Nyheter

EU har endelig bestemt hva dette er for noe

For en drøy uke siden fant vi fasiten på livets store spørsmål i en av universets mest byråkratiske institusjoner: Europaparlamentet. Dets medlemmer har stemt over regulering av matvarer i EU-området, som betyr at de har avgjort hvilke produkter som skal benevnes med hvilke begreper. Alle forslagene og hva som ble stemt over kan leses i vedtektsdokumentet på intet mindre enn 282 sider.

Forslag 165 (se side 168-170) handler om å klargjøre hvilke begreper med ordet “kjøtt” i seg som skal knyttes opp mot hvilke produkter. I klartekst: Hva er en biff? Hva er en pølse? Hva er en schnitzel? Hva er en hamburger? Den type spørsmål. Bakgrunnen for forslaget, er at det påstås å oppstå forvirrete forbrukere om de finner kjøttrelaterte begreper merket på produkter som aldri før har hatt puls.

Ja, for hva kan vel tenkelig være verre, om det så skulle skje, å få i seg en Falukorv av svinekjøtt og kalv når man egentlig var ute etter en soyasnabb? Eller en dæsj med linser når planen var Nasse-Nøff? Skrekk og gru!

Derimot var det noen av Europaparlamentets medlemmer som var svært kritiske til hele diskusjonen:

“I stedet for å ha en diskusjon om hva som er god politikk, blir vi bedt om å ta stilling til hva som er en pølse. Det latterliggjør hele landbrukspolitikken.”

– Fredrik Federley, svensk medlem av Europaparlamentet

Diskusjonen om EUs landbrukspolitikk dreier seg om enorme summer skattepenger. I EUs langtidsbudsjett for 2021–27 går hele 40 % av penga til landbruk.

Også andre som ikke hadde stemmerett, men som likevel er involvert i EU, valgte å uttale seg om rosinen i pølsa:

“Forbrukerne er på ingen måte forvirret av en soyabiff eller kikertbasert pølse, så lenge den tydelig er merket som vegetarianer eller veganer. Begreper som hamburger eller biff på plantebaserte varer gjør det mye enklere for forbrukerne å vite hvordan de skal integrere disse produktene i et måltid.

Camille Perrin, leder i Den europeiske forbrukerorganisasjonen

Nå ble ikke forslag 165 vedtatt, som anses som en seier for produsentene av selskaper som selger veganske kjøttalternativ, men det er ikke bare kjøtt som ble stemt over. Institusjonen som tidligere har stemt over lover som regulerer riktig bøyning av bananer og krumminger av agurker, har denne gangen toppet det med forslag 171 (se side 171-172). Forslaget går inn for å forby begreper som “melkeerstatning”, “melkeimitasjon”, “ostealternativ”, “yoghurtsmak” og lignende på ikke-meieriprodukter. Med andre ord vil det i praksis bli forbudt å bruke begreper om og på meieriprodukter, med mindre det faktisk er et meieriprodukt. Igjen er begrunnelsen at det er for å ikke gjøre forbrukerne forvirret over hva de kjøper.

Merk at det fra før av allerede er forbudt i EU å bruke navn på ikke-meieriprodukter som kan knyttes til meieriprodukter, der i blant soyamelk, mandelmelk og vegansk ost (unntakene gjelder for peanøttsmør og kokosmelk, men disse unntakene vedvarer i forslag 171 også). Dette er altså et forslag som utvider de eksisterende reguleringene på meierirelaterte produkter.

Europaparlamentet møter motstand fra utenforstående. Mange selskaper, inkludert IKEA, Beyond Meat og Unilever, sendte et åpent brev til EU og prøvde å oppmuntre dem til å avvise både forslag 165 og forslag 171. I brevet står det at endringene “er uforholdsmessige og i utakt med dagens samfunnsmentalitet.”

ProVeg International, en global organisasjon som forsøker å øke bevisstheten om mat, opprettet en underskriftskampanje for å motsette seg forslag 165 og 171. De fikk mer enn 270 000 underskrifter på kort tid. Da skulle en jo tro saken var biff? Kontinentale, byråkratiske, mektige organer blir møtt med nok motstand og så er alt i orden?

Skjermdump fra Instagram-post.

Neida! Dette viste seg å være til ingen nytte. Selv om ikke forslag 165 ble vedtatt, så ble forslag 171 vedtatt. Dette har som et resultat opprørt veganere, vegetarianere og trolig produsenter av ikke-meieriprodukter. Oatly, selskapet som selger havrebasert ikke-meieriprodukter, skriver i en Instagram-post at forslag 171 “betyr at vi ikke lenger har lov til å kalle produktene våre melkefrie eller snakke om noen av helse- og miljøfordelene vi tilbyr. Det er en gal, uforståelig retning å ta midt i en klimakrise. Spesielt siden denne endringen strider mot EUs egne klimamål og deres ambisjon om å oppmuntre til plantebasert mat. Egentlig er det ikke så overraskende med tanke på at det er flere melkelobbyister i Brussel enn faktiske kyr på beite i sommermånedene.”

5 1 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments