Senterpartiet måles for første gang til Norges største parti. Dersom det blir valgresultatet bør ingen bli overrasket dersom de undersøker sine muligheter både til venstre og til høyre.
I en måling utført av Kantar for TV 2 er Sp større enn både Ap og H for første gang siden Kantars første politiske meningsmåling i Norge i 1964. Med en oppslutning på 22,1 prosent (+2,3 prosent fra november) har Sp hentet velgere fra Ap, H og Frp, ifølge TV 2.
I VGs måling for desember utført av Respons analyse er Sp målt til 20,5 prosent. Marginalt større enn Aps 20,3 prosent og noe mindre enn Høyres 22,9 prosent. Også i meningsmålinger i november nærmet Sp seg 20-tallet.
Til sammenligning oppnådde Sp en oppslutning à 10,3 prosent ved stortingsvalget i 2017. Dermed risikerer Norge etter valgdagen 13. september 2021 å ha tre (jevn-)store partier. Kanskje er Sp til og med størst.
Sp stjeler velgere fra alle kanter, og er kanskje – i realiteten – det mest «blokkuavhengige» partiet på Stortinget. Etter at KrF – som vel alltid har tilhørt høyresiden – valgte H, og MDG vedtok i sitt landsstyre at de ønsker samarbeid med Ap og SV – hvilket neppe overrasker noen – er veien åpen for Sp.
Den berømte norske statsviteren Stein Rokkan beskrev den politiske aksen sentrum-periferi som en vesentlig dimensjon i norsk politikk. Nå tyder mye på at han har hatt rett. Det er jo besynderlig at akkurat Sp er blitt så store i akkurat Norge.
Mens populisme, nasjonalisme og anti-globalisme har hatt sine utslag i radikale partier i land vi enkelt kan sammenlignes med, har en slik effekt tilsynelatende uteblitt i Norge. Det kan tenkes at populisme på norsk er nettopp Sps velregisserte distrikstoppgjør og «kamp mot sentralisering». En kamp som går langs konfliktlinjen sentrum-periferi.
Et intervju gjort av TV 2 med Slagsvold Vedum illustrerer kanskje at mediene i større grad tar på alvor at det eksisterer en reell mulighet for at Slagsvold Vedum kan bli statsminister. På samme tid har kilder i Sp fortalt TV 2 at Sp-lederen ikke ønsker å gjøre intervjuer sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre, i frykt for at Støres lave popularitet også kan senke Slagsvold Vedums. Det gjenstår å se hvordan Sps retorikk står seg i møte med et tøffere og mer kritisk media.
Dersom valgresultatet gir oss tre (jevn-)store partier tror jeg de færreste Sp-velgere vil rynke på nesen dersom Sp undersøker sine muligheter både til venstre og til høyre. I Frp er det mange som godt kan tenke seg å samarbeide med Sp – særlig om det betyr at man kvitter seg med V og KrF – og i H er det nok mange som er med på det meste så lenge det betyr en tredje periode med Erna Solberg som statsminister.