Debatt

Ruspolitikk Q&A

Som personlig konservativ ønsket jeg tidligere en svært restriktiv og inngripende ruspolitikk. Etter flere diskusjoner og etter å ha fått presentert fakta og statistikk, har jeg innsett at det tryggeste, moralske og riktige er å gjøre det motsatte. Vi bør legalisere rusmidler.

Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmiddelet. Foto: John Miller

Norsk ruspolitikk preges av emosjonelle preferanser og irrasjonalitet. Målet for mange er en ideologisk nullvisjon. På grunn av dette oppstår misforståelser, usikkerhet og spredning av usannheter. Hensikten med dette innlegget er å svare på typiske påstander jeg møter på i diskusjoner om avkriminalisering, legalisering, rusbruk- og misbruk.

Som ny i politikken og uvitende hadde hvertfall jeg satt pris på informasjon som dette, og jeg håper dette vil være til hjelp for deg som kanskje sitter på mange spørsmål og bekymringer vedrørende ruspolitikk.

Før jeg begynner, ønsker jeg å påpeke at jeg aldri har brukt noen rusmidler som i dag klassifiseres som ulovlige, og har ei heller noen planer om å gjøre det i fremtiden. Jeg drikker knapt alkohol. Å påpeke dette skaper dessverre større troverdighet i rusdebatten.

Legger ikke rusreformen opp til legalisering og frislipp av narkotika?

Nei. Den legger knapt nok opp til avkriminalisering. Forskjellen vil være å gå fra bøter og fengsel til enten tvungen helsehjelp eller et gebyr på 2400,- dersom man ikke møter opp til konsultasjonen. Det vil fortsatt være ulovlig å bruke rusmidler, men man får ikke prikk på rullebladet om man holder seg innen de fastsatte grensene for hvor mye man har lov til å ha på seg. Politiet vil fortsatt føre opp en sak på deg, de vil sende deg til en kommunalt ansatt for “rådgiving”, de vil frata mennesker rusmidler og de vil fortsatt straffeforfølge selgere.

Dersom rusmidler legaliseres, vil ikke bruken og psykiske lidelser da øke?

Bruken har ikke økt i nasjoner og stater i USA som har avkriminalisert eller legalisert. Paradoksalt nok går bruken faktisk ned, om man ser over en lengre tidsperiode. Overdosetallene har også sunket betraktelig. Vi ser dermed ikke flere slite med psykiske lidelser knyttet opp mot rus. I USA – som sliter med en epidemi hva gjelder lovlig, reseptbelagte opioider – har opplevd færre som sliter med rusmisbruk (og følgelig psykiske lidelser) etter at cannabis har blitt mer tilgjengelig til medisinsk erstatning.

Dersom man legaliserer rusmidler, vil ikke de offentlige utgiftene for helsevesen knyttet til rus da øke?

Bruken av rusmidler har i et lengre perspektiv ikke økt i nasjoner som har liberalisert. Det vi derimot ser er at om rusbrukere får velge mellom hvilket stoff de vil bruke, så vil de naturligvis velge mindre skadelige stoff. Tilgjengelighet og valgfrihet reduserer skade. Når rusmidler er vanskeligere å få tak i, slik de er under forbud, så vil rusbrukere ta til takke med det stoffet de får tilbud om. Dette fører til økt bruk av farligere og gjerne “skitne” stoff som enten ikke er hva selgere sier det er, eller at det er blandet ut med andre stoff. Ingen ville brukt de farligste stoffene om rusmidler med tilsvarende rusgivende effekt som innehar et lavere skadeomfang var tilgjengelig.

Skaper ikke kjøp og salg av narkotika flere kriminelle miljøer?

Kjøp, salg og bruk av rusmidler skaper i dag kriminelle miljø nettopp fordi det er ulovlig. Det er en massiv etterspørsel etter rusmidler i Norge i dag, og følgelig store økonomiske incentiv til distribusjon. Der det er penger å hente vil kriminelle følge etter. Svarte marked skaper snarere flere kriminelle gjenger som gjerne bruker salg av narkotika til å finansiere og opprettholde annen kriminell aktivitet. Narkotikaforbud fører med seg mer vold, utpressing, tyveri og slik som krig om territorier.

Fører ikke liberalisering til mer skade og flere farlige rusmidler?

Under forbudstiden har vi aldri før sett flere alkoholikere og aldri før har flere dødd av alkohol. Alkohol ble laget i lugubre kjellere og det som verre er, og kvaliteten ble følgelig dårligere. Når rusmidler distribueres på et svart og ulovlig marked vil man ikke ha profesjonelle aktører som kvalitetssikrer stoffet, men kriminelle aktører uten incentiv for å levere best mulig kvalitet. Man kan ikke saksøke sin “dealer”. 

Hvor ofte spør den ansatte på Vinmonopolet deg om du ikke heller vil ha brennevin i når du ber om vinråd? Aldri. Dette presset ser vi derimot forekommer på det ulovlige markedet. Mange brukere tar det som er tilgjengelig eller får anbefalt. Om man derimot har et fritt marked vil profesjonelle distributører måtte konkurrere om å utvikle et tryggest mulig stoff til best mulig rusgivende effekt. Vi ser ikke alkoholforgiftning når alkohol er lovlig. Med rus-liberalisering vil vi se innovasjon på rusfeltet likt vi aldri før har sett, for det ligger et økonomisk incentiv til å levere et trygt, tilfredsstillende produkt.

Vil ikke liberalisering av ruspolitikken skade mange familier?

Det er et faktum at rusmidler også kan føre med seg uheldige konsekvenser. Enten det gjelder alkohol, cannabis, kokain eller heroin. Det fungerer ikke å prøve å redusere skadeomfang ved å tvinge rusbrukere inn i svarte marked der de må inngå kontakt med kriminelle – der de må bruke langt mer penger på sine stoff og kanskje derfor må finansiere rusbruken med tyveri. Vi bør heller la brukeren få muligheten til å heller velge det minst skadelige og avhengighetsskapende alternativet. Vi trenger innovasjon for å få tryggere rusmidler, og vi trenger mindre stigmatisering rundt rusbruk slik at de som utvikler avhengighet lettere oppsøker den hjelpen de trenger.

Etterspørselen etter rusmidler går ikke vekk ved forbud og kriminalisering har beviselig ikke fungert. Kriminalisering har ikke positiv effekt for rusbrukere. Ingenting blir bedre ved å frata mennesker muligheter for å utvikle seg. Det hjelper ikke med prikk på rulleblad eller å gjøre det vanskeligere å få jobb eller å utdanne seg. Det blir ikke bedre av at myndighetene ser på deg som uønsket. Isolasjon fra samfunnet er snarere en formel på mer misbruk. Løsningen for rusavhengige er skadeforebyggende samtaler med fagfolk, å skape seg stabile sosiale rammer og å gi de valgfriheten til å velge det minst skadelige alternativet.

Hjelp fremfor straff er et skadeforebyggende tiltak. Foto: Andrew Lozovyi

Vil ikke narkotika fortsatt selges på et svart marked selv om det legaliseres?

Det kan være, men avhenger av det lite sannsynlige scenarioet at de klarer å presse prisene under hva profesjonelle aktører klarer. Det vil uansett være i et vesentlig begrenset omfang. Tror du mennesker vil fortsette å kjøpe rusmidler hos kriminelle gjenger med all den risiko det innebærer, når man heller kan kjøpe tryggere rusmidler med innholdsfortegnelse på eksempelvis Vinmonopol eller apotek? For hvor stort er egentlig det svarte markedet i Norge omkring kjøp og salg av brennevin? Selv om det er 70 % avgifter på brennevin, kjøper folk det likevel på Vinmonopolet fordi det er tryggere. Man vet hva man får.

Oppsummering:

Mennesker har ruset seg i tusenvis av år. Nullvisjonen er ikke basert på rasjonalitet, men ønsketenking. All tilgjengelig forskning viser at et lovlig marked vil føre med seg mindre rusmisbruk og færre overdoser. Krigen mot narkotika er tapt. Etterspørselen forsvinner ikke. Løsningen er ikke å kaste enda mer penger på problemet og overbelaste politiet, men å se på hva som fungerer – hva forskningen viser og hva andre land har suksess med.

Vi må gå riktig vei inn fremtiden. Vi må liberalisere ruspolitikken.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet