Magasin

Slik fungerer mRNA-vaksinen

Nettet er fullt av skumle teorier om vaksinen som i disse dager rulles ut i Norge. Mange husker tilbake til svineinfluensavaksinen. Den ble utviklet raskt, og gav i sjeldne tilfeller alvorlige komplikasjoner. Men svineinfluensavaksinen var en annen type vaksine enn mRNA-vaksinen vi får i Norge. Sunn skepsis kan være bra, men det er faktisk lite grunn til å være redd for denne vaksinen.

Slik fungerer viruset

Tappene på koronaviruset
er nøkkelen til mRNA-vaksinen

Koronaviruset bruker kroppens egne celler til å reprodusere seg selv. Det injiserer eget arvemateriale (via ‘tappene‘ som ligger som en krone [‘corona’] rundt viruset) i våre celler, som i tur reproduserer viruset i store mengder. Viruset reproduserer altså seg selv ved å utnytte mekanismene kroppen allerede bruker for å produsere ulike proteiner.

Reproduksjonen av viruset skjer raskt, så om ikke immunforsvaret allerede kjenner viruset og nedkjemper det umiddelbart, kan man bli syk før kroppen klarer å mobilisere. Både viruset selv, og immunforsvarets respons kan gi oss symptomer.

Slik er de gamle vaksinene

Vaksinering går ut på å forberede immunforsvaret på en bestemt inntrenger, slik at det er klart til å reagere umiddelbart. De vaksinene vi er vant med, er gjerne proteinbaserte og tar lang tid å dyrke frem og teste. Slike vaksiner tar utgangspunkt i et helt virus og dyrker frem (forhåpentlig) harmløse kopier av det slik at immunforsvaret kan bli kjent med det på forhånd.

Slik er mRNA-vaksinen

mRNA-vaksiner er basert på en forholdsvis ny teknologi. Moderna og Pfizers vaksiner (sistnevnte er den som har kommet til Norge) er de første godkjente vaksinene som er basert på mRNA. Forkortelsen står for messenger RNA. Tenk på det som en melding med instruksjoner i form av RNA som kan sendes til våre celler. Kroppen bruker denne mekanismen for å produsere ulike proteiner i cellene ved å kopiere ut de nødvendige instruksjonene fra cellens DNA og sende dem til ribosomene. Der produsereres i tur insulin, veksthormon eller hva som helst annet som er kopiert ut. Dette er mekanismen virus utnytter.

Koronavaksinen inneholder instruksjoner for å bygge mekanismen viruset bruker til å penetrere kroppens celler (‘tappen’). Meldingen vaksinen sender til våre celler er kun instruksjoner for å produsere denne tappen, i stedet for hele viruset. Våre celler begynner så å produsere bare denne tappen, og når tappene er produsert blir de identifisert av immunforsvaret som så mobiliserer for å fjerne dem. Uten tapp, ingen reproduksjon av viruset. Det er rett og slett en snarvei til å uskadeliggjøre viruset på en enkel, presis og effektiv måte.

mRNA-vaksinen diskuteres i første del av TUs nyttårspodkast

Kaveh Rashidi: Alt du trenger å vite om koronavaksinene

Vaksinen har for øvrig en svært kort levetid i kroppen før den brytes helt ned og fjernes. mRNA utnytter mekanismer som allerede finnes i kroppen, og den endrer ikke genmaterialet ditt, slik noen synes å tro. Den bruker cellenes egne meldings- og produksjonsmekanismer og tilfører indirekte informasjon om viruset til immunforsvaret. Immunforsvarets normale virkemåte er å identifisere og ta vare på slik informasjon.

Svakheter

På plussiden får vi en langt over forventet effektiv vaksine som er forholdsvis rask å utvikle og produsere så snart man kjenner virusets arvemateriale. Modernas mRNA-vaksine rapporteres som effektiv for ca 95% av pasientene, mot f eks Anthony Faucis håp tidligere i pandemien om at man etterhvert kunne få en vaksine som var 70% effektiv.

Baksiden av medaljen er at vaksinene er svært skjøre. De brytes ned så raskt i kroppen at de må de settes to ganger med noen ukers mellomrom for å sikre immunforsvaret tilstrekkelig eksponering. I tillegg er logistikken komplisert og kostbar. Vaksinene krever sammenhengende frysekjeder fra produsent til pasient. Det skal altså ikke mye til for å ødelegge dem på veien.

Fremtidens medisin

mRNA-teknologien er i prinsippet å bruke mekanismene i vår egen kropp (som virus utnytter) og gjøre dem programmerbare. I teorien kan disse programmerbare sekvensene bære med seg instruksjoner for å angripe mange ulike sykdommer, også de vi ikke kan kurere i dag. Det er god grunn til å håpe at mRNA representerer et betydelig medisinsk gjennombrudd med stort potensiale i fremtiden. mRNA anses blant mye annet å være en lovende kandidatteknologi for en kur mot kreft. Presisjonen er høy, og kan i prinsippet målrettes inn mot nesten hva som helst – kun begrenset av vår kunnskap og evne til å programmere mRNA. Tenk på hvor lav presisjon det egentlig er i vanlig kreftbehandling med cellegift eller stråling: drep kreftcellene ved å drepe alle cellene i et område (stråling) eller alle unge celler (cellegift). Det ville være et stort fremskritt å fjerne bare det man behøver å fjerne. Presisjon er bra!

Relatert – Podcasten Liberal halvtime fra Civita er innom temaet i en nylig episode: Fremtidsforsker Eirik Newth om 2021

Sunn og usunn skepsis

Det er lett å være skeptisk til ny teknologi, og det kan høres skummelt ut med genmanipulering og fikse løsninger fra fremoverlente forskere som ikke har hatt tid til å teste skikkelig. Men vaksinen manipulerer ikke gener, og den er grundig testet på titusenvis av mennesker med minimale bivirkninger. Det er viktig å være begrunnet skeptisk – eller begrunnet ikke-skeptisk. Informasjonen vaksinen tilfører er et lite sett av den informasjonen viruset likevel bærer med seg. Det virker bedre å forberede immunforsvaret via en liten, kritisk del av virusets virkemekansime enn å la immunforsvaret forberede seg først når det møter hele viruset.

Teknologien er en mye, mye mer presis tilnærming enn tidligere generasjoner av vaksiner. Den er lettere å teste, og har i sin natur færre uønskede bieffekter.

Noen tenker kanskje det er bedre å la kroppen håndtere viruset på den naturlige måten? Det er jo de naturlige mekanismene vi benytter og styrker, bare med større presisjon og effektivitet. Og det er ikke alltid det naturlige er bra eller ønskelig – vi blir jo syke! Tenk på kroppens naturlige måte å håndtere kreft, demens, hjertesykdom og polio. Det naturlige føles ikke alltid like tilfredsstillende. Da kan det være like greit med stråling, cellegift og vaksine. Og gjerne mRNA-medisiner for alt sammen så snart som mulig. Man kan tillate seg å være begrunnet optimistisk med tanke på mRNAs videre utvikling som plattform for nye medisiner.

Ikke alle mørke skygger i skogen er troll. Med litt lys blir det meste til stubber.

Rask, grei innføring fra Simply Explained
Stephane Bancel fra Moderna snakker om sin mRNA-teknologi for syv år siden.

4.1 15 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Verdt å lese fra Liberalerens arkiv