Kommentar

Ja til Wizz Air, nei til fagforeninger

Flyselskapet Wizz Airs etablering i Norge blir møtt med kjent proteksjonisme, nasjonalisme og korporativ pluralisme. Wizz Air burde få etablere seg i Norge uten offentlig intervensjon.

I forrige uke støttet Høyre-statsminister Erna Solberg boikott i Stortingets spørretime (1) og Ap-leder Jonas Gahr Støre poserte på en SAS-flyvning fra Stavanger til Oslo (2). Samme toner er å høre fra bestyrende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim og Ap-nestleder Hadia Tajik, som karakteriserer Wizz Air som henholdsvis «fremmed» og «arbeidstagerfiendtlig» (3). Det bør ikke overraske noen, og er derfor desto mer problematisk. 

Wizz Airs toppsjef, József Váradi, er en meget uttalt motstander av fagforeninger. Han mener – i likhet med undertegnede – at fagforeninger bidrar til ineffektivitet (4) og at norske politikeres reaksjoner på Wizz Airs etablering i Norge er nasjonalistisk og proteksjonistisk (5). «Se på alle flyselskapene som er blitt okkupert av fagforeninger, de er alle på konkursens rand», sa han til Dagens Næringsliv, samtidig som han påpeker at Wizz Air konkurrerer om de samme arbeidstakerne som andre flyselskaper, og følgelig må tilby markedslønn og konkurransedyktige betingelser (6). Det er ikke til å komme utenom at han har et poeng. 

Wizz-sjef József Váradi. Foto: Wizz.

Siden starten av Covid-19-pandemien har den norske stat stilt med lånegaranti for både SAS og Norwegian og betalt for å opprettholde enkelte ruter. Både den danske og den svenske stat har gått enda lengre, og har sammenlagt gitt SAS statsstøtte på 11 milliarder svenske kroner (7). På samme tid har SAS og Norwegian unnlatt å utbetale utallige refusjoner til kunder som har fått kansellert sine reiser, og risikerer nå bøter fra Luftfartstilsynet (8). 

Det statsvitenskapelige begrepet «korporativ pluralisme» beskriver når interesseorganisasjoners samvirke med offentlige myndigheter systematiseres. I Norge er et slikt samvirke mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og staten institusjonalisert i det såkalte trepartssamarbeidet. I dette tilfellet har fagforeningenes omfattende påvirkning – dessverre – resultert i at landets største partier på både borgerlig og sosialistisk side forsvarer dem og deres proteksjonisme. 

Det er bred enighet blant økonomer om at proteksjonisme er skadelig for vekst og velstand, både for det enkelte land og globalt. Derfor er det underlig at selv Høyre tilsynelatende ikke forstår at ved å skjerme noen arbeidsplasser, skader man definitivt potensialet for andre. Som «borgerlig» burde man målbære frihandel fremfor proteksjonisme, nasjonalisme og korporativ pluralisme. 

Som liberalist mener jeg:

  • Wizz Air bør få etablere seg i Norge uten offentlig intervensjon,
  • alle taper på proteksjonisme og nasjonalisme,
  • og korporativ pluralisme er et onde som begrenser det frie marked.

For øvrig anbefaler jeg å lese Dagens Næringslivs intervju med József Váradi i sin helhet her.

Mest lest

Arrangementer