Flyselskapet Wizz Air er i hardt vær etter at konsernsjef József Váradi fortalte pressen at det er uaktuelt å inngå tariffavtaler med fagforeninger. Det har satt sinnene i kok hos LO og Flygerforbundet, som sier at selskapet må forholde seg til norske spilleregler og vise sosialt ansvar.
Wizz Air starter med innlands flyvninger fra 5. november, og har foreløpig satt opp daglige ruter tur/retur fra Oslo til Trondheim, Tromsø og Bergen. Prisene starter på 169 kr for én billett, men skal du ha med håndbaggasje på normal størrelse må du betale 291 kr. For 291 kr får du i tillegg lov til å sjekke inn én baggasje og velge hvor du skal sitte. Ifølge Wizz Air så er selskapet nødt til å betale i henhold til gjeldende markedsforhold for å kunne ha ansatte, men mange er bekymret for at forretningsmodellen til selskapet vil by på dårlige betingelser for de ansatte.
Bred enighet om trepartssamarbeidet
Statsminister Erna Solberg uttalte under dagens spørretime i Stortinget at hun støtter boikott av Wizz Air, og at hun aldri har fløyet med Ryanair på grunn av uryddige arbeidsforhold. Det ble også konkludert med at Wizz Air etter norsk lov ikke kan nekte de ansatte å fagorganisere seg. I Norge er det bred enighet om trepartssamarbeidet, og det er derfor svært kontroversielt at et selskap som skal operere i Norge uttaler at de ikke vil inngå tariffavtaler med fagforeninger. Historisk har organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet vært høy, og sammenliknet med andre land utenfor Norden er den fortsatt svært høy. I de siste årene har organisasjonsgraden blant arbeidstakerne falt, og i følge NHO er det bransjene som tradisjonelt har hatt lav organisasjonsgrad som nå vokser.
Det norske arbeidslivet har mange fordeler med sin kultur for samarbeid og en relativt flat organisasjonsstruktur. Dette ses blant annet i god håndtering av konflikter, høy stabilitet, lønnsomhet og ikke minst god dialog med utveksling av ideer og kunnskap gjennom hierarkiet. Flat struktur sørger også for at ansatte får mer frihet, men kan virke hemmende på innovasjon for land med nasjonalkulturelle verdier slik som unngåelse av usikkerhet og kollektivisme.
Markedsmekanismer og fagorganiserte
Maktfordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har svært mange fordeler sammenlignet med et spisst hierarki hvor ansatte må ta til takke med sjefenes bestemmelser. Spesielt i oppgangstider hvor bedriften tjener mye penger er det naturlig at ansatte ber om en lønnsjustering som samsvarer med bedriftens økende inntekter. Men vil fagorganiserte godta en tilsvarende lønnsnedgang i nedgangstider som det de krevde av lønnsøkning i oppgangstider? Fagforbund har allerede vist at de er villige til å ta ut fagorganiserte i streik under en økonomisk krise som COVID-19 skaper, samtidig som mange næringer har hatt null lønnsøkning. Denne uviljen til å tilpasse seg markedssituasjonen burde skremme de fleste som forstår økonomi, og vil sannsynligvis ha store konsekvenser for små aktører som skulle bli rammet i en etableringsfase.
I motsetning til SAS og Norwegian er Wizz Air supereffektive kostnadsmessig, og har ifølge E24 klart seg bra gjennom den økonomiske krisen. Diskusjonen som nå foregår i forbindelse med at Wizz Air skal begynne å fly i Norge er viktig på flere måter. For det første får mange en påminnelse om at arbeidstakeres rettigheter i Norge står i en særstilling sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Dette har sine fordeler men også ulemper og vi vet samtidig at de færreste europeiske land, som vi gjerne sammenligner oss med og gladelig besøker som turister, kan måle seg med Norge når det kommer til arbeideres rettigheter. For det andre vil vi kunne få oppleve hvordan en aktør som er veldig markedsdrevet kan løse problemstillinger som mindre markedsdrevende aktører kan. Dette kan for eksempel gjelde innovasjon, finansieringsmetoder o.l.
Jeg ønsker Wizz Air lykke til i Norge, og håper ikke selskapet snur i døra grunnet det de kanskje anser som dårlige betingelser for drift under dagens markedssituasjon.
