er snakk om skjønnlitteratur. Tema er også mer debattklimaet enn selve de konkrete temaene i debatten. Hvordan går det med politikken når folk kvier seg med å ta på seg verv i et giftig debattklima?
Farlig grunnlovsstridig virksomhet?
Leseren ledes gjennom romanen med veksling mellom vår, sommer og høst i året 2018. Det er drap og hendelser som skal forhindres. Nødvendige ingredienser i en kriminalroman og thriller. Det dreier seg om hemmelige organisasjoner.
Er det noe grunnlovsstridig som foregår? Gir det som foregår, grunn til bekymring om alt det rare Staten kan komme til å befatte seg med? Kan det komme ut av kontroll? Det er overveiende fare for at du vil svare ja på disse spørsmålene når du er ferdig med boken.
Det kan også være greit for skjønnlitterære forfattere ikke å avsløre at man ikke vet forskjellen på en balkong og veranda ved å bruke begge begrepene om akkurat det samme.
Konspirasjonsteorier og sammensvergelser
I forfatterinnens sluttord takkes Frode Fanebust for hans bidrag blant annet gjennom en hovedoppgave fra 2016. Det er interessant at Fanebust var redaktør for boken Makt, myter, media: det er mye verre enn du tror, som utkom i 2013. En bok som nok lettere enn mange andre kan beskyldes for å være konspirasjonsteoretisk, uten at den nødvendigvis er det.
For dem som leser Furet/værbitt og lett tror på konspirasjonsteorier, husk at denne romanen er fiksjon. Samtidig er det viktig at vi ikke blir for naive og avfeier reelle/sannsynlige sammensvergelser og annen ukoordinert virksomhet for å støtte ulike interesser som ikke nødvendigvis er helt i det åpne.
Viktig lærdom
Jeg satt med spenning og kunne knapt legge boken fra meg. Jeg måtte vite hvordan gikk til slutt. Jeg forventet at forfatterinnen ville forsøke å lure meg. Allikevel klarte hun å gi meg overraskelser. Kanskje jeg burde lese mer kriminallitteratur? Denne boken ga meg ihvertfall lyst til å lese mer krim med politiske/samfunnsmessige temaer innflettet i historien.
Krimlitteratur skal være den typen litteratur som folk leser mest av i Norge. Folk liker spenning. Kanskje vi som setter pris på mindre stat og mer individuell frihet, burde lese mere krim for å få inspirasjon til å få ut et budskap på en effektiv måte? Det er kanskje noe å lære der i å få ut et politisk budskap effektivt i en tekst? Kanskje vi til og med burde skrive kriminallitteratur med et frihetsbudskap innbakt?
Furet/værbitt er ihvertfall et godt eksempel på at man kan skrive spennende skjønnlitteratur med politisk refleksjon innvevet i passende mengder. Politisk ukorrekthet er det lite av i romanen. Det kan kanskje la seg gjøre, det også?
Påsketiden er tid for krim. Her har vi en spennende thriller om polariseringens forviklinger. Anne Holts thriller Furet/værbitt anbefales på det varmeste for den politisk interesserte.
Boken er også tilgjengelig som pocket, e-bok og lydbok.
