I underkant av 100 liberalister har tatt turen til kanonhallen på Løren i Oslo for å delta på Liberalistenes landsmøte. Dette er det ferske partiets sjette landsmøte. Debatten og avstemningen om programforslaget er i full gang og det voteres på løpende bånd.
Etter innledende formaliteter og budsjettgjennomgang, åpnet dagen med taler fra Libung-leder Benjamin Bringsås, partiets leder Arnt Rune Flekstad og nestleder Kjell Bakke.
Flekstad talte om veien fra en håndfull idealister til en profesjonell organisasjon; Bringsås om at individet, så vel som partiet, skaper sin egen fremtid; Bakke om tatoveringen sin, et skjold med påskriften «Liberal Army” han tok da han var tjue.
– Vi er et mangfoldig parti bestående av konservative, sosialliberale og ulike filosofiske retninger. Vi kan tidvis gå oss vill i interne diskusjoner, men vi holder sammen fordi vi har et felles mål: en mindre stat og mer frihet, sa Bringsås fra talerstolen.
Stemningen er med andre ord god i forkant av debatten rundt og gjennomgangen av den politiske virksomheten.
Det er 73 stemmeberettigede medlemmer i salen. Første punkt var votering av vedtekter, som kreves 2/3 del flertall for å endre. Det var innsendt ti vedteksforslag, for det meste var rene formaliteter om partivirksomhet, som stort sett ble enstemmig vedtatt. Et benkeforslag om en navneendring fra «partiprogram” til et ”visjonsdokument” ble også raskt vedtatt.
Politisk debatt: oljefond, sykelønn, samlivsformer og barnebidrag
Engasjementet blant deltakerne tok seg betydelig opp under diskusjonen om partiets programforslag. Programkomiteen presenterte et helt nytt stortingsprogram og det var over 100 innsendte endringsforslag. Det krever kun simpelt flertall for å få programforslag vedtatt, og det ble foretatt voteringer på løpende bånd.
Roald Ribe presenterte programkomiteens stortingsprogram. Han beskrev programmet som «en realistisk, men mest mulig liberalistisk, politikk for de fire neste årene.» Roald Ribe presenterte en «skritt-for-skritt” strategi, der partiet skal snakke mer om konkrete løsningsalternativer fremfor hva partiet anser som et fremtidig idealsamfunn. Ribe erkjenner at en del medlemmer trolig vil være kritisk til at programmet ikke går langt nok, men forsvarte en tog-modell, der programmet skal vise den første holdeplassen partiet vil ta landet.
Den første livlige diskusjonen oppsto rundt endringsforslaget mot programkomiteens forslag om å øremerke 10 prosent av oljefondets bevilgninger til frivillige organisasjoner. Endringsforslaget ble sendt inn av Arild Hystad som mente forslaget ville øke statens omfang.
Bent Johan Mosfjell argumenterte også mot forslaget. Han påpekt at pensjonsfondet er essensielt for å omlegge dagens pensjonssystem, fra et system som betales fortløpende med skatter og avgifter til et privatisert sparesystem. Dette vil være en meget dyr prosess, påpeker Mosfjell, og oljefondet bør derfor ikke brukes til andre formål.
Det ble jevnt, men endringsforslaget ble vedtatt med tre stemmer overvekt, og dermed vil ikke Liberalistene gå inn for å øremerke en andel av oljefondet til frivillige organisasjoner.
Verdiliberaleren Mosfjell (som også er redaktør i denne nettavisen) sto bak et forslag om å endre ordlyden i programmet som omhandlet viktigheten av kjernefamilien til en «moderne tekst» om frivillige samlivsformer. Endringen ble vedtatt med visse endringer i formuleringene.
Et annet forslag som ble vedtatt var programkomiteens forslag om såkalt «juridisk abort». Dette innebærer at barnefaren kan frasi seg økonomisk ansvar for barnet i løpet av de første ukene av en graviditet. Et motsforslag ble fremmet, og argumentene fra talerstolen var blant annet at juridisk abort vil føre til mer offentlig ytelser. Libungs taler presiserte at juridisk abort kun dreide seg om ikke-planlagte graviditeter eller hvis moren skjuler egen graviditet – noe som må bevises i en rettsal.
Liberalistene er derfor eneste norske parti som går inn for juridisk abort, til tross for noe intern motstand.
Liberalistisk Ungdom sto for diverse friske forslag som tydeligvis ble for ytterliggående for moderpartiet. Libung foreslo blant annet at sykelønnen skulle reduseres til 50 prosent av opprinnelig lønn. Begrunnelsen var at dette ville stimulere til arbeid og at sykefravær aldri skal lønne seg økonomisk. Det ble påpekt at dersom man skal senke arbeidsgiveravgiften, som partiet ønsker, må man kutte tilsvarende i utgiftssiden.
Roald Ribe påpekte at partiet diskuterer politikk for de neste fire årene. Han var derfor mot forslaget fordi det gikk for langt over en for kort periode, og mente dette ville «frastøte velgere og dermed partiets mulighet til å få innflytelse».
– Hvis vi ikke vedtar en større reduksjon i sykelønnen, vil vi fremstå som uærlige pragmatikere som forsøket å vinne velgere på en populistisk politikk”, sa Libungs Andreas Kristiansen i sin replikk.
Forslaget om å halvere sykelønnen ble ikke vedtatt.
Ordstyrer påpeker at salen må stole på programkomiteen og ikke begå flisespikkeri. Den første timen hadde landsmøtet kommet gjennom 10 prosent av forslagene.
Før den pågående pausen, 14.30, hadde landsmøtet rukket å votere på 25 forslag. I overkant av 80 forslag skal stemmes over i løpet av de neste timene. Det blir også trolig ny ledelse i partiet. Det blir med andre ord en spennende dag.
Liberaleren er en partiuavhengig nettavis. Artikkelforfatteren har ingen tilknytning til Liberalistene.
