#, Kommentar

Biblioteker er ikke lenger nødvendig

Jeg dristet meg til å skrive følgende på en Facebooktråd som svar på at Vaksdal Fokebibliotek hadde lagt ut en post om at de ville ta seg betalt for lån av bøker: “Trist at det er en aprilspøk. Det burde selvsagt koste penger for voksne å leie bøker. Hvorfor skal noen betale for andres vaner?”

Svaret kom ganske raskt: “Det er for at man skal kunne lese bøker selv om man har dårlig råd!”

De fattige har råd til å kjøpe bøker

For et par år siden så jeg meg nødt til å kvitte meg med omtrent 1000 bøker. Det var mindre smertefullt enn å kjøpe meg en større leilighet. Jeg inviterte venner inn for å forsyne seg. Resten, omtrent 700 bøker, la jeg ut til salgs på Finn for omtrent en krone per stykk. Det var en fin samling med varierte romaner, krim, litt lyrikk og variert sakprosa.

Man skulle tro at jeg ble nedrent av fattige som ville ha disse bøkene. Ingen viste interesse.

Det er en myte fra en svunnen tid at fattige mennesker ikke har råd til bøker. En gang i tiden var mennesker fattige, og det var en betydelig investering å kjøpe en bok, noe mange likevel prioriterte. Nå er bøker billige. Svært billige.

Dette faktum kamufleres ved at nye bøker er svært dyre. Hvis du skal ha den nyeste boken med en gang, så blir det selvsagt store kostnader for lesehester. Disse bøkene er det som oftest uansett kø for på bibliotekene.

Det er imidlertid ingen menneskerett å lese en ny bok med en gang den er utgitt. Med det utgangspunktet, kan jeg avsløre at det skjer noe fantastisk noen måneder etter at en bok er utgitt. Populære nye bøker blir tilgjengelig som bruktbøker. Det er nemlig ikke alle som har min fetish om at de bør stå i bokhyllen. Prisen synker drastisk, slik at de er tilgjengelig for nesten alle.

Jeg har nevnt Finn. Søk på Finn og du skal finne! Det finnes også visstnok noe som heter Bookis som jeg ennå ikke har forsøkt. Loppemarkeder renner over av billige bøker. Jeg gikk stadig vekk hjem med fire bæreposer for en hundrelapp eller to den gang jeg frekventerte loppemarkeder. For eldre bøker er antikvariater er uvurderlig kilde. Leter du etter en konkret bok, finner du den ofte på Antikvariat.net.

Det innvendes som regel at biblioteker gjør bøker tilgjengelig som ikke er på billigsalg eller lett tilgjengelig på nett. Typiske eksempler er fagbøker eller smale titler.

I en verden uten knappe goder, skulle selvsagt alt være tilgjengelig for alle, hele tiden. Nå er det imidlertid slik at det er kostnader knyttet til innkjøp av slike bøker. Slike bøker er nemlig ikke gratis. Det moralske spørsmålet er da hvorfor andre enn brukerne skal betale for dette? Jeg hører sjelden et argument for dette. Det tas bare for gitt, som et konservativt gufs.

Det er uansett ikke slik at bibliotekene gir det mangfoldet som tilhengerne skryter av.

Bildet er tatt av Ahmad Ardity fra Pixabay

Myten om mangfoldet.

Vaksdal folkebibliotek har ikke alle fagbøker tilgjengelig. Det store flertallet av bøker i Norge er ikke å finne på bibliotekene. Det er betydelig mer mangfold på Finn eller hos antikvariatene.

Nå vil det innvendes at man kan bestille smale titler som ikke er tilgjengelig på andre måter, gjennom bibliotekene. Det er riktig at det for eksempel er mange bøker hos på Deichmann eller universitetsbibliotekene som kan sendes ut. Dette er imidlertid i 2021 ikke et argument for bibliotek. Det er et argument for et lager langt ut på bygda og et bestillingssystem på internett. Bibliotekene er et gammeldags og unødvendig mellomledd. Det er ikke bibliotekene som gir dette mangfoldet.

Tvert imot sørger innkjøpsordningen for enfold, ikke mangfold. Denne fungerer dels som en kartellvirksomhet der forlagene som er innenfor, nyter godt av store økonomiske goder. Den ødelegger i tillegg incentivene til å senke prisene på bøker, siden forlagene uansett får solgt mange bøker.

Det verste er imidlertid at den fører til at alle bibliotekene har tilnærmet de samme bøkene. Vi har et bibliotekmonopol bestående av ulike filialer der alle tilbyr det samme. Et system der det lønner seg å være en del av det gode selskap. Et fåtall mennesker har kontroll på hva alle biblioteker har av bøker. Disse fem menneskene bestemmer for eksempel alle innkjøp av sakprosa.

De fleste bibliotekansatte (jeg kjenner et unntak) mener det er helt nødvendig med offentlige biblioteker. Det er dessuten deres jobb, og de har økonomisk egeninteresse av at bibliotekene opprettholdes, selv om ordningen er utdatert. Hvor mange av disse tror du vil avskaffe bibliotekene? Tror du de mener at kultur og litteratur kan fungere uten politisk kontroll eller at det er helt nødvendig med politisk styring?

Det å lese bøker er ekstremt viktig. Bøker har kunnskapsmessig, politisk og menneskelig sprengkraft. Bibliotekenfoldet fører med seg at denne viktige bærebjelken i et lands intellektuelle liv langt på vei styres av en svært politisk vridd gruppe mennesker.

Dette blir enda tydeligere i våre dager da bibliotekene er blitt mer enn bare utlån av bøker. De er blitt debattarenaer med et potensielt ensrettet resultat. La meg understreke at jeg selvsagt ikke mener at bibliotekansatte er politiske aktivister med en agenda. Deres implisitte synspunkter vil imidlertid gjenspeile seg i valg av problemstillinger og innledere. Resultatet blir mangfold kun innenfor det aksepterte enfoldet.

Det som fortrenges

Noe av det viktigste i enhver samfunnsanalyse er det som fortrenges av ting som eksisterer. Det jeg argumenterer for er en kreativ ødeleggelse av biblioteksektoren. Dette skjer når nye innovasjoner av ulike typer fortrenger det eksisterende. Systemet, det være seg ansatte, politikere eller særinteresseorganisasjoner, vil kjempe mot endringene. For det som forsvinner vil være synlig for alle. Biblioteker som legges ned. Bibliotekansatte som mister sin nåværende jobb.

Det kommer imidlertid noe i stedet. Lokalene fylles opp. De ansatte får nye jobber. Det kommer nye formidlingssystemer for bøker. Problemet er at det nye tilhører fremtiden og derfor er abstrakt og umulig å beskrive helt presist. Det som forsvinner er derimot svært lett å beskrive. La meg imidlertid gi et par hint om hva som kan komme i stedet.

Noe er der allerede. Det finnes som nevnt en rekke kilder for å skaffe seg bøker, slik som Finn, antikvariater og loppemarkeder. Uten folkebibliotekene vil det bli enda flere bøker og mer aktiviteter i disse foraene.

Mamma kjøpte Allers og naboen kjøpte Hjemmet. Bladene ble lest, og deretter byttet de blad. Med bibliotekenes bortgang og de nye tekniske mulighetene gjennom internett, er det all grunn til å tro at bokbytte virkelig vil slå an. Jeg vil tippe at det kommer en rekke ulike bytteordninger. For eksempel personlige bokbytter der en fast gjeng kjøper en bok hver som deretter går på rundgang. I tillegg kan vi forvente nye teknologiske løsninger for dette, omtrent på samme måte som det nå er en rekke innovative løsninger på andre områder. AirBnB, bildeling og Uber er gode eksempler. De har det til felles med bibliotekene at de eksisterende utøverne kjemper med nebb og klør mot endringer.

De andre funksjonene til bibliotekene vil nok også bli overtatt av andre, for eksempel arrangering av debatter og foredrag. Med uante muligheter til å kombinere personlig oppmøte med digitale løsninger.

La meg avslutningsvis understreke et poeng. Denne artikkelen handler om folkebibliotekene. Den handler ikke om at utdanningsinstitusjoner ikke kan ha nytte av egne biblioteker, enten det gjelder grunnskole eller høyere utdanning. Den avviser heller ikke muligheten for at det kan finnes sentrale arkiver med en form for utlån eller utleie av spesielle bøker. Disse spørsmålene krever en egen vurdering.

Og et hjertesukk helt til slutt. Tanken om at det skal være gratis med bøker er ganske grotesk. Bøker krever timer med innsats gjennom å lese. Det er en betydelig kostnad, med en enorm belønning i andre enden hvis du har vært heldig med boken. TANSTAAFL.

3.7 18 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Verdt å lese fra Liberalerens arkiv

  • KommunazismenKommunazismen
    Den politiske avstanden mellom kommunisme og nazisme er mindre enn folk flest forstår.
  • CO2-skatt: en nødvendig inngripen?CO2-skatt: en nødvendig inngripen?
    Temperaturen stiger, og CO2-utslipp bidrar til utviklingen. Er CO2-skatt en nødvendighet for raskere overgang til fornybar energi?
  • Hvorfor ble de AKP-ml-ere?Hvorfor ble de AKP-ml-ere?
    Hvorfor ble så mange av 70-tallets skarpeste unge hjerner del av denne bevegelsen?