Foto: Privat
Jeg er en antirasist. Jeg er en individualist. Og jeg er liberal. Jeg ser dessverre få antirasister i gatene, men veldig mange falske mennesker. Mennesker som lyver for seg selv, og andre.
Mennesker som roper om urett når alle andre gjør det. Mennesker som kjeder seg på grunn av Corona. Mennesker som er veldig opptatt av å vise at de er gode – slik at de får flere likes på Facebook. Antirasisme er ikke å gå i tog. Antirasisme er ikke å holde skilt. Antirasisme er ikke å smile ekstra til innvandrere for å få bedre samvittighet.
Antirasisme er å gi samme mulighet til Floyd som til Ole. Snakker du om “hvithet”? Da er du en del av problemet. Akkurat som de som snakker nedsettende om “svarthet”. Du hjelper idiotene ved å bruke deres gruppeinndeling. Antirasister definerer ikke verden i svart, brun, gul eller hvit.
Jeg er gift med en førstegenerasjonsinnvandrer, en vakker og snill dame fra Indonesia. Sammen har vi en sønn. Han er blandingsbarn, eller hva enn slags politisk korrekt uttrykk demagogene krever man bruker i dag. Han hører ikke helt til i noen av leirene, og det er bra! Han er et individ, ikke en rase eller etnisitet.
Jeg er lei av alle som sier han er skyldig fordi han er dels hvit, eller et offer fordi han er dels mørk. Han er Thomas. Verken mer eller mindre.
