De siste århundrene har samfunnet utviklet seg i en vanvittig fart. Utviklingen har akselerert de siste tiårene. Vår nyeste innovasjon innenfor hightech, er en krysning mellom robot og organisme. Maskin og levende vesen. Teknologi og biologi. Som undertegnede har skrevet om før i artikkelen “Fritt kjøtt!” er det også høyst trolig at vi om ikke mange år – kanskje 20-30 år – gror kjøttet vårt i en lab og spiser det.
Mange er bekymret for denne raske utviklingen. De tar til orde for at vi mister kontakten ved naturen, dyrene, oss selv og diverse annet ved å stadig endre på ting og forholdene vi lever under. I stedet for å gjøre dette, menes det, bør vi prøve å leve mer i makt med naturen. En litt mildere variant av denne tankegangen er at det unaturlige for oss ikke nødvendigvis er dårlig, men i hvert fall at det naturlige er bra.
Du ser ordet “naturlig” brukt med positivt fortegn rundt deg hele tiden, spesielt brukt i reklame for å promotere hvor godt, sunt, bra og bedre noe er. Samfunnet har latt seg lure til å tro at dette er sant, og som en konsekvens har ordet “naturlig” fått en viss slagkraft. Ved å simpelthen ta i bruk ordet i en setning har man gjort seg ferdig begrunnet. “Men det er jo så naturlig!” sies det, som om det skulle være en tilstrekkelig rettferdiggjørelse eller et godt argument for å gjøre en handling.
Verre blir det av å tenke på at dette går ut over de som ofte ikke klarer å gjøre noe på den naturlige måten. For eksempel å amme. En del mødre sliter med å amme barna sine, og får dårlig samvittighet for å bruke morsmelkerstatning fordi det er unaturlig. Slik behøver det ikke å være. Det er ingenting kategorisk galt med det unaturlige, og det er heller ingenting galt med å gi morsmelkerstatning på flaske. Morsmelkerstatningen innholder alle vitaminer og mineraler en voksende baby trenger.
I det hele tatt er det et paradoks at vi forarger oss over det unaturlige og overfladisk hyller det naturlige, med tanke på alle andre områdene vi lever et fullstendig unaturlig liv. Det moderne mennesket tar i bruk medisiner for å bli friske, klær for å holde oss varme, rusmidler for å endre humør, prosessert og innpakket mat å spise opp, transport for å komme oss raskere rundt omgivelsene med, bygninger for å beskytte oss fra vær og vind, møbler å sitte komfortabelt i, og ikke minst tekniske duppeditter for å gjøre allverdens mulig annet med. Vi har med vilje og glede fjernet oss fra naturen. For å forbedre de famøse livene våre.
Betyr denne aversjonen for det unaturlige at vi egentlig ikke har lyst til dette? At vi faktisk vil vende tilbake til villmarka? Er det slik at det iherdige modenerne prosjektet vi har slitt med de siste 200 år i realiteten har vært en fadese? Lever vi forferdelige liv nå sammenlignet med hvordan vi levde under jeger- og sankersamfunnene, med all den sykdom og død det brakte med seg? Sitter byfolket ulykkelige i sine hjem med et underbevisst ønske om å leve i en hule?
Den unaturlige eggeplommen
Favoritteksemplet mitt på at vi har revet oss selv vekk fra naturen, er plomma i egget. Tidligere måtte man dyrke tagetes, en blomst med sterk oransjefarge, for å gi eggeplomma den karakteristiske gulfargen til eggeplomma som du kjøper på butikken i dag. Kornbladene fra denne blomsten ble høstet, malt opp og tilsatt i hønefôret. I tillegg kunne man bruke oppmalt, tørket paprika for å få en sterke oransjefarge på plomma. Dette krevde store jorder, mye arbeid og var svært kostbart, og dessuten ikke bærekraftig.
Men så skjedde det en liten revolusjon. Vi fant ut av den kjemiske forbindelsen til plommen på egget går an å lage i et laboratorium dersom vi identifisere molekylet som gir plommefargen. Dette molekylet går så an å lage i et laboratorium. Karoten, kalles dette fargestoffet. Molekylet er likevel akkurat det samme som om det skulle ha blitt produsert naturlig eller gjennom en biologisk prosess, som det er om det produseres syntetisk og unaturlig i laboratoriet.
Plommefargen på egget er i dag derfor et matematisk regnestykke, og er noe av det enkleste vi kunstig manipulerer ved egget. Du kjøper rett og slett et fargestoff (karoten) fremstilt på en fabrikk (som for øvrig er kjemisk likt det som gjorde at plomma var gul før, når høna var ute på gårdsplassen og spiste gress) og tilsetter det i fôret til høna. Slik kan du få nesten hvilken som helst farge du vil ha på plommen. For eksempel lysegule, helt bleke eller nærmest rødfargete plommer. Dette er ikke heksekunst, men ren kjemi.
Dette kan muligens virke skremmende for enkelte, men slik er det med mange matvarer. De færreste av oss kommer til å slutte å spise egg av den grunn.
Rødfargen på fisk og kjøtt er også bare en utregning fra produsentene, bestemt ut i fra hva vi som konsumenter har vist å foretrekke. Laksefôr tilsettes fargestoffet astaxanthin for å gi oppdrettslaksen ens rødfarge. “Ute i det fri” får villaksen derimot i seg fargestoffet gjennom krepsdyrene raudåte når den er i saltvann og mareflo mens den er i ferskvann. Hvis du slutter å spise fisk og kjøtt etter å ha lest dette, så må jeg bare beklage, for da er det svært sannsynlig at du lider av angst. I det minste kan du trøste deg med at angst er helt naturlig!
PS. Denne artikkelen ble skrevet på noe ganske så unaturlig som en datamaskin.
