For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med Lov om helligdager og helligdagsfred.
Det brukes mange ulike argument for å opprettholde forbudet om søndagsstengte butikker i Norge. Kristelig Folkeparti bruker det vi kan definere som religiøse argument for å forsvare forbudet. De rødgrønne partiene og fagbevegelsen skyver arbeidstakerne foran seg. Idrettsbevegelsen frykter for oppslutningen om idrettsaktiviteter om søndag blir som lørdag, til tross for at det spilles bra med fotball- og håndballkamper også på lørdager i Norge. Fellesnevneren for motstanderne er at de tramper på den private eiendomsretten, retten til å bestemme over driften i egen butikk.
Det er tillatt for enkelte butikker å ha åpent på søndager, men forutsetningen er at utsalgsstedene er under 100 kvadratmeter. Kallenavnene på disse butikkene har siden 1990-tallet vært «Brustad-bu».
Regjeringspartiene og FrP har sviktet
Sammenlignet med andre saker er liberalisering av Lov om helligdager og helligdagsfred en liten sak. De fleste av oss lever godt med «Brustad-bu». Butikkeiere som gir blaffen i forbudet, holder åpent uten store konsekvenser. I tillegg har reguleringen skapt en rekke nye konstruksjoner. Større utsalgssted blir mindre på søndager for å holde seg til tillatt grense på under 100 kvadratmeter.
Høyre, FrP og Venstre er i utgangspunktet for å liberalisere lovverket, men fant ikke en modell partiene var enige om. Etter valget i 2017 trengte Høyre, FrP og Venstre hjelp fra KrF for flertall i Stortinget. KrF er som kjent motstander av frihet på søndager.
Regjeringen til Erna Solberg har gjort forsøk på å endre lovverket, riktig nok uten suksess. I desember 2017 mottok daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland «På ein søndag?» fra utvalgsleder Erling Lae. Saken ble sendt på høring, men uten en konklusjon med flertall i Stortinget. Dermed gjelder «Brustad-bua» fortsatt.
At Høyre, FrP, Venstre og KrF har denne saken som uløst etter parlamentarisk flertall i over syv år, er dårlig. Det er skikkelig dårlig, sett med liberale øyner.
Hvis tre av de ikke-sosialistiske partiene i valgkampen lover søndagsåpne butikker i neste valgperiode, kan velgerne ta løftet som valgflesk.
Liberalerens forslag til liberale kommunepolitikere
Statsforvalteren kan definere kommuner eller enkelte av stedene i kommuner som turiststed. Med denne definisjonen gjelder ikke begrensningene i åpningstidene for faste utsalgssted i helligdagsfredloven. Kragerø, Stryn og Folldal er tre av stedene som har definisjonen som turiststed. Det betyr at alle argumentene mot søndagsåpne butikker gjelder ikke på disse plassene deler av året. Merkelig? Ja, egentlig.
Heidi Pedersen, seniorrådgiver juridisk ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, sier til Radio Nordkapp at det er mulig å utvide Forskrift om Honningsvåg og Nordkapp som typiske turiststed, slik at definisjonen turiststed gjelder for en større del av året. Ettersom Statsforvalteren kan gi dispensasjon fra Lov om helligdager og helligdagsfred, bør kommunestyrene i Norge søke om turiststedstatus.
Forslag til kommunestyrerepresentanter/kommuneparti:
«(Kommunenavn) søker Statsforvalteren om status som turiststed (velg deler av året eller hele året). Kommunestyret begrunner ønsket med at kommunen er en turistkommune med økende antall besøkende.» (Noe som vil være tilfelle når koronapandemien er over)
Mange kommuner vil få nei på en eventuell søknad, men kommunedirektøren kan lage en god søknad basert på tall fra reiselivsnæringen og arbeidsledighet. Reiselivsavhengige kommuner står sterkt for å få søndagsåpne butikker, i alle fall deler av året.
