Nyheter

FHI: smitteverntiltak må avveies i lys av store negative ringvirkninger

Folkehelseinstituttet anbefaler å gradvis gjenåpne norsk økonomi og lette på tiltakene for sosial distansering. Samtidig varsler de en sannsynlig kraftig opptrapping av smittetilfeller i løpet av de neste månedene.

FHI skriver i sitt nyeste notat om risikovurdering: “Vi regner med at Norge vil gjennomgå en covid-19-epidemi med sannsynlig oppstart for alvor i løpet av året. Helsekonsekvensene og belastningene på helsetjenesten blir store.”

Erna Solberg fastholdt på en pressekonferanse tirsdag 8. april at Norge fremdeles har en “slå ned strategi” mot viruset, der målet er smittereduksjon. Solberg meldte samtidig at regjeringen vil lette på smitteverntiltakene. I slutten av april vil barnehager, skoler og universiteter, samt en-til-en tjenester som frisører, fysioterapeuter og psykologer, gjenoppta virksomheten.

Valget om å avslutte enkelte smittetiltak baserer seg på FHIs samlede råd og risikovurdering. I notatet anbefaler FHI å avvikle tiltakene allerede etter påske. FHI har siden regjeringen stengte deler av landet 12. mars, anbefalt mindre inngripende smitteverntiltak enn regjeringen. I notatet kritiserer FHI smitteverntiltak der effekten er liten eller usikker. FHI anbefaler samtidig et fortsatt forbud mot større samlinger og arrangementer.

Helsedirektoratet og Stortinget har vært samstemte om at sosial distansering var nødvendig for å begrense et større smitteutbrudd. Tiltakene har også vært godt mottatt i befolkningen. Det har vært avgjørende å få større kontroll på hvordan smitten utvikler seg i Norge. Det har vi fått, og 93 mennesker er i skrivende stund døde fra viruset. 

I sitt notat til regjeringen kommer FHI med et oppdatert bilde av risikoen og klare råd til regjeringen. Nedenfor følger en oppsummering.

Vi må avveie sykdomsbyrden og tiltaksbyrden

Uavhengig av de politiske tiltakene, må hele befolkningen jobbe for å begrense antall nye smittede for å unngå å overbelaste helsevesenet. Det er også avgjørende at helsevesenet har tilstrekkelig ressurser til å håndtere andre kritiske oppgaver, som tar mange flere menneskeliv hver dag enn koronaviruset.

FHI skriver: “selv om den individuelle alvorligheten er nokså lav, vil en ukontrollert epidemi gi en samlet stor sykdomsbyrde med hundretusener av syke og titusener av sykehusinnleggelser. Da vil det ikke være kapasitet til å tilby intensivbehandling til alle som bør ha det. Epidemien må derfor bekjempes.”

Det vil derimot ta lang tid før viruset “bekjempes”. Innen den tid, skriver FHI, vil mange bli alvorlig syke. FHI fastholder at markante smitteverntiltak vil sende epidemien på retur, men at tiltakene også har ”store negative ringvirkninger”.

FHI skriver derfor at vi må avveie “sykdomsbyrden (av covid-19-sykdom) og tiltaksbyrden, altså de negative ringvirkningene av tiltakene som iverksettes, herunder virkninger for virksomheter og individer, også virkninger for liv og helse. I tillegg påvirkes valget av en vurdering av gjennomførbarheten, aksept i befolkningen, økonomiske vurderinger og etikk.”

FHI advarer mot skråsikkerhet, og erkjenner at vi befinner oss i et fortløpende eksperiment: “Det finnes ingen enkle løsninger, og alle strategier er eksperimenter, selv om de selvsagt baseres på det beste foreliggende kunnskapsgrunnlaget. Beslutninger med potensielt store ringvirkninger må tas under usikkerhet.”

Vi behøver målrettede smitteverntiltak for folk i risikogruppen

Med snart halvannen million påviste smittede og 80 000 døde globalt, er utvalget stort nok til å danne et grundig innblikk i virusets smitte- og sykdomsforløp. Testing av 113 000 personer, med 6000 påvist smittede i Norge, har også gitt essensiell lokal forståelse av viruset. De neste ukene vil vi derimot få et langt mer helhetlig kunnskapsbilde av koronasituasjonen i Norge.

Spredningsforløpet i befolkningen har variert mye mellom land, men risikogruppen – de som rammes hardest – er foreløpig konstant. Ifølge Helsemyndighetene, har alder størst betydning for immunforsvarets evne til å respondere på koronaviruset, ikke minst fordi mennesker over 65 år har flere underliggende sykdommer. Middelaldrende mennesker, især menn, som lider av fedme, diabetes, astma eller andre livsstilssykdommer er også i faresonen. Totalt 53 mennesker mellom 40-60 år har fått intensivbehandling.

Heldigvis rammes ytterst få friske mennesker under 40 år av alvorlig sykdom fra covid-19. Totalt 11 personer under 40 år har fått insentivbehandling i Norge, eller 0,8 prosent av de påvist smittede i denne gruppen.

Den viktigste oppgaven vi har foran oss er målrettede smitteverntiltak og kontaktreduksjon for folk i risikogruppen. Dette lar seg vanskelig gjøre dersom vi ikke samtidig tidlig identifiserer og isolerer smittede. Folk som jobber med eldre og syke, må testes regelmessig og forbli sosialt distansert i tiden fremover.

Camilla Stoltenberg forklarer at løsningen på smittesituasjonen består av følgende steg: testing, isolering av smittede, overvåking av smitteforløp og karantene. Det er bred enighet blant eksperter at dette er den mest effektive strategien mot koronaviruset.

De fleste land, inklusive Norge, har ikke testet større deler av den randomiserte befolkningen. Dette er årsaken til at det fremdeles er stor usikkerhet knyttet til mørketallene. Island, med sine 364 000 innbyggere, er blitt foregangslandet på testing. Island tester over 7 av 1000 mennesker, mens Norge, USA og Italia ligger mellom 0,6-0,7 tester per 1000 mennesker. Landets spesielle demografi, og få smittetilfeller, gir et begrenset bilde på smitteutbredelsen i andre land.

Et av de viktigste funnene så langt fra Islands frivillige og private tester i befolkingen, er at omtrent halvparten av de smittede er asymptomatiske. Dette underbygges av mindre lokale studier. Dette er et godt tegn fordi det nedgraderer virusets farlighet. Samtidig er det et varseltegn på virusets store spredningspotensial, da folk med få eller ingen symptomer risikerer å smitte langt flere.

Frem til det kommer en eventuell vaksine er testing og isolering den mest effektive måten å kontrollere smitten. FHI anser sterkere isolasjons- og karantenetiltak som nødvendig. FHI fraråder også en generell frislipp i tiltakene for sosial distansering, fordi det vil kunne medføre at “landet stenges ned på nytt hvis det senere blir nødvendig eller ønskelig å gå tilbake til en slå-ned-strategi.”

Regjeringens “slå-ned strategi” handler grovt sett om å kjøpe seg tid til vi har et enda mer kunnskap om sykdommen, livreddende medisiner og behandling og, på lengre sikt, en vaksine.

FHI skriver imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen av en vaksine: “Det store usikkerhetsmomentet er at vi per i dag ikke vet om det vil bli mulig å bekjempe denne pandemien med en vaksine. Uten vaksine vil noe av fundamentet for slå-ned-strategien være borte.” 

Vi bør lytte mer til ekspertene

FHIs notat gir grunn til svak optimisme, til tross for at prognosen tilsier at mange flere vil bli smittet og dødstallene vil stige i løpet av året. Smitteverntiltakene har gitt nedgang i antall nye smittede og alvorlig syke. Samtidig erkjenner FHI at tiltakene har en enorm kostand og at hensynene er sammensatte. Ethvert samfunn har begrenset med ressurser, og streng sosial distansering – eller “lockdown” som hardt rammede land har innført – er ikke bærekraftig over tid.

Det fremstår likeså naivt å tro at samfunnet vil kunne returnere til normalen innen kort tid. På lengre sikt blir derfor den rimelige løsningen å åpne opp samfunnet for mennesker utenfor risikogruppen. Dette ligger til grunn for rådene om å åpne institusjoner for barn og unge, som heldigvis er utenfor risikogruppen. Det er få smittefaglige hensyn som ligger til grunn for at studenter må distansere seg og miste deltidsjobbene sine. Friske, yngre mennesker må begynne å leve og jobbe som normalt.

Sveriges annerledesstrategi, der brorparten av samfunnet forblir åpen, forklares nettopp med at svenske folkehelsemyndigheter har mer autonom autoritet enn andre steder. Erfaringene fra Sverige har imidlertid vist hvor vanskelig det er å beskytte mennesker i risikogruppen, en nødvendighet for at denne strategien skal fungere. Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell erkjenner at landet ikke har lykkes på dette område. I likhet med Norge og USA, er også den svenske minoritetsbefolkningen, spesielt somaliere, hardere rammet enn øvrig befolkning.

Dersom FHI har rett i at vi vil få en kraftig økning i smitteutbredelse i løpet av året, spørs det hvor mye vi tjener på holde samfunnet stengt. Hovedargumentene til at Sverige ikke har skiftet kurs, er at helsemyndighetene mener landet nå vil være bedre rustet mot en ny epidemibølge på vinteren. Det vil tiden vise.

Lite frembringer mer frykt i befolkningen enn en pandemi, som påminner oss hvor sårbare vi er. Vi kan derimot ikke la frykten, og folks krav til drakoniske tiltak, styre politikken. I krisetider er det avgjørende med faktabaserte, helhetlige og overveide tiltak.

Norge er heldig som har et kompetent folkehelseinstitutt som erkjenner at selve farligheten ved viruset kun er en del av et sammensatt folkehelseproblem i denne situasjonen. Smitteverntiltakene må alltid vurdere nytten opp mot de negative belastningene på samfunnet. Det er i så måte vanskelig å forsvare en “nasjonal dugnad” som rammer unge og friske mennesker over lengre tid.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments