Tegning

De virkelige bolighaiene

(Klikk for større bilde!)

De små fordyrende faktorene til at boligene er så dyre, er de mange statlige kravene som finnes på boligene.

Noen eksempler: Kravene til isolasjonstykkelse er doblet siden 90-tallet, kravet om overflatebehandling er skjerpet, det samme gjelder vindsperre, tredoblet kravet til isopor i gulv og radonduk har fordyret, krav om fagbrev, oppdateringer, våtromskurs og utforming av baderom og VSS har fordyret badet. Krav om balansert ventilasjon, skjerpede krav om utforming i elektriske forskrifter og normer, blant annet krav til antall stikkontakter, krav om utvendig målerskap, komfyrvakt, seriekoblet brannalarm, nattsenking på varme, nye energikrav og mange andre ting har doblet elektrikerregningen.

Siden 2015 er det i utgangspunktet også krav om svingradius for leiligheter over 50 kvm, som betyr at om du ønsker en leilighet som ikke er for stor vil du bli nødt til å måtte ha stort bad og soverom med mindre stue selv om du ellers ville prioritert annerledes. Mon tro hva det gjør med planløsningene til folk.

Man har dessuten strenge sonereguleringer i byene, både hvilke områder som skal reguleres til utleie, boliger og næringsvirksomhet og i utformingen av bygningsmassene. Høyhus er i praksis så godt som tilnærmet forbudt i Norge, for eksempel. Store deler av den forfalne bygningsmassen i Oslo er vernet, strandsonene er svært regulerte i Norge og det er boplikt i mange utkantkommuner.

Mange bønder får tilbudt flotte priser på gårdene sine, men staten sier nei – jordbruksområder er nemlig prisregulerte. Noen jordbruk blir i tillegg ikke solgt på grunn av strenge jordbruksreguleringer til hva jorda kan brukes til. Flere glimrende boligprosjekter blir aldri realisert fordi privat veibygging er ulovlig i Norge og staten er treg som lim til å bygge ut veier.

Det er også en tanke bak TEK-kravene om varighet og gjenbrukbarhet. Dette vil si at man ikke bare bygger for seg selv i dag, men for seg selv som gammel og for kommende generasjoner. Derav enorme krav om tilgjengelighet i rullestol (for eksempel skal det være nok plass til å snu i hvert et rom med den), brannsikkerhet, materialkvaliteter, energibruk og så videre.

For å sikre at disse kravene blir fulgt må utførende ha ansvarsrett, som er delt opp i 1-3 og går på erfaring og kunnskap. Hva gjelder enebolig og hytte er det klasse 1, for boligblokker klasse 2, og for sykehus og flyplasser er det klasse 3. Den som utfører jobben må altså ha ansvarsklasse passende jobben. Firmaer har helst sentral godkjenning, altså dokumenterer man til DIBK at de ansatte har den skoleringen og erfaringen som kreves av reglene. Man må altså ha minimum klasse 1 som privatperson.

Når det kommer til lafting er dette ok for fritidshus, men for bolig er det andre energikrav. Disse sier ingenting om isolasjon og vinduer, men går på samlet energibruk. Dersom du hører om x cm isolasjon er dette basert på preaksepterte ytelser, altså en liste over løsninger som er godkjent av DIBK.

Høye boligpriser kan også forårsakes av plan- og reguleringsprosessene i kommunene, som ofte både tar lang tid og kan være uforutsigbare. Dette medfører høy risiko og høye kostnader, som særlig rammer små og mellomstore boligutviklere, og bidrar til en svekkelse av en velfungerende konkurranse. I tillegg er tilgangen på boligtomter ofte mangelfull, hvilket er en sterk faktor bak høye boligpriser.

For å toppe det hele lider Norge av ingeniørmangel, som det har vært hevdet ganske lenge, som trolig er en konsekvens av at tekniske krav og forskrifter er så detaljerte at de generer et noe unødvendig behov for ingeniørtjenester. Billig blir det i hvert fall ikke når alle ingeniørene skal ha 1500,- timen for å utarbeide prosjekteringsunderlag og grensesnittmatriser.

Det er ikke rart det er dyrt å bo i Norge.

4.3 19 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments