#, Bakgrunn

Delingsøkonomi på en – to – tre!

For fem år siden var ordet “delingsøkonomi” på alles lepper og var du ikke tilhenger av det, da var du bakstreversk og gammeldags. Men snart begynte aktørene i denne sektoren å utfordre eksisterende næringsvirksomhet. Da satt politikerne foten ned, innførte restriksjoner, forbud og straff, samtidig som de smilte og sa at “delingsøkonomi er fremtiden”.

Delingsøkonomien bidrar til verdiskapning og god ressursutnytting ved å gjøre det billig og enkelt å leie. Foto: tejipta

Etter at hypen har lagt seg kan vi i ro og mak se hva denne megatrenden har brakt med seg, og hva som kan sette varig preg på fremtiden. En fornuftig start vil være å definere hva delingsøkonomi er. Det regjeringsoppnevnte Delingsøkonomiutvalget slo fast at det ikke dreier seg om deling i ordets egentlige forstand. For selv om slik deling forekommer, at søsken, naboer eller klubbkamerater låner ting til hverandre, er delingsøkonomien preget vel så mye av det siste ordet; økonomi.

Hva er delingsøkonomi og hvordan fungerer det?

Det har ikke alltid vært så greit å være Uber-sjåfør

Hovedidéen er kommersiell bruk av eksisterende, underutnyttede ressurser, formidlet gjennom ny teknologi som mobiltelefonapper, samt mekanismer for å øke tilliten mellom aktørene. Huset ditt står tomt når du er på ferie, hytta di står tom når du er hjemme, bilen din står stille 23 timer i døgnet. En drill blir gjennomsnittlig brukt 7 minutter i løpet av sin levetid. Og hva er egentlig brukstiden på de fleste hageredskaper, speilreflekskameraer, campingvogner, jordfresere eller karnevalskostymet ditt? Alt dette er kapitalvarer som kan brukes av andre. Den som bruker gjenstanden mest, kjøper den, og andre kan leie den av deg i stedet for å kjøpe en selv. Eller det er den som har plass som kjøper en tilhenger, og den som bor i bygård med vanskelige parkeringsforhold kan leie den når han trenger den. En siste variant av ubrukte ressurser er din tid. Den kan du leie ut som sjåfør, barnevakt eller hundepasser. Økonomien i dette ligger i at tingene blir brukt mer eller ledig tid blir utnyttet, og at transaksjonskostnaden er overkommelig. Det er her appene kommer inn.

Derfor kjører jeg med Uber


De fleste delingsøkonomiaktiviteter skjer gjennom en formidler som på sitt nettsted eller sin app kobler brukere sammen, garanterer for identitet og historikk og forsikrer gjenstanden som leies ut. I tilfellet Nabobil.no opereres en mekanisme inn i bilens datasystem, slik at kundene kan låse opp bilen med sin mobiltelefon. Har bileieren satt sin profil på “Autoaksept”, kan bilen bestilles, hentes og leveres igjen mens eieren sover. I tilfellet AirBnB kan utleiere bli “superhost” basert på et større antall transaksjoner med høy karakter, og kort reaksjonstid. Slik kan en leietager være rimelig trygg på at kvaliteten er god; 100 godkjente utleieforhold og gjennomsnittskarakter på 4,99 borger for at du får det som presenteres i annonsen. I tilfellet Uber så ser man bilde, navn og rating på sjåføren, som på sin side ser tilsvarende på kunden. Faller gjennomsnittskarakteren under et visst nivå, får sjåføren advarsel, og om situasjonen ikke bedres, blir det midlertidig eller permanent utkobling. Tilsvarende vil en kunde oppleve at appen plutselig ikke lenger virker, om han har vært atal eller spydd i bilen på forrige tur. På denne måten lukes både dårlige sjåfører og kunder ut, og alle har incitament til å oppføre seg bra, eller endog enda bedre. Betaling skjer via kredittkortet kunden har lagt inn i appen, og brukerstøtten tar seg av inkasso og ubehageligheter. Mot dette tar de et gebyr, som typisk varierer mellom 5% og 25%

Tillit er nøkkelen til delingsøkonomien

Utleie har det vært før, men med den nye teknologien leies det ut flere ting, og for kortere tidsperioder. Helgeleie av leiligheten når du besøker mormor på landet eller timesutleie av din bil mens du er på jobben. Tingene blir brukt mer, og siden få kapitalvarer slites ut, er det en nettogevinst som i de fleste tilfeller overgår omkostningene til gebyrer samt plunder og heft. Dette er også god ressursøkonomi, som for dem som er opptatt av det også er bra for miljøet. Videre er det et element av voksenopplæring, man blir vant til å leie ut, og å leie. Desto vanligere det blir, desto mer naturlig blir det å laste ned Hygglo-appen når man trenger en drill, i stedet for å kjøpe noe billig skrot på Biltema, som man bruker en gang og som tar opp plass i boden i 10 år før man kaster det fullt brukbart. Et sentralt element i konseptet delingsøkonomi er likevel at det dreier seg om kapitalvarer man likevel ville ha kjøpt. Hvis man kjøper en ting kun med formål utleie, noen gjør det, men da er man næringsdrivende og ikke lenger en del av delingsøkonomien. Men man kjøper kanskje ting av noe høyere kvalitet; kjente varemerker med høyere pris, fordi den brukes mer. Et pluss er jo da også at eieren har glede av bedre komfort og kvalitetsfølelse i en Volvo enn i en Renault. Fremtiden i våre hender har argumentert for at det er greit å kjøpe julegaver, men kjøp dyre julegaver. Med samme logikk gir delingsøkonomien bedre miljø og ressursutnyttelse ved at drillen din ikke bare brukes mer, men at den også holder lenger.

Delingsambassadøren

Kjepper i hjulene fra konfliktsky politikere

Da delingsøkonomien slo gjennom etter 2015 kappes politikere om å skamrose den nye vinen. Men det varte ikke lenge før man trødde noen eksisterende næringer litt for nære, som ikke var sene om å bombardere politikerne med sine klagemål. Norges Taxiforbund gikk over alle støvleskafter og satt i gang med de reneste bøllemetoder, andre som NHO Reiseliv var litt mer stillfarne. I begge tilfeller lykkes de med å ødelegge for delingsøkonomien. Taxiforbundet kunne lene seg på noen utdaterte drosjereguleringer, og da en ny drosjelov omsider kom, fikk de grini seg til utsettelse på utsettelse med begrunnelsen om at man trengte mer forutsigbarhet i bransjen (SIC!). For hvilke politikere vil provosere noen næringsinteresser i et valgår? Og etter valget vinner kanskje partiene som stemte mot dereguleringen (AP, SV, SP, AKP, MDG) og blir kanskje med på Taxiforbundets evinnelige mas om omkamp. Hotellnæringen opplevde at antall rom til leie i byene ble mangedoblet gjennom AirBnB, og siden direktøren i NHO Reiseliv gjerne er avdanka Høyrepolitikere var det ikke vanskelig for å få gjennomslag: Full skatt på kortidsutleie (langtidsutleie er fremdeles skattefritt) samt maks 90 dager utleie per år for leiligheter. NHO og Taxiforbundet hadde jo mast om “like vilkår” i sin argumentasjon, men hvilket hotell har fått maks 90 dagers brukstid? Og hvilken sjåfør har fått kleppet skiltene og inndratt sertifikatet for å bringe folk trygt hjem? Like vilkår – jommen sa jeg smør!

Vi som deler

Erfaringen er altså at eksisterende næringer får privilegier av politikerne på bekostning av nye næringer.

Bilutleie ble liberalisert rundt århundreskiftet, og enn så lenge har man ikke hørt angrep fra bransjeforeningen mot privat bilutleie. Men vær obs, de lurer bak neste hjørne. Utleie av private ting er ennå ikke blitt regulert, fordi det knapt finnes noen kommersielle interesser i dette markedet. Men Rover, som administrerer pass av hunder vil nok snart få kennelindustrien på nakken. Så pass på! Selv har jeg leid ut båten min gjennom BoatFlex med god erfaring. Men da AirBnB innførte det nye konseptet “Opplevelser”, der man kunne ta med turister med på egen hobby, var jeg ikke sen om å melde meg på: Øyhopping i Mandalsskjærgården med besøk på fyret! En fantastisk opplevelse for dem som kommer med bil og som ikke har eller kjenner noen med båt.

Men det skulle ikke gå lang tid før jeg fikk vite at dette var strengt ulovlig. Jeg måtte nemlig ha kystskippereksamen for å kunne ta med betalende passajserer, som innebærer Ta-ta-ta-tam! 150 timer med teori! Så måtte jeg ha redningsflåte, og jeg måtte ha vester med dobbel oppdrift, brannslukningsapparat, VHS-radio og doble fustasjeopphengsforkoblinger. Signalet fra myndighetene er klart: Her skal vi ikke ha noe spontan verdiskapning overhodet! Men vent litt, hei, se her var det en liten unntaksbestemmelse: Hvis jeg skaffer meg en loppe på 14 fot, da kan jeg ta med meg betalende passasjerer. Men min påkosteded 20-foter må ligge pent fortøyd ved brygga.

Konsekvensene av en strengt regulert delingsøkonomi

Generelt er mesteparten av delingsøkonomien som er knyttet til arbeid strengt regulert, byråkratisert og vanskeliggjort. Noe av det vakre med denne teknologien er den spontane muligheten til å prøve å selge sin kompetanse eller erfaring. Men å ta betaling for å lære andre å kjøre er bil eller motorsykkel er strengt forbudt. Å kjøre dem hjem også. Eller med båt. Det er bare å vente på at man må ha veterinærattest for å passe bikkja til naboen. Å selge vafler fra vinduet sitt må man ikke finne på, for da kommer mattilsynet, politiet, tollvesenet, etikkrådet og senter for tverrfaglige kjønnsstudier for fulle sirener! Det skal ikke være mulig å leie ut sin arbeidskraft. Man må ha lisenser, løyver og sertifikater for alt. Har du lastebilsertifikat sa du? Ja da kan du kjøre lastebil. Men du kan ikke ta penger for det. For da trenger du YRKESSJÅFØRKOMPETANSE – som krever 115 timer med Ta-ta-ta-tam! Teori! – som må fornyes hvert femte år.

Delingsøkonomiutvalget kom med en rekke anbefalinger da de leverte sin innstilling. For eksempel hadde de funnet ut at man kunne droppe løyve for drosjevirksomhet, og fjerne krav om taksameter, siden de fleste byer i verden har avskaffet dette til fordel for appbaserte avregninger. Men de foreslo også at det skulle bli skatt på leilighetsutleie. Fordi de mente at man var sin egen stuepike når man leier ut, og siden arbeid beskattes hardt og nådeløst, måtte man beskatte den i delingsøkonomien også. Så langt er forslaget om beskatningen det eneste forslaget fra delingsøkonomiutvalget som er blitt praktiske politikk.

Kravet om maks 90 dages korttidsutleie ble fremstilt som beskyttelse av naboene mot hotelleiligheter. Men borettslagene eller sameiene står jo fritt til selv å innføre slike begrensninger om beboerne skulle ønske det. Nasjonale restriksjoner blir dermed både unødvendig og firkantet. Noen steder vil kortiddsutleie kunne holdt liv i folketomme kvartaler. Og ja, du vil stadig se nye ansikter i oppgangen, men de japanske turistene på helgetur er faktisk med på å holde liv i den lokale kaféen. Og alle vet at det er ett forhold som trumfer alle andre hva gjelder å ødelegge et bomiljø. Og det er beboere som ikke betaler husleien selv. Men dette er ikke forbudt. Derimot er det subsidiert. Av dine skattepenger.

Et marked vil alltid gi et tilbud, og det er i alles
interesse at tilbyderne er så seriøse og motiverte som
mulig. Foto: OpenClipart-Vectors

Alle vet at når man forbyr en tjeneste og produkt, får du monsterversjonen av det samme i det svarte markedet. Når Uber ble mobbet ut av politiet og Norges Taxiforbund, spratt det opp spontane sider på nettet. Og her annonseres ikke bare transport, men også sprittaxi og svært billig røyk tilbys åpenlyst.

Et kjennetegn ved delingsøkonomien er at det er et lavterskeltilbud til folk som vil prøve seg med næringsutvikling – i det små. I utviklingsland kalles dette “barfotkapitalisme”, som blir fremhevet som ideal og subsidiert – fremdeles av dine skattepenger (U-hjelp). Men her i landet skal man ha løyver og sertifikater for nær sagt alle jobber, og det er umulig å starte spontant eller på hobbybasis. Det er en kjent sak at mange slike prosjekter etterhvert kan utvikle seg til større konvensjonelle virksomheter. Da er det jo synd man må kvele det i fødselen.

Vanskeliggjøring av selvstendig næringsdrift med utgangspunkt i ledige ressurser og tid gjør at de fleste dermed blir holdt utenfor, trygdet eller redusert til lønnsarbeidere, som fagggbevegelsen så generøst taler interessene til. Men LO har jo gått hardt ut mot delingsøkonomien. Man skal være ansatt, og arbeidsgiver skal bestemme arbeidstiden. Delingsøkonomien derimot er kapitalisme leksjon 1. Ikke for sprenglærde bokormer med teoretisk verdensanskuelse, men for den jevne Ola og Muhammed som kanskje er helt uinteressert i politikk og ideologi.

Delingsøkonomien er overlegen og vil bestå

Delingsøkonomien utfordrer sosialdemokratisk vanetenkning. “Vi må da ha regulering, vi kan jo ikke slippe alt fritt”. “Skatterapporteringen er jo ikke strømlinjeformet fra dag 1”, “folk må ha en lønn de kan leve av” og “arbeidsgiverne må holde av noe av lønnen til feriepenger, hvis ikke blir det jo sveltihjæl” osv. Vel, delingsøkonomien tilbyr spontan orden, fleksibilitet og sikkerhet. Det dummeste stedet man kan gjøre en kriminell handling, er i en Uber-drosje. Aldri har jeg hørt om en konflikt om Uber-regningen som er 100% sporbar. Derimot har de tradisjonelle næringer store problemer: Oslo Taxi tok skattesnyteri til industrielt nivå for få år siden. Googler du “overgrep” og “taxi” får du en liste så lang som et vondt år. Og selv om drosjene har fått monopol, har de klart å rote det såpass til at de likevel tjener dårligere enn Ubersjåførene.

Delingsøkonomien er ikke noe nytt, men ny teknologi og organisasjonsformer har forløst dets fulle potensial. I et land hvor alt er regulert, vil særinteresser, politikere og byråkrater gjøre det vanskelig og sette kraftig bremser på denne positive utviklingen. Men de klarer ikke å stoppe tidevannet. Selv ikke i den siste sovjetstat.

5 8 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments