Nyheter

Oppdatering av presidentvalget i USA 2020

I år som for fire år siden, er valget i USA en thriller. Det står mellom Republikaneren Donald Trump og Demokraten Joe Biden. Alle som har vært skråsikre på sin kandidat burde åpenbart innse at de har tatt grundig feil i sin politiske analyse. Her står det om promiller i stat etter stat, hvor det svinger alt etter som hvilke stemmer som er opptelt og hvilke som gjenstår. Denne artikkelen kommer til å ta for seg en kjapp valganalyse og oppsummering av hva som har skjedd den første presidentvalgnatta anno 2020.

Først et lynkurs i terminologi. Noen delstater kalles sikre stater (engelsk: “safe states”). Det vil si at disse typisk lener mot en kandidat eller et parti. Motsatsen er vippestater (engelsk: “swing states”). Disse regnes ikke som sterkt tilbøyelig i den ene eller andre retningen, men er usikre. Videre kalles det å flippe eller en flip når en stat endrer eller skifter partitilhørighet fra forrige valgår. For eksempel var det Demokratene som hadde Florida i 2012, før delstaten gikk over til Republikanernes side i 2016 – og dermed vant Trump. Ordet er en anglisisme av den engelske oversettelsen flip(ping).

Valgresultatet fra 2016. Republikanske stater er markert som røde, mens Demokratiske stater er markert i blått. Skjermdump: Fox News.com

I stedet for å si hele navnet på en delstat, oppgis heller statene i deres respektive forkortelser (les: postnummeret). Du trenger ikke å gå aktivt inn for å pugge disse, men du vil nok automatisk lære mange av disse etterhvert som du ser desto mer på valgkart. Eksempelvis: ME står for Maine, NM står for New Mexico, TN står for Tennessee, WA står for Washington, KS står for Kansas, AK står for Alaska, MN står for Minnesota, IA står for Iowa, og så videre.

Delstatene gir dessuten ulikt antall valgmenn basert på hvor mange innbyggere staten har. Befolkningsrike får derfor flere valgmenn enn mindre befolkede delstater. Allikevel får alle delstater minst 3 valgmenn hver, uavhengig av befolkningsstørrelse. Det er totalt 538 valgmenn, og det kreves i utgangspunktet 270 eller flere valgmenn (det vil si halvparten av alle valgmenn pluss én) for å vinne presidentvalget. Unntaket er hvis det blir uavgjort for kandidatene med 269 valgmenn hver – som teoretisk går an, men som er særdeles usannsynlig.

For å gjøre en god valganalyse av sannsynligheten til en kandidat for valgseier, er en som et minimum nødt til å se på hvor mange prosent av stemmene i delstaten som er telt opp, hvilke steder i delstaten som er telt opp og hvor stor andel av forhåndsstemmene som er telt opp. Dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige, variabler du trenger å se på for å gjøre en god valganalyse i sanntid av presidentvalget i USA.

De virkelig interesserte av oss følger i tillegg med på fylkene (engelsk: counties eller i entall county) i vippestatene. Demokratene står tungt i byene hvor det er mange innbyggere. Ved å se på hvilke gjenværende fylker som ikke er telt opp i jevne delstater, klarer vi med høy grad av nøyaktig å predikere hvem som blir å vinne. Ta Georgia som et eksempel: Dersom Georgia står jevnt, men mangler opptellingene fra byene Fulton og DeKalb, er det gode sjanser for at Demokratene blir å få betraktelig mange flere stemmer fra og øke sin prosentvise oppslutning i denne delstaten.

Boka Trump-sjokket av Jan Arild
Snoen forklarer hvorfor og hvordan
mange kommentatorer og eksperter
overtolket meningsmålingene i 2016.

Det er også viktig å ha en viss oversikt over meningsmålingene som er gjort. Noen mener presidentvalget i 2016 har vist oss at det ikke er lurt å stole på meningsmålinger lengre, i hvert fall ikke med det såkalte Trump-fenomenet. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Meningsmålingene var egentlig nokså presise i 2016 (gitt feilmarginen på 3,4 %), men bommet systematisk i vippestatene fordi de ikke hadde spurt nok uutdannede velgere på meningsmålingene, noe som tidligere ikke hadde hatt noe å si for siden disse velgerne stort sett ikke stemte. Fremdeles ga meningsmålingene Trump 28 % sjanse for seier, som tross alt er en del, men mange politiske kommentatorer hauset seg opp og ga et skråsikkert inntrykk av at tap for motkandidaten Hillary nærmest var utelukket. Boka Trump-sjokket av Jan Arild Snoen går mer inn i detaljene angående dette.

En interessant observasjon du kanskje har lagt merke til – om du er en av de som har fulgt med på dette eller andre av USAs presidentvalg – er hvordan enkelte vippestater startet med en klar ledelse til Demokratene, som siden har skrumpet inn, og i skrivende stund står med Republikanerne. Altså gikk de fra Biden til Trump. Dette har å gjøre med at Demokratene vanligvis får en tidlig ledelse i stater som teller opp forhåndsstemmer først, mens Republikanerne oftest tar den tidlige ledelsen hos resten. Slik har det vært i seks tiår. Mer om dette senere i artikkelen.

Texas er et eksempel på en blå stat (Demokratene representeres ved fargen blå) god for over 60 % av de forventede stemmene var ferdig opptelt, men som nå er i rød ledelse (Republikanerne representeres ved fargen rød) med et par prosentpoeng. Florida synes å vippe den røde vei, men også der var det lenge blått. Nord-Carolina har vært blå fram til oppløpssiden, hvor det nå er helt dødt løp. De første resultatene fra Arizona kom også akkurat inn. Ledelsen til Biden er der 12 prosentpoeng med 65 % av forventede stemmer i boks.

For øvrig gir Arizona 11 valgmenn, Nord-Carolina gir 15 valgmenn, Florida gir 29 valgmenn og Texas nest mest valgmenn av alle delstatene med sine 38 valgmenn. Trump vil slite ganske mye med Arizona og til en viss grad Nord-Carolina, men han tar nok i hvert fall de resterende to eller tre av disse delstatene – om han ikke har lykken med seg og tar alle fire.

Den foreløpige ledelsen til Biden i Texas, Florida, Arizona og Nord-Carolina skyldes at dette er delstater som rapporterer inn forhåndsstemmene først. Trolig kommer vi til å se Biden lede lenge i Arizona, før løpet blir tettere mot slutten etterhvert som personstemmene blir telt opp også. Han leder noe mer i Arizona enn i øvrige vippestater som har begynt lovende, men fått resultatet snudd på hodet. Arizona alene er ikke nok for Biden, uansett. Han burde helst snu Wisconsin og Michigan til sin fordel. I begge disse delstatene er bare omtrent en tredel av stemmene ferdig opptelt. For Michigans del er bare 20 % av stemmene telt opp til nå poststemmer.

Hos Michigan, Pennsylvania og Virginia er det derimot personstemmene som telles først, og derav vil de bli rapportert inn sent. I deler av Wisconsin og Georgia vil forhåndsstemmene også rapporteres inn sent. Hvor mye kommer an på hvor fort og hvor mange av forhåndsstemmene som blir telt opp. Tusenkronerspørsmålet er alltid om Demokratene klarer å gå forbi Republikanerene. Foreløpig ligger Trump et hestehode foran, men det er ikke usannsynlig at dette senere snur om.

Hver delstat har sin egen valgordning. Amerikanskpolitikk.no har skrevet en god artikkel om det her.

Pennsylvania er det utvilsomt mye å skrive om. Delstaten gir 20 valgmenn. I likhet med andre vippestater har en blå ledelse (Demokratene) der blitt snudd om, men dramatikken blir ikke mindre av at de har stoppet opptellingen av forhåndsstemmer, noe som forventes å gi en midlertidig fordel for de røde (Republikanerne) inntil denne opptellingen fortsetter. Ledelsen til Trump er 6,5 prosentpoeng akkurat nå, men dette vil påvirkes om det er mange demokrater som stemmer via post. Bare 18 prosent av telte stemmer i Pennsylvania er tidlige stemmer.

Den første delstaten Trump vant ble Kentucky, som stiller med 6 valgmenn. I tillegg er det veldig rimelig å anta at rustbeltstatene Indiana og Ohio går til Trump. Disse gir 11 pluss 18 valgmenn, altså 29 valgmenn til sammen. Biden hadde først en ledelse med 3,5 prosentpoeng i Ohio ved 59 % unnagjort opptelling, men ved 72 % var dette plutselig snudd opp ned til 3,8 prosentpoeng ledelse for Trump.

California krones for flest valgmenn med 55 (!) valgmenn, mens Virginia og Illinois har henholdsvis 13 og 20 valgmenn. Alle disse gikk til Biden, som gir ham til sammen (55+13+20=)88 valgmenn fra bare tre delstater. Det sagt, ingen av disse var det uforventet at Demokratene skulle vinne – de vant dem alle sammen i 2008, 2012 og 2016 også.

Det kommer helt an på Wisconsin, Michigan, Pennsylvania og Georgia nå, og kanskje Nebraska hvis de to sistnevnte ikke går. Disse delstatene gir i rekkefølgen de ble nevnt 10, 16, 20, 16 og 6 valgmenn hver. Dersom Demokratene tar Wisconsis, Michigan og Pennsylvania, har de klart å flippe delstaten over fra rød i 2016 til deres side.

Oddsmarkedet har også snudd i Trumps favør, selv om den er ganske volatil. Trump har i skrivende stund 1,44 i odds på Betfair, mens Biden har 2,75. Så byttet den fort til 3,15 for Trump og skarve 1.36 for Biden. Dernest gikk den til 1,67. På Betsson er oddsen 1,42 til Trump, mot Bidens 3. Samtidig skal oddsmarkedets estimater tas med en viss skepsis fordi det er styrt av gambleres tro, håp og følelser – men muligens i mindre grad enn politiske kommentatorer som gjerne ikke har penger å tape på å ta feil?

Hvis Trump har flaks og vinner, er det slik en realistisk
seier ser ut? Skjermdump: 270towin.com

Til tross for dette har Trump ennå ikke fått til å vunnet noe som var særlig overraskende. Ingen stater har foreløpig flippet fra 2016-valget over til Republikanerne. Dersom Trump tar Arizona, Wisconsin og Michigan, så står valget om Pennsylvania med sine 20 valgmenn – eller om én eneste valgmann i Maine eller Nebraska. Skulle Biden derimot ta Pennsylvania, Wisconsin og Michigan, så vinner han. Summert opp gir disse (20+10+16=)46 valgmenn.

Dette er ikke avgjort ennå. Som nevnt er det bare Texas, Arizona, Florida og Nord-Carolina som rapporterer inn forhåndsstemmer først. Texas begynte faktisk å telle forhåndsstemmer allerede 30. oktober. Det er derfor forventet at Biden leder tidlig i disse, før Trump tar innpå kraftig. For andre delstater er det annerledes. Der er det forhåndsstemmene som gjenstår, og Demokratene er gode på forhåndsstemmer, som betyr at Bidens stemmer kommer til å øke mot slutten. For ignorante velgere kan dette tenkes at føles og oppleves rart for dem.

Vi kan bekymringsfullt nok få en Schrödingers katt-aktig situasjon hvor en selvsikker Trump erklærer seg for vinner om noen timer, men så viser det seg senere at det ikke er gitt at det holder når forhåndsstemmene telles opp. Deretter overbeviser han de tilhørende fanatiske støttespillerne hans om valgfusk på bakgrunn av “mistenkelig mange stemmer i siste liten” til Biden. Det er skummelt å tenke på konsekvensene av å ikke ha elementærkunnskapen på plass.

Det beste for Bidens del, er derfor at ham beholder alle delstater Clinton vant i 2016, i tillegg til å ta tilbake nok delstater til at han vinner overlegent – over 4 prosentpoeng mer enn Trump og med minst 305 valgmenn. Hvis seieren blir såpass klar at det blir vanskelig å bestride utfallet av valget for Trump og Republikanerne, er det mindre sjanse for uker med søksmål, sosial uro og uthuling av systemets institusjoner i ettertid. Landet blir fortsatt splittet, men i det minste beholder en demokratiske mekanismer og muligens klarer en å starte med å pleie sårene til det politiske systemet.

En kan si mye om Donald Trump, men hvis han skulle ende opp med å vinne i valgmannskollegiet to valg på rappen, burde vi være rause nok til å gi han skryt for å legge ned innsatsen der den betyr mest – og få betalt for det. Noen valgskred-reprise lignende Reagan-valgene blir det åkkesom ikke for verken av kandidatene, men Trump kommer definitivt til å skryte stort om det – hvis han vinner.

Les den andre oppdateringen av presidentvalget her!

5 2 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments