Nyheter

USAs gjeldskrise: statsgjelden like stor som økonomien

Den amerikanske gjeldskrisen var allerede et faktum før pandemien. En ny rapport fra Congressional Budget Office (CBO) viser at det føderale budsjettunderskuddet har flerdoblet seg i 2020. Dette presser statsgjelden opp til lignende nivåer som under andre verdenskrig.  

Foto: Pikist

CBO estimerer at USAs føderale budsjettunderskudd – gapet mellom statens skatteinntekter og statens utgifter – vil overstige 3,000 milliarder dollar i 2020. Dette er over tre ganger større enn det forrige rekordunderskuddet i 2019 på 1,000 milliarder dollar.

For å sette dette i perspektiv: budsjettunderskuddet for juni måned alene var større enn hvert årlige budsjettunderskudd under George W. Bush-administrasjonen. Amerikanske myndigheter låner nå to dollar for hver dollar de bruker, etter at Kongressen vedtok en stor krisepakke i mars for å dempe virkningene av korona og nedstigningspolitikken – i form av bedriftsstøtte, utvidet arbeidsledighetstrygd og en stimulussjekk på $1,200.

Budsjettunderskuddet tynger USAs allerede massive nasjonale gjeldsbyrde, som har økt kontinuerlig i to tiår. USA befinner seg i en økonomisk gjeldssituasjon de ikke har sett siden andre verdenskrig. Den nasjonale gjelden i 2020 er på 98 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, eller 19,000 milliarder dollar.  

Verre enn det virker

Til tross at den økonomiske aktiviteten og skatteinntektene forventes å ta seg opp til normale nivåer etter pandemien, estimerer CBO at statsgjelden vil fortsette å øke over de neste tiårene. Innen 2030 er statsgjelden estimert å være på 109 prosent av BNP. Dette skyldes primært en kraftig økning i kommende pensjonsutgifter, samt utgifter til de offentlige helseprogrammene Medicare og Medicaid. CBO har fastslått at disse tre bjelkene i den amerikanse velferdsstaten – Social Security, Medicare og Medicaid – ikke er bærekraftige. Innen 2035, vil ikke disse programmene klare å dekke de fulle kostnadene de er forpliktet til.

Endringer i gjeldsestimatet fra mars til september. Foto: Congressional Budget Office

Den reelle gjeldskrisen er imidlertid enda større, da den “nasjonale gjelden”, kun omfavner føderale myndigheters gjeld, og ikke gjelden til USAs delstater og andre lokale myndigheter, som også har nådd rekordhøye nivåer.

Størrelsen på statsgjelden, som beskrevet ovenfor, inkluderer kun den føderale gjelden som direkte “eies av befolkningen”, som regel i form av statsobligasjoner. Kina eier riktignok mesteparten av denne gjelden. Dette inkluderer derimot ikke såkalt mellomstatlig gjeld, som føderale myndigheter har pådratt seg gjennom lån fra overskuddet til andre statlige etater eller gjeld tatt opp med sikkerhet i andre deler av statsapparatet.

Mellomstatlig gjeld står for 22 prosent av den totale føderale gjelden på 26,000 milliarder dollar, noe som er langt over landets BNP på 19,000 milliarder dollar. Når man medregner den totale føderale gjelden, blir Social Security – eller pensjonssystemet/folketrygden – den største kreditoren til amerikanske myndigheter. Det lover ikke akkurat godt for USAs aldrende befolkning.

Statsgjeld, den langsomme trykkokeren

USA gjennomgår allerede en langsom gjeldsepidemi, som har blitt forsterket under koronakrisen. Det er et velkjent økonomisk faktum at statsgjeld konkurrerer med og presser ut privat kapital, noe som reduserer investeringer og produktivitetsvekst i markedet.

Det er viktig å huske på at statsgjeld ikke er en abstrakt størrelse, men reelle kostnader som veltes på nåværende og fremtidige borgere. Amerikanske myndigheter betaler allerede nesten 10 prosent av totale utgifter i renter på gjelden, en utgiftspost som vil øke skarpt i samsvar med økt gjeld.

Statsgjelden driver frem en ekspansiv pengepolitikk som reduserer verdien av befolkningens penger. Amerikanske arbeidere har riktignok forbedret sin materielle levestandard grunnet teknologisk utvikling, innovasjon, produktivitetsvekst og handel, men de knapt hatt reell lønnsøkning siden finanskrisen i 2008. Til tross for at økonomer slår seg på brystet med at inflasjonen har holdt seg lav, har kjøpekraften til amerikanske lønnsmottakere stagnert.

På et kollektivt plan har USA sett flere byer som har gått konkurs; Detroit ble i 2013 den største amerikanske byen til å erklære seg konkurs, men den gamle motorstaden er langt fra den eneste. Siden 2010, har 36 amerikanske byer formelt blitt erklært konkurs, etter at de ikke klarte å betale gjeldsforpliktelsene sine.

Jeg mener likevel at USA sannsynligvis vil unngå en kollaps i pengeverdien, så fremt landet opprettholder politisk stabilitet. Grunnen er at dollaren er verdens reservevaluta. Mesteparten av verdens gjeld skyldes i nettopp dollar, noe som opprettholder etterspørselen etter og verdien av valutaen.

Den politiske stabiliteten avhenger imidlertid av at politikerne fra begge partier utviser budsjettdisiplin og gjennomfører tøffe reformer. For øyeblikket virker dette håpløst. Trump lovet å fikse USAs gjeldskrise i sin første periode, men han har vært en ivrig tilhenger av økte statlige utgifter i fire år – lenge før Kongressen vedtok massive krisepakker. Biden kritiserer derimot Trump og republikanerne for å ikke bruke mer penger. Han lover dessuten flere tusen milliarder til nye, store statlige programmer, blant annet til en såkalt Green New Deal.

Det er sjeldent man kan finne trøst i Keynes, men han var inne på noe da han i sin tid skrev at i det lange løp er vi døde alle sammen… Det er bare synd at noen også må leve for å fortelle historien.

5 6 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments