Magasin

Demokratisk svanesang

BOKANMELDELSE
Twilight of Democracy: The Failure of Politics and the Parting of Friends
Anne Elizabeth Applebaum
Allen Lane, 2020
216 sider

Applebaum åpner sin beretning med en nyttårsfest i Polen på slutten av 1999, en feiring av et «årtusenskifte». Applebaum er en amerikaner som er polsk gift.

Gjennom Twilight of Democracy blir vi kjent med utviklingen i både Polen og Ungarn. Spania kommer vi også innom. Francos gjenferd spøker. Brexit er også et tema Applebaum lufter. Vi får høre at det ble ført en løgnaktig politisk kamp for britisk uttredelse. Nærmest i en bisetning får leseren vite at det finnes legitime argumenter mot EU.

Glemte nyanser

Når Applebaum trekker frem det samfunnet som var før demokrati, og de amerikanske fedrenes demokratiskepsis, kan det være vanskelig for leseren å forstå hvorfor dette gjøres. Det virker som en løs tråd. Det virker halvhjertet eller noe som halvveis skyves under teppet. Er poenget å vise at hun kjenner til det, slik at ingen skal komme og sette henne fast? For det kan virke som det bare er der som pynt. Eller er det der for at mindre opplyste lesere skal sidestille tidligere tiders demokratikritikk med det som for tiden skjer i Polen, Ungarn og Spania? Det Applebaum legger vekt på, er de nyere fenomener.

Blant amerikanske liberalister idag er demokratiskepsis utbredt. Det gidder ikke Applebaum nevne med ett eneste ord. Er det fordi hun mener det har for liten betydning? Det er vanskelig å tro at hun ikke kjenner til det. Er det utelatt fordi leseren skal tro at det er en falsk dikotomi – uten noen bevissthet om at den er falsk – mellom trumpistene, makthaverne i Polen og Ungarn og det nærmest nyfalangistiske Vox i Spania på den ene siden og de gode demokrater på den andre?

Hersketeknikk

For Applebaum er begrepet nostalgi viktig. Hun skiller mellom reflektiv og restorativ nostalgi. Her konstruerer hun en falsk dikotomi. Reflektiv nostalgi er lengselen efter det gamle uten egentlig å ville tilbake dit; de reflektive nostalgikere ser på gamle fotografier, savner den gamle tid, men skjønner at verden er gått og må gå videre. Restorativ nostalgi går derimot ut på å treffe tiltak for å forsøke å bringe den gamle verden tilbake.

Det er mulig Applebaum er tilhenger av whighistorie (det er bare fremskritt i denne verden). Isåfall kan bruken av begrepet nostalgi være en hersketeknikk – ved at hun stempler dem som vil gjenreise eldre konsepter som restorative nostalgikere. Hun «glemmer» da at nostalgi er en sentimental lengsel efter fortiden.

Anne Applebaum
Anne Applebaum (Wikipedia; CC BY-SA 3.0)

Fascisme er heller ikke et begrep Applebaum synes å ha et spesielt presist forhold til. Om ikke alt er fascisme, er det mye som er det – for Applebaum. Andre vil f.eks. betrakte nazismen som et mer brutalt søskenbarn av fascismen, mens begge er uønskede. Applebaum bryr seg ikke om slikt.

Et annet begrep Applebaum drøfter, er «whataboutism». Applebaum har rett i at det brukes som en måte å rettferdiggjøre autoritære regimers handlinger på. Men det er noe forfatterinnen fullstendig ignorerer: bruken av påstand om «whataboutism» til å rettferdiggjøre liberaldemokratiske regimers handlinger. Og jeg ser tendenser til at Applebaum selv benytter hersketeknikken: fordi de liberaldemokratiske regimer har gode hensikter, er det greit at de gjør ting som ligner på det andre gjør, og som det ikke er greit at disse andre gjør.

Bok for godhetsfølelse?

Applebaum er gift polsk. Hun har lang erfaring fra en kant av verden som er svært relevant for den (liberal-)demokratiske ordens skjebne. Man får servert endel fakta om de relevante forholdene. Men Applebaum imponerer ikke. Utover de faktaene hun presenterer, herunder de av hennes vennskap som er gått istykker, er det vanskelig å se hvilken verdi Twilight of Democracy gir utover annen dommedagslitteratur.

Det kan være greit å ha lest boken hvis man vil være blant dem som vil dydsblotte at de har lest den.

Men helt svart er det ikke. Applebaum forklarer at de østeuropeiske autoritære er blitt det – fra å være tilhengere av frigjøringen fra kommunistregimene, at de ikke var slik i utgangspunktet. Dét kan ha noe verdi å få fra en som har kjennskap til miljøet gjennom lengre tid. En dyp analyse av dette savnes dog; det er ganske overfladisk.

Skal man trekke en konklusjon fra Twilight of Democracy, må det være at det alltid har vært motstand mot demokrati, og at det ikke er noen historiens slutt. Det er mildt sagt ikke noe nytt. Hvis en leser får dét som en åpenbaring efter å ha lest Applebaums bok, tyder det på at leseren har fått svært lite av demokratirelatert stoff tidligere – utover det pseudoreligiøse. Applebaum byr på ingen anbefalinger for videre lesning.

Boken er også utkommet på norsk som Demokratiets svanesang: politikk som svikter[,] og vennskap som tar slutt.

5 2 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Lars Jøran Nordberg
29 days ago

Utrolig godt innlegg! Da slipper jeg å lese boken, men har fått et godt innblikk i hva innholdet er! 🙂

Verdt å lese fra Liberalerens arkiv

  • Med en klype saltMed en klype salt
    Hva måler man egentlig når man måler fattigdom på den måten som gjøres i Norge?
  • Borgerlønn til alle?Borgerlønn til alle?
    Kan borgerlønn til alle være en god idé? Og hva skiller det fra Milton Friedmans forslag om negativ skatt?
  • KommunazismenKommunazismen
    Den politiske avstanden mellom kommunisme og nazisme er mindre enn folk flest forstår.