Kommentar

Flau faktasjekk

Twitter bestemte seg nylig for å faktasjekke president Donald Trump, til applaus fra noen og forargelse hos andre. Mange mener det var på høy tid, mens andre føler denne og andre faktasjekker har slagside. Presidenten selv hører ikke overraskende til sistnevnte gruppe, og utstedte prompte en presidentordre som begrenser sosiale plattformers lovbeskyttelse mot å holdes til redaksjonelt ansvar for ytringer på egen plattform. Raskt svar på tiltale der, altså.

For ordens skyld: det er snakk om en mulighet for å få stemmeseddel i posten (‘absentee ballot’), og deretter sende den signert tilbake i stedet for å møte opp i stemmelokalet på valgdagen. Guvernøren i California ønsker nå å utvide ordningen ved å sende stemmesedler til registrerte velgere av hensyn til koronasituasjonen. Trump mener dette fører til juks. Twitter via CNNs (!) faktasjekk påstår det ikke finnes grunnlag for å hevde dette.

Bare sprøyt?

Én ting er at Trump er langt fra alene om å mene dette, en annen er om utsagnet med rimelighet bør vurderes mer som en meningsytring enn en direkte faktapåstand. Det finnes tross alt ikke sikker informasjon om en gitt ordning vil føre til juks i fremtiden. Trump uttrykker seg mildt sagt annerledes enn vi er vant med fra presidenter, og man må nesten anta at oppegående mennesker ikke tar alt som kommer fra den kanten som nøye overveide faktautsagn.

Om vi så leser Trump med litt velvilje, er da hovedpoenget hans objektivt sett galt eller urimelig – helt uten substans – slik Twitter/CNN hevder? New York Times skrev for eksempel i 2012 om den om den tiltakende trenden med å stemme via post:

“The trend will probably result in more uncounted votes, and it increases the potential for fraud. While fraud in voting by mail is far less common than innocent errors, it is vastly more prevalent than the in-person voting fraud that has attracted far more attention, election administrators say.”

Det virker som man med en viss rimelighet kan stille spørsmål ved poststemmesystemet, og i alle fall at det ikke er et gitt fasitsvar. Det virker dessuten intuitivt logisk at mulighetene for valgjuks øker når stemmesedlene skal sendes i posten. Om det var helt ukontroversielt ville vel flere land kunnet spare mye på å arrangere valgene sine slik? Og hvorfor er det så strengt når du er i valglokalet at du skal være alene bak forhenget? Å ivareta valgintegriteten og den enkeltes rett til å foreta et selvstendig og individuelt valg holdes høyt med god grunn. Å sende stemmesedler til millioner av mennesker som ikke har stemt før kan umulig være uten risiko for både uønsket påvirkning eller en viss sjanse for juks og manipulering underveis. Det norske valglovutvalget anbefaler f eks ikke en gang elektroniske valg med dagens teknologi (se NOU 2020:6 og pressemelding) for å bevare tilliten til valgsystemet. Man skulle tro et kryptert elektronisk valg var mer robust enn at alle velgere la sine stemmer i konvolutt og rød postkasse på ulike gatehjørner over natten. De selvutnevnte faktasjekkerne fastslår derimot at dette er usubstansiert og galt. Eller kanskje: dette skal man ikke mene.

En tredje ting er, av alt det rare presidenten har ytret på Twitter (som de konspiratoriske antydningene om at tidligere kongressmann, nå programleder, Joe Scarborough, har drept sin kontorassistent for tjue år siden), at Twitter velger dette å introdusere faktasjekkene sine med. Det er nesten uforståelig.

Ikke hadde de faktasjekket sin egen faktasjekk heller.

Twitters oppdaterte faktasjekk

Det er litt flaut når medieselskap utnevner seg selv til objektive overdommere, for så å være høyst selektive på hva og hvem de faktasjekker, og på toppen av det hele klarer å introdusere helt nye feil i selve faktasjekken.

Hvem vokter vokterne?

Man bør være skeptisk til disse overdommerne av prinsipp. Som mediekonsumenter kan vi gjøre lite annet enn å vurdere informasjonen og faktasjekkernes troverdighet selv. De bør ha renere faktarulleblad enn de fleste. Et absolutt minimum bør være at faktasjekkeren har opparbeidet et visst ry som nøytral og faktaorientert over tid. Det er en posisjon Twitter selv er langt fra å være i, og sannhetsvitnet CNN tåler heller ikke lengre opphold i solen.

Det virker som det er en tiltakende tendens for store (amerikanske) bedrifter å ta mer ansvar for hvilke narrativ vi i saueflokken blir eksponert for. Nylig nektet Amazon (som ellers selger det meste av vrøvl som kan formuleres) en forfatter å selge en bok som var kritisk til håndteringen av koronasituasjonen. De bedyret raskt (etter kritikk, naturligvis) at dette var en høyst beklagelig feil og rutinesvikt, og har lovet å selge boken likevel. Bare merkelig at feilene alltid synes å skje i retning av den mest samstemte og ektefølte brekingen. Kanskje er forfatteren helt på jordet? Mange vil nok foretrekke å få vurdere slikt selv.

YouTube gjorde det samme med en lege i California med norske aner for en måned siden. Dr Erickson uttalte seg om koronasituasjonen på en pressekonferanse til lokale medier, og var uenig i amerikansk policy basert på egen praksis og egne funn (han gjorde rett nok noen grove feil i håndteringen av statistikken han brukte, men hovedbudskapet var likevel ikke helt urimelig). Igjen: ingen skal visst tenke annerledes om akkurat dette temaet, eller i alle fall ikke påvirke andre til å tenke annerledes. Vi var jo så enige der en stund!

Får vi bedre beslutninger når alle tenker likt og kritiske spørsmål gjemmes bort? Neppe. Private bedrifter må få vurdere så mye de vil om hva de vil på egne plattformer. Vi andre får i tur vurdere om de opptrer klokt, og om vi vil fortsette å bruke tjenestene deres.

Twitter gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å påta seg en slik rolle. Det er skilpadder hele veien ned.

Relevant oppdatering 29.06
5 10 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments