Debatt

Lav kompensasjon for eggdonasjon

I mai 2020 ble den nye bioteknologiloven vedtatt, som åpner for eggdonasjon, assistert befruktning til enslige og rett til tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser. Det ble besluttet at de som frivillig velger å donere sine kjønnsceller skal kompenseres økonomisk, og ettersom stortingsflertallet ikke har fagkompetanse til å fastslå fornuftige beløp ble dette ansvaret flyttet til Helsedirektoratet med råd fra fagmiljøene.

Slik ser det ut når en eggcelle befruktes av en sædcelle ved injeksjon. Foto: Elena Kontogianni

Helsedirektoratet har presentert to alternativer til kompensasjon for eggdonasjon som ligger til behandling: 10% av 1 G som i 2020 tilsvarer 10.135 kr (alternativ 1), eller 5% av 1G som i 2020 tilsvarer 5.068 kr (alternativ 2). For sæddonasjon er foreslått kompensasjon 0,7% av 1 G som i 2020 tilsvarer 710 kr. Disse satsene bestemmer taket for kompensasjon hos de private klinikkene.

Altruisme alene er ikke nok

Forrige uke holdt Bioteknologirådet et åpent møte om kompensasjon for egg- og sæddonorer gjennom direktesending på YouTube. Helsedirektoratet presenterte sine forslag til kompensasjon, to leger kom med sine innspill, og det ble holdt en politisk debatt hvor Arbeiderpartiet, SV, FrP og KrF var representert. Flertallet mente at den foreslåtte kompenasjonen på 10% av 1 G var mest fornuftig, med unntak av overlege og sosialdemokrat Tilde Broch Østborg og KrF-politiker Trude Brosvik som argumenterte for lavere eller ingen kompensasjon. Møtet kan ses i videoen nedenfor.

En grunnleggende betingelse for den nylige lovendringen, som også satt rammene for debatten om kompensasjon, er at donasjon av sæd- og eggceller i hovedsak skal være altruistisk og dermed ikke økonomisk motivert. Samtidig vil ren altruisme på samfunnsnivå kreve at mennesker har en omsorgsfølelse til helt fremmede mennesker som er tilsvarende den de har til sin egen familie. Mange vil nok mene at det er for mye å forvente i dagens samfunn rent erfaringsmessig, og derfor må klinikkene få lov til å tilby en kompensasjon som nok potensielle donorer er villige til å akseptere. I hvert fall dersom vi ønsker et utfall hvor enslige og par i praksis har tilgang på egg.

I både Sverige og Danmark har bioteknologiloven vært liberal i mange år, og de har derfor erfaring med å fastsette satser som resulterer i et stort nok tilbud av egg. I Sverige er kompensasjonen for eggdonasjon satt til 12,6% av 1 prisbasbelopp (tilsvarende G i Norge), et beløp som i Sverige i 2020 tilsvarer 5.960 svenske kroner eller ca. 6.000 norske kroner. Målinger viser at total faktisk kompensasjon varierer mellom 7.000 kr og 12.500 kr. I Danmark er det satt en fast sats på 7000 danske kroner som tilsvarer 10.467 norske kroner. På tross av at de svenske og danske beløpene er skattepliktige mens det norske beløpet er skattefritt, så vil det norske beløpet på 10.135 kr ofte være lavere enn det faktiske svenske og danske beløpet dersom man korrigerer for gjennomsnittlig kjøpekraft i respektive land. Danmark hadde tidligere en lavere kompensasjon, men måtte oppjustere fordi det gamle beløpet resulterte i for liten tilgang på egg.

Se Bioteknologirådets åpne møte om kompensasjon for sæd- og eggdonasjon her:

Empiri bør trumfe konservativ ideologi

Helsedirektoratet forklarte innledningsvis i Bioteknologirådets møte at de først hadde tatt utgangspunkt i de danske og svenske beløpene for å fastsette det norske. De hadde da landet på ca. 13.500 kr, noe de synes var litt høyt, så de presenterte isteden alternativene på 10.135 kr og 5.068 kr. Det er spesielt å mene helt ut fra løse luften at 13.500 kr er for høyt når erfaringene fra Danmark og Sverige tilsier at dette er det riktige beløpet, i hvert fall når Helsedirektoratet vet at Danmark måtte oppjustere beløpet for å få nok egg. Dette vitner om type ideologisk overbevisning som man vektlegger mer enn målbare sannheter.

Når man samtidig ser at kompensasjonen for sæddonasjon ble holdt proporsjonal med svensk og dansk nivå, så fremstår Helsedirektoratet rett og slett kvinneundertrykkende med en holdning om at de skal måtte ofre seg selv for de rundt seg uten å få noe særlig igjen for det, samtidig som menn selvfølgelig må behandles med respekt.

Det er ikke godt å si om det er følelsen av at 10.000 kr (i et vakuum) er mye penger eller om det er de samme konservative holdningene som forsinket den nye bioteknologiloven i utgangspunktet, som gjør at Helsedirektoratet har valgt å legge kompensasjonen på et lavere nivå enn Sverige og Danmark. Når alternativene først er satt, så kan vi i hvert fall glede oss over flertallet med FrP, Ap og SV mener 10.135 kr er et riktigere beløp enn 5.068 kr. Såpass med respekt fortjener norske kvinner for et inngrep som både er tidkrevende og smertefullt da det gjerne medfører sykemelding.

4.2 5 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet