Kommentar

Arbeidsgiver bør finansiere nødvendig videreutdanning

Regjeringen sendte et forslag på høring 27. april, som åpner for endringer i egenbetalingsforskriften. Planen er at høyskoler og universiteter skal få tillatelse til å tilby etter- og videreutdanningstilbud mot betaling, samt skreddersy egne fag eller kurs med undervisningsopplegg fra de ordinære utdanningsløpene. Slik gjenbruk er per dags dato ikke tillatt.

Videreutdanning av ansatte kan være en riktig investering for arbeidsgivere som ønsker å være konurransedyktige. Foto: WikimediaImages

Forslaget handler i bunn og grunn om bedre ressursbruk, både for utdanningsinstitusjonene og de som søker seg til relevant videreutdanning. Søkere med minimum to års arbeidserfaring vil få tilgang til effektive utdanningsløp som bygger på ekisterende kompetanse og kan utføres ved siden av jobb. Dette gjør at søkere med arbeidserfaring får en raskere vei til mål enn ved å gå via ordinære utdanniger, samtidig som de vil frigi plass i de ordinære utdanningene. Utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener dette vil være gunstig for arbeidstakere som for eksempel bare trenger å ta et emne i en bachelorgrad innenfor IKT, økonomi og administrasjon eller språk for å opprettholde nødvendig kompetanse i sin stilling.

Det understrekes at førstegangsstudenter som benytter seg av det ordinære utdanningstilbudet ikke skal måtte betale ettersom gratisprinsippet fortsatt skal gjelde. Forslaget om såkalt egenfinansiering for spesialiserte kurs blir først aktuell når søkeren har minimum to års relevant arbeidserfaring. Regjeringen mener arbeidsgivere vil være villige til å ivestere i dette ettersom riktig kompetanse er ettertraktet.

Man kan anse regjeringens forslag som usosialt, eller anerkjenne at det skaper nye muligheter for næringslivet og personer som ønsker en mest mulig effektiv videreutdanning. I takt med digitaliseringen, økt internasjonal konkurranse og dermed behov for ekstra faglig påfyll, bør det være et mål at flest mulig mennesker får mer relevant kompetanse.

I mange bedrifter vil det være store aldersforskjeller, hvor de eldste arbeidstakerne kanskje ble ansatt i en tid hvor det ikke var krav til utdanning. Dermed mangler mange av disse arbeidstakerne utdanning, mens yngre ansatte i samme bedrift har bachelor, master eller kanskje til og med doktorgrad innenfor sitt fagfelt. Uten å undervurdere arbeidserfaring som et viktig element for suksess i jobben, så vil nok mange bedrifter være tjent med bedre systemer som kan gi de eldre et faglig løft.

Det er naturlig å tenke at en høyere gjennomsnittskompetanse hos de ansatte i en bedrift vil påvirke bedriftens muligheter til å være en ambisiøs aktør. Dette gir desto større mulighet for bedriften til å benytte seg av kompetansen til de høyt utdannede i bedriften, som til daglig løser langt mindre komplekse problemstillinger enn det de er i stand til med treningen fra universitetet. Det sies at et lag aldri er sterkere enn sitt svakeste ledd, og dette gjelder nok også bedrifter med en god blanding av kopetansenivå i avdelingene.

Du har kanskje hørt utsagn som: “Sånn har vi aldri gjort det før” eller “sånn har vi alltid gjort det”. Forhåpentligvis kan en ny modell som både er sunn for ansatte, arbeidsgivere og statsbudsjettet være noe av løsningen på en utdatert arbeidsmetodikk og de smarte løsningene som aldri kommer til livs.

5 2 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

22. juli 2011