Magasin

Dette er Jo Jorgensen

Enkelte stusser i disse dager på det tredje navnet som dukker opp etter Biden og Trump i mange oversikter ettersom stemmene telles opp etter presidentvalget i USA. Det tredje største partiet er Det Libertarianske parti, og de stiller med 63 år gamle Jo Jorgensen som presidentkandidat. Hun har med seg Spike Cohen som running mate, og har tidligere vært visepresidentkandidat for samme parti. Den gang stod Harry Browne på toppen av stemmeseddelen. De endte med en oppslutning på 0,5 pst og ble femte største parti i 1996.

Jo Jorgensen, presidentkandidat for det
Libertarianske parti i 2020 By Gage Skidmore CC BY-SA 2.0

Jorgensen har doktorgrad i organisasjonspsykologi, og har forelest ved Clemson University på fulltid siden 2006. Hun er den første libertarianske presidentkandidaten som ikke har stilt for andre partier tidligere. Hun stilte første gang for Libertarianerne i 1992. Den gang stod det om en kongressplass i South Carolina, der hun oppnådde respektable 2,2 pst.

Det beste resultatet i presidentvalg for det Libertarianske parti kom i 2016 med de to tidligere republikanske guvernørene Gary Johnson og Bill Weld. De oppnådde 3,3 pst, og mer enn tredoblet Johnsons oppslutning fra 2012, da han fikk rett under 1 pst. Det var fortsatt et brukbart resultat for en Libertariansk presidentkandidat, og skyldtes nok i vesentlig grad at Johnson var relativt godt kjent i USA fra før. Da Johnson satt som guvernør i New Mexico fra 1995 til 2003, ble han gjerne omtalt som den guvernøren som nedla flest veto mot dyre lovforslag fra delstatskongressen.

Jorgensen er til sammenligning lite kjent i amerikansk offentlighet fra før, og får dermed ikke noe gratis fra en høy offentlig profil. Likevel ligger hun an til å oppnå Libertarianernes nest beste valgresultat noensinne, med om lag 1,15 pst av stemmene.

Med såpass gode tall kan støtten til Det Libertarianske Parti bidra til å vippe noen delstatsresultater i retning av den ene eller andre av de to store kandidatene når det er så jevnt som i år. Hun kontrollerer 1 pst av oppslutningen i hver av de gjenværende vippestatene. Demokratene og Republikanerne har gjort lite for å appellere til libertariansk orienterte velgere. De store partiene har i stedet sørget for stadig økte offentlige utgifter og eksplosiv vekst i statsgjelden i mange tiår. President Bill Clinton hevdet at han holdt statsbudsjettet i balanse et år på nittitallet, men det var i realiteten bare et regnskapstriks. De udekkede offentlige forpliktelsene økte også under ham, og for hvert valg som går blir problemet større. Senere presidenter har ikke giddet å lyve om det en gang. En kandidat som legger frem en troverdig plan for å snu disse trendene, kan sikre seg en nyttig fordel i fremtidige valg ved å vinne over en del libertarianske velgere. Det har vært lite å se til slikt så langt.

Om de to store partiene bevarer arrogansen det krever å stille med så svake politiske plattformer og kandidater som i 2016 og 2020, vil Libertarianerne ha gode muligheter til å fortsette sin vekst. De er med god margin størst av de små partiene allerede, og stiller i alle femti delstater hvert valg.

Dominerende partier i USA har blitt fraløpt av samtiden før, selv om det er 165 år siden sist.

Det kan skje igjen.

5 6 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments