Efter hva som oppleves som de fire lengste årene i min levetid skal USAs velgere i dag felle dommen over presidentgjerningen til Donald Trump. Og over Det republikanske partiet, som har fulgt Trump i tykt og tynt.
For det er ikke bare presidenten som står på valg, men også hele Representantenes Hus og 1/3 av Senatet. I dag har Republikanerne presidenten og flertallet i Senatet.
USA er ikke verdens største demokrati (India), og heller ikke det eldste (Storbritannia), men er likevel unikt. Det har den eldste fungerende grunnloven i bruk som ble vedtatt i den liberale revolusjonære epoken (Norge har den siste). Det politiske systemet i USA er på mange måter unikt. Helt siden 1789 har landet hatt valg hvert fjerde år, selv under borgerkrigen og 2.verdenskrig. siden 1789 har det vært 45 valgte presidenter. USA har unngått statskupp, diktatur og okkupasjon. Maktskiftene har foregått fredelig. Dette er en unik demokratisk tradisjon.
Da jeg kom til Independence Hall i Philadelphia i mars 1989 var det som å komme til et liberalistisk mekka. Her ble Uavhengighetserklæringen til, som oppsummerer det jeg mener er kjernen både i liberalismen og et fritt samfunn; mennesket har grunnleggende rettigheter, for å beskytte rettighetene er staten opprettet, borgerne kan avgi fullmakt til representanter på et begrenset område for en begrenset tidsperiode, og dersom de valgte representanter setter seg ut over sine fullmakter har borgerne rett til å fjerne dem fra makten.
Maktfordeling – ikke parlamentarisme
Det var også her at Grunnloven ble til i 1787. Grunnlovsfedrene ble ledet av føderalister som James Madison, Alexander Hamilton og John Jay. De hadde mange hensyn å balansere; små mot store stater, og flertallsmakt mot mindretallets rettigheter – både for delstater og individer. De løste utfordringene; til Representantenes Hus velger delstatene representanter basert på delstatens innbyggertall, mens til Senatet velger alle statene to. Norge har samme utfordring, og har derfor et arealtillegg når antallet mandater fra fylkene til Stortinget beregnes. For å ivareta innbyggernes rettigheter ble det vedtatt et tillegg til Grunnloven; en bill of rights (rettighetskatalog).
Senatet skal være som et overhus, som en buffer mot plutselige endringer. Derfor velges senatorene for en periode på seks år. Det er her en av utfordringene med å forklare forskjellen på USA og andre demokratiske land oppstår. USA praktiserer maktfordelingsprinsippet slik det ble utlagt av filosofer som John Locke og Montesquieu. For grunnlovsfedrene var demokrati ensbetydende med flertallstyranni. Det kan være vanskelig å forstå i land som praktiserer parlamentarisme. I USAs system skal de tre statsmaktene utligne og balansere hverandre, og dette ivaretas gjennom et sinnrikt system av mekanismer. At Høyesterett skal vurdere om beslutninger tatt av den lovgivende og utøvende makt er i strid med Grunnloven stod ikke skrevet der. Det ble til i USAs tidlige periode, da Høyesterett var ledet av John Marshall: «Hvis retten skal respektere Grunnloven – og Grunnloven står over enhver ordinær lovgivning – må Grunnloven, og ikke den ordinære loven, være styrende for den saken som de begge kommer til anvendelse på.» (Marbury vs. Madison, 1803).
USAs rekke av folkevalgte ledere er unik, fordi den er så lang, og fordi alle maktskifter har vært fredelige. Men de 45 var alle menn(esker) av kjøtt og blod, med sine feil og svakheter, og levede liv. En av dem måtte sågar trekke seg fordi han ellers ville bli stilt for riksrett, for å ha misbrukt embedet. Man lærer mye om USAs politiske system, om grunnloven og om landets historie ved å lese om de ulike presidentene og omstendighetene rundt presidentvalgene. Blant annet at flere presidenter er valgt selv om de ikke hadde et flertall av avgitte stemmer. Det er fordi USA har indirekte valg (valgmannskollegiet).
Bør ikke gjenvelges: Trump er en fare for demokratiet
Både Hans Olav Lahlum og Jan Arild Snoen har gitt ut bøker om Trump og årets valg. Begge mener at Biden kommer til å vinne årets valg. Jeg håper de har rett. For meg er det åpenbart at Trump ikke bør gjenvelges:
Trump er en fare for demokratiet. Han underminerer og sår mistillit til institusjonene i USAs politiske system, det uavhengige embedsverket, og den uavhengige pressen som et fritt samfunn er avhengig av.
Trump underminerer og skaper tvil om legitimiteten til valget, og skaper tvil om han vil følge spillereglene ved å akseptere et valgnederlag og en fredelig overføring av makten.
Trump fremstår ikke med den verdighet som embedet krever. Han fremstår som en lystløgner som ikke bare lyver om hva han har sagt og ment, gjort og ikke gjort, men som nekter å forholde seg til fakta.
Trump er ikke en samlende, men en splittende leder. Han heller bensin på de bål han kan, ved å ikke ta avstand fra «hvit makt»-grupper, og ikke fordømme rasistiske overgrep.
Trumps menneskesyn gjør ham uegnet som leder. Han nører opp under fremmedfiendtlige holdninger, og har et negativt kvinnesyn.
Trump svekker demokratiske institusjoner i verden, men roser autoritære ledere og diktaturer. Med andre ord er han ikke bare en fare for det amerikanske demokratiet, men også mot den verdensorden som ble bygget opp under ledelse av USA efter 2. verdenskrig.
A shining city upon a hill – forbildet som falmet
Jens Bjørneboe skrev i sin tid essayet «Vi som elsket Amerika». At Rødt-politikere mener dekningen av presidentvalgkampen får altfor bred plass i norsk presse er forståelig. Både politisk, økonomisk, teknologisk, militært, og kulturelt har USA enorm påvirkning og betydning for både Norge og resten av verden. At dette valget interesserer nordmenn burde ikke overraske. At interessen er blitt større med en så spesiell person som Trump i førersetet er bare naturlig.
Splittelsen i det amerikanske samfunnet er tydeligere enn noensinne, og som president opptrer Trump på en måte som ikke gjør noe for å samle landet. Det amerikanske demokratiet har åpenbare mangler. Selv ikke noe så selvfølgelig som retten til å velge sine ledere (som var grunnen til at USA ble skapt av engelske kolonier som krevde å få være med å bestemme hvordan inntekter skattene de ble ilagt skulle brukes) er noen selvfølge i USA. Gerrymandering (manipulering av valgkretser) er blitt et kjent begrep. Det måtte en folkeavstemning til for å avskaffe en 150 år gammel lov i Florida som fratok dømte i kriminalsaker retten til å stemme. USA er en føderasjon der hver delstat har sin egen valglov. At et så teknologisk avansert samfunn som USA ikke sørger for enkle og oversiktlige regler velgerne kan forholde seg til, gjør at retten til å velge landets ledere undermineres. Dette er rett og slett uverdig for USA.
Andre presidenter enn Trump har vært opptatt av USA som forbilde for resten av verden. Både John F. Kennedy, Ronald Reagan og Barack Obama har referert til frasen “A city upon a hill” som ble brukt av John Winthrop i 1630 da utvandrere dro fra Southampton til Massachusetts med skipet Arbella. Reagan brukte frasen mange ganger, blant annet da han i 1989 holdt sin avskjedstale:
“I’ve spoken of the shining city all my political life, but I don’t know if I ever quite communicated what I saw when I said it. But in my mind it was a tall, proud city built on rocks stronger than oceans, wind-swept, God-blessed, and teeming with people of all kinds living in harmony and peace; a city with free ports that hummed with commerce and creativity. And if there had to be city walls, the walls had doors and the doors were open to anyone with the will and the heart to get here. That’s how I saw it, and see it still.”
Unektelig en kontrast til retorikken Trump bruker og politikken han har ført, blant annet når det gjelder immigrasjon.
Det har vart lenge nok – men mye kan gå galt i dagene som kommer
For å gjenreise troen på USA som et forbilde for verdens frie land, for å gjenreise det amerikanske politiske systemet og reparere manglene i det, og for å samle amerikanerne om verdiene de har felles, mener jeg det er avgjørende at Trump ikke blir gjenvalgt som president.
Både Hans Olav Lahlum og Jan Arild Snoen har lagt ut sine valgtips. Flere andre har grundig forklart hvorfor alt ligger til rette for at Biden vinner valget (se blant annet Bård Standal på Facebook). I det forgiftede politiske klimaet som preger USA kan man ikke ta noe for gitt; Trump kan prøve å erklære valgseier før stemmene er talt opp, han kan nekte å erkjenne et nederlag, og væpnede grupper på begge sider kan skape uro, opptøyer og vold.
I dag krysser jeg fingrene for at det amerikanske samfunnet overlever Trump og hans fire år. Det har vart lenge nok.
