Nyheter

Utålmodighet og milliardbevilgninger

Mandag 18. januar holdt statsminister Erna Solberg (H) en redegjørelse om håndteringen av koronapandemien. Ikke alle aspekter ved redegjørelsen ble tatt godt imot, og det ble derfor ringt til votering under sak 3. Debatten ble holdt neste dag i Stortinget med en rekke seiere til opposisjonen.

Statsminister Erna Solberg (H) redegjør for Stortinget om regjeringens håndtering av koronapandemien. Foto: Peter Mydske/Stortinget (CC BY-NC 2.0)

Det ble dannet flere forskjellige allianser blant opposisjonspartiene for å sikre flertall, blant annet allianser mellom Rødt og FrP, SV og Sp, og ikke minst den snodige firkløveren Ap, Sp, SV og FrP. Den siste og største alliansen dekket 54 av 86 mandater og fikk derfor flertall for alle sine forslag.

De liberale seierne

Et av firkløverens forslag som etter flertall fikk mye medieoppmerksomhet var forslag 73: Oppheving av det nasjonale skjenkeforbudet. Siv Jensen (FrP) argumenterte både forståelig og rasjonelt for en desentralisert styring på kommunenivå i en smittesituasjon som er ekstremt geografisk betinget. Både MDG og Rødt støttet forslaget, og dermed var det kun sittende regjeringspartier Venstre, Høyre og KrF som stemte mot. Selvom svært få vil mene at det viktigste under en koronapandemi er å kunne ta seg en øl på bar, så bør ikke unødvendige restriksjoner være gjeldende for områder hvor det nesten ikke finnes smitte, mener Jensen.

De viktigste liberale seierne under tirsdagens debatt handlet ikke om alkohol, men blant annet flertall mot en del forslag som i store trekk handlet om massive utgifter i form av bevilgninger fra staten til NAV, kriserammede bedrifter og kommuner. Les mer om forslag 46-61 fra Ap, Sp og SV som FrP og regjeringen klarte å stemme ned med 45 mot 42 stemmer.

Prisen for utålmodighet

Dersom man ser på voteringsoversikten, så er det liten tvil om hvilket parti som sitter i opposisjon med håndbrekket og kan styre showet. Regjeringspartiene stemte slavisk imot alle forslag som ble fremmet av opposisjonen og telte totalt 30 mandater mot opposisjonens 56 mandater. FrP og Ulf Leirstein hadde 15 mandater til sammen og kunne derfor ta side med regjeringen når opposisjonen ble for økonomisk venstrevridd eller ta side med opposisjonen når regjeringen ble for konservativ. På denne måten trengte de aldri å godta et flertall for noen av de andre opposisjonspartienes forslag. Den samme makta til å stemme ned forslag hadde også Ap med sine 26 mandater.

Det var særlig to voteringer som medførte økte offentlige utgifter, hvor FrP hadde mulighet til å danne et flertall sammen med regjeringen mot forslagene. Det første tapet for liberale handler om utvidet offentlig støtte til flyselskaper med norsk driftstillatelse, og det andre handler inntektssikring for ulike arbeidsgrupper og utbetaling til bedrifter for å kunne holde på ansatte.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet

  • Ruspolitisk sensur i skolen, igjenRuspolitisk sensur i skolen, igjen
    Legalisering av cannabis er stadig mindre kontroversielt. Likevel nektes politisk engasjert ungdom å ytre meningene sine om rusreform på norske skoler.
  • Idealister i frihetens tjenesteIdealister i frihetens tjeneste
    Liberalister oppfører seg ikke slik sosialister mener at vi skal være. Vi er idealister som er opptatt av annet enn penger
  • Hva har hjemmelaget syltetøy og akupunktur til felles?Hva har hjemmelaget syltetøy og akupunktur til felles?
    Hvordan vet vi hva som er svindel og hva som ikke er det? Hva er det som gjør at noe løgn bør straffes, men ikke annen type løgn?
  • 26 år med EU26 år med EU
    I november 1993 tok Maastricht-avtalen effekt og EU ble grunnlagt. Avtalen la til rette felles regler for økonomiene i Vest-Europa med en felles valuta.
  • Frihet, likhet og brorskapFrihet, likhet og brorskap
    14. juli feirer Frankrike den store revolusjonen i 1789.
  • 30 år siden Berlinmuren falt30 år siden Berlinmuren falt
    Da jeg var ung, forstod jeg ikke de eldres følelser for 8. mai 1945. Det endret seg 9. november 1989. Berlinmuren hadde falt.
  • DødsstraffDødsstraff
    Den mest fundamentale straffemetode blir stadig mindre brukt. Hvorfor er dødsstraff galt?