#, Magasin

Er det Trumps feil?

BOKANMELDELSE
Det amerikanske marerittet: hvordan USA ble et splittet land
Thor Steinhovden
Res Publica, 2018
254 sider

Da jeg fikk høre om Thor Steinhovdens bok om polariseringen i USA, var jeg redd for at dette skulle dreie seg om at Trump som president kun dreier seg om polarisering mellom de to store partiene i USA. Frykten skulle vise seg ikke å stemme med bokens innhold. Riktignok kunne jeg tenke meg at det ble lagt mer vekt på polarisering mellom det politiske etablissementet og dem utenfor, men greit nok.

Thor Steinhovden er kommunikasjonssjef i tankesmien Agenda. Han har studert og jobbet i USA. Under den amerikanske valgkampen i 2016 var han fast USA-kommentator hos TV2.

Misnøye med topartisystemet

Steinhovden er innom misnøyen med de to store partiene, og han nevner dette som en grunn til Trumps fremvekst og valgseier – i tillegg til polariseringen, som det altså ikke var Trump som skapte.

Jeg kjenner godt til Dr. No i Representantenes Hus fra før, kongressrepresentanten og legen Ron Paul. Steinhovden kommer innom en annen, en Mr. No. Dette er kongressrepresentant Thomas Massie (R-Kentucky, 4. distrikt), som også har hatt en norsk maskiningeniør fra Drammen som stabssjef. Massie er blant dem som har lav kompromissvilje i Kongressen, og ifølge Steinhovden er dette en del av polariseringsproblemet.

I boken kommer Steinhovden inn på hvordan det amerikanske samfunnet polariseres i sosiale relasjoner. Han kunne kanskje lagt enda mer vekt på å drøfte og vektlegge sammenhengen mellom hvor man bor i landet, eller nabolaget, og hvilken politiske side man holder seg på. Det kunne jeg tenke meg å høre mer om fra Steinhovden. Hvordan amerikanere unngår politikk i ulike sosiale sammenhenger, av frykt for fiendtlighet, som forfatteren forteller om, er allikevel et fenomen ille nok.

Polariserte partier

Har du hørt fortellingen om at de amerikanske partiene ikke er som de europeiske, at de er mer valgkamporganisasjoner? Steinhovden gir noen innblikk som tilsier at det langt på vei er utdatert kunnskap. USA har beveget seg fra et fleksibelt partisystem med konservative og liberale i amerikansk moderne betydning i begge de store partiene, til et partisystem med tydeligere partiprofiler. Kongressrepresentant Massie har fått smake partipisken, kan Steinhovden fortelle.

USA har alltid vært et polarisert land, i varierende grad. Problemet ligger i typen polarisering, anfører Steinhovden. Han forteller om den historiske utviklingen og om begynnelsen på den nye type, giftigere polariseringen. Steinhovden begynner denne nyere historien med saboteringen av Ronald Reagans nominasjon av Robert Bork som høyesterettsdommer. Newt Gingrich spiller en viktig rolle i denne utviklingen, en mann som gikk fra sin kreftsyke kone.

Steinhovden forteller at partiet blir en del av folks identitet. Istedenfor som før at folk hadde sine politiske synspunkter, og lar det styre partivalget, er det nå mer slik at folk har en partiidentitet og lar det styre politiske holdninger. Et eksempel han gir, er at når «egen» president er for frihandel, er de nettopp for frihandel, mens når han er mot det, er partitilhengerne også det. Dette minner meg om det professorene Achen og Bartels forteller om i Democracy for Realists, nemlig at folk først og fremst søker partiet/stemmegivning som passer med egen identitet.

Mediene, USAs skyggesider og Norge

Det amerikanske marerittet beskriver også diverse nettsteders («nettsiders») involvering i polariseringen. Og jeg opplever at Steinhovden antyder at alternative medier nærmest har en ondsinnet motvilje mot venstresidens, eller de etablerte, mediene. Det er mulig at han her er for kategorisk. De etablerte mediene er heller ikke feilbarlige, og Steinhovden tar kanskje litt for lett på de årsakene i medienes feilbarlighet til at de alternative har oppstått. Forfatteren viser på den annen side til at medier som står mot hverandre, har USA hatt siden uavhengighetskrigens dager.

Thor Steinhovden sier han setter pris på det amerikanske systemet, men liker ikke dets skyggesider. Han viser til at pengene styrer for mye, for stor ulikhet og at alle ikke er med. Reagan-generasjonens skattelettelser synes å få en viktig del av skylden for dette, mens sentralbankens inflasjonsregime forbigås i fullstendig stillhet. Steinhovden gir oss et innblikk i problemene med menneskesmugling.

Illustrasjon ved Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay.

Steinhovden reflekterer over hvordan polariseringen smitter over på Norge, og han trekker frem Listhaug-saken fra rundt påsketider i 2018. Selv synes jeg den saken var blåst ut av proporsjoner, men at folk legger for stor vekt på retorikk, er igjen kanskje et tegn på polarisering.

En kuriositet for herværende anmelder er at Steinhovden trekker frem sin onkel som var fra en bygd på Vestlandet og utvandret til Amerika, og at et av mine besteforeldrepar var fra samme side av samme fjord, i tillegg til at en av mine oldefedre derfra gjorde et forsøk på å søke lykken i Amerika. Er det nå man skal være programforpliktet til å si at verden er liten?

Steinhovden skriver også blant annet om rollene National Rifle Association (NRA) og American for Tax Reform spiller i polariseringen.

Svakheter i boken

Jeg synes Steinhovden kunne spart seg å omtale NRAs karaktergivning som terningkast. Bruken av det begrepet som karakter er noe særnorsk, og det hører ikke hjemme i beskrivelser av amerikanske forhold.

Steinhovden forteller også leserne sine at troen på at en bevæpnet befolkning beskytter mot tyranni, er en populær konspirasjonsteori. Det er mulig at den finnes i en konspirasjonsteorivariant også, det kan jeg ikke utelukke. Tanken at man skal være forberedt på en eventuell utvikling mot tyranni hos statsmakten, med befolkningsbevæpning som forsikring, kan man godt f.eks. mene er utdatert. Men at den i seg selv skal være en konspirasjonsteori, er en ganske grov feilfremstilling.

Hans antydning om dypstatteorien (den kan fremstå i flere varianter, noen sikkert mer konspirasjonsteoretiske enn andre) er ikke stort bedre, selvom den ikke er like eksplisitt. Begge deler ville fortjent en bedre fremstilling, spesielt i en bok som tar sikte på å forklare amerikanske forhold for nordmenn. Disse to fenomenene er ukjente for veldig mange nordmenn, og de bør forklares på en balansert, nyansert måte. Hvis Steinhovden har overfladisk kjennskap til fenomenene og ikke vil sette seg nærmere inn i hva det er, burde han heller latt være å kommentere dem på en fordomsfull måte.

Thor Steinhovden har skrevet en bok som gir innblikk i mange sider ved amerikansk politikk, spesielt i polariseringen. Den gir et viktig bidrag til å forstå amerikansk politikk og Trumps vei til makten og på maktens tinde. Vi har alle godt av å lese bøker om politikk fra et variert politisk spekter. Steinhovden dekker polariseringens vesen på en bred, innsiktsfull og lettlest, interessant måte. Han tar leseren med på deler av sine reiser i USA.

Boken har en litteraturliste for den som er interessert i videre studier. Boken utkom også i nyere utgave i 2019.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments