Meninger

Et mer europeisk Norge

I dag feirer EU-landene Europadagen, til minne om Schuman-planen som førte til opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951 og la grunnlaget for den Europeiske Union. Til tross for et navn som gjør at de fleste liberalere rynker på nesa, så handlet fellesskapet først og fremst om å forhindre et nytt våpenkappløp i Europa og samtidig oppmuntre til fred. I dag er de aller fleste land i Vest-Europa medlem av EU.

Den europeiske unions medlemsstater 31. Januar 2020.
Foto: Ssolbergj / Wikimedia

Så hva med Norge? Norge er på mange måter et annerledesland i Europa, slik som Senterpartiets Anne Enger fremstilte det under valgkampen i 1993. Utsagnet om Norge som et annerledesland satt vann på mølla til en uheldig særnorsk stereotype med kjennetegn som bakstreversk, kulturelt snever og kanskje litt ambisjonsløs. Jeg mener det er en viss sannhet i dette bildet som males. Hvis man reiser til land utenfor Skandinavia vil man enkelt kunne utpeke andre nordmenn, og det har med mer enn utseende å gjøre. Nordmenn har noen skikker som skiller seg fra andre mer europeiske borgere. Dette ses blant annet i måten de tusler av gårde med høyt tempo i små grupper på, entusiasmen de viser for endelig å være i en storby og ikke minst den klassiske utadvendte væremåten etter et par pils. Som en amerikansk venn av meg en gang sa etter å ha bodd en stund i Norge: “Norwegians are more friendly when they are drunk”. Jepp…

En god grunn til å vurdere EU-medlemsskap?

Det finnes gode argumenter både for- og mot et EU-medlemsskap, hvor jeg har listet de jeg personlig anser som viktigst nedenfor:

Europakommisjonen i Brüssel.
Bildet er tatt av Dimitris Vetsikas fra Pixabay

Argumenter for norsk EU-medlemsskap:

  • Større mangfold og konkurranse med europeiske varer og tjenester
  • Medvirkende beslutningsmyndighet i Europaparlamentet
  • Kulturell liberalisering av “annerledeslandet”
  • Velstandsvekst i u-land

Argumenter mot norsk EU-medlemsskap:

  • Konsentrert makt med potensielt færre nasjonale tilpasninger
  • Sentralstyring av strategiske naturressurser
  • Svært kostbart å snu dersom et bedre alternativ oppstår
  • Usikker framtid/ustabil struktur med illiberale medlemsland

Som en lidenskapelig tilhenger av desentralisering synes jeg det er vanskelig å akspetere ideen om et norsk EU-medlemsskap. Risikoen med sentralisert makt og de politiske forenklingene som følger blir dessverre litt for store i mine øyne, veid mot de liberale godene som et moralkonservativt Norge soleklart hadde tjent på. Så finnes det en annen løsning for oss som ønsker oss et liberalt land med kulturelle linjer til Europa?

Et liberalt land krever et globalt mindset

Er det en ting som må være på plass for at moderniseringen skal skyte fart, så er det å akseptere ideen om globalisering. Vi har allerede akseptert at globalisering er effektivt for en rask utvikling av teknologi og velstand. Dette handler naturligvis om at forskjellige land (og forskjellige bedrifter) har utviklet spesialkompetanse på ulike produkter, og at disse perfeksjoneres på markedet i møte med konkurranse fra andre lignende bedrifter. Så hvordan er det i politikken? Vel, selvom Norge har lært mye fra Sentral-Europa om utviklingen av rammeverket for det moderne liberale demokratiet, så driver vi stadig vekk og stiller spørsmål ved politikk som allerede er gjennomarbeidet og vedtatt for flere år siden i andre liberale land. Dette gjelder spesielt politiske temaer om moral, slik som aktiv dødshjelp, ruspolitikk, seksualpolitikk og bioetikk. Enten så tror vi nordmenn at vi er moralsk overlegne andre, eller så tror vi bare ikke på at Nordmenn er i stand til å håndtere disse frihetene som andre europeere.

Utdrag fra World Index of Moral Freedom (2018). Europeiske land i uthevet skrift.

Dersom vi sammenligner Norges WIMF-ranking med våre nordiske naboer og EU-land Sverige, Danmark og Finland, så ser vi samme tendenser til moralkoservatisme selvom de gjør det noe bedre. Det kan altså se ut som om den kulturelle utviklingen som følger av EU-medlemsskap er begrenset, og at det er helt andre faktorer som er dominerende for europeernes moralske holdninger. Det er naturlig å tenke seg at historie har stor betydning, og vi kan se at de som scorer absolutt høyest i på WIMF i Europa (over 70 poeng) stort sett er plassert sentralt på det europeiske fastlandet.

Noe av det mest effektive vi som liberalere kan gjøre er å reise ut i den store verden og ta med kulturell baggasje hjem til familie og venner. Fortell om den spennende opplevelsen på nudiststrand i Tyskland, da du red på kameler i Marokko eller da du tok deg en blås på Cafè i Nederland. Alle har godt av litt nye inntrykk og bli bevisste på ens eget land ikke er verdens navle. Vær stolt og del den fargerike auraen med de rundt deg.

Vær liberal.

5 1 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments