Magasin

Liberalisme for liberalister

Selv om Reason er det mest kjente liberalistiske tidsskriftet, var Liberty den store favoritten for mange av oss. Det ble utgitt fra 1987 til 2010, og det er sannsynligvis den beste kilden til liberalistisk diskusjon, historie og aktuell politikk som har eksistert.

Egentlig kunne jeg avsluttet artikkelen her med en oppfordring om å sette av sommerferien til å lese. Alle utgaver av Liberty ligger nemlig ute som pdfer. Jeg tror imidlertid det er nyttig å skrive litt om hva Liberty er og komme med en liten guide. Jeg viser nedenfor til utgave og sidetall i parentes der det er passende.

En typisk forside!

It seemed to me that most libertarian publications were oriented toward explaining their ideas to non-libertarians. They were outreach publications. I wanted an inreach publication.

R. W. Bradford

Sitatet er fra artikkelen redaktør R. W. “Bill” Bradford skrev i forbindelse med Libertys 5-års jubileum, og den forteller mye om både tidsskriftet og hvordan lage en suksess. (Liberty September 1992, s. 54 – 58) Hvis du leser den artikkelen, så vil du få gode lesetips fra de første utgavene av Liberty.

Redaktøren som hadde pensjonert seg noen år tidligere etter en svært vellykket økonomisk karriere, brukte flere år på lage en gjennomarbeidet businessplan, noe som nok forklarer suksessen. De fleste liberalistiske prosjekter kollapser jo som regel grunnet blant annet dårlig planlegging og gjennomføringsevne.

Suksessen forklares også ved hva slags tidsskrift de ville lage: “We seek a periodical that will discuss whatever interests the intelligent, thoughtful libertarian, without feeling any need to apologize for our beliefs or to placate non-libertarians.” Dette er slikt som gjør slike som meg interessert, og jeg abonnerte selvsagt på bladet i mange år.

R. W. Bradford. Det eneste
tilgjengelige bildet.

Jeg var ikke den eneste som leste bladet fra perm til perm. Hver artikkel ble i gjennomsnitt lest av 87% av leserne, viste en undersøkelse. Jeg tror dette skyldtes det usedvanlig gode arbeidet som ble nedlagt ved å velge ut skribent og artikkeltemaer. Selv drevne liberalister lærte noe nytt og fikk nye impulser omtrent hele tiden. I tillegg til lange artikler var det mye småstoff og kulturstoff. Det var ikke bare om politikk. Anmeldelsene var en fryd. Den første Bradford rekrutterte som medredaktør til Liberty, var Stephen Cox, en litteraturprofessor. Det var en genistrek når det gjaldt bredden i lesestoffet.

En av styrkene til Liberty er at de samler gode artikler som diskuterer saker fra ulike innfallsvinkler. Det eksempelet jeg husker best er i forbindelse med Reagans død i 2004, der de samlet en rekke artikler om presidenten. De varierte helt fra “A Great Man” til “Ronald Reagan, R.I.H.” (Liberty August 2004, s. 15 – 34). I Liberty var de ikke redde for å kontroversielle artikler. Jeg husker dette best fordi enkelte av bidragene var upassende, men gode!

Evnen til å gå nye veier kunne man for eksempel merke i utgaven fra juli 1988. Noen var nok interessert i en notis med tips til libertariansk science fiction (s. 26), men enda mer spennende var den første Libertarian Poll (s. 37 – 53) og tilhørende korte artikler av typen “Who Are These Nuts?” Liberty var ikke redde for å avdekke mangfoldet innen liberalismen.

Alle de store skrev i Liberty. I løpet av det første året inkluderte dette blant annet Murray N. Rothbard, Karl Hess, Mark Skousen, Tibor Machan, Walter Block, Sheldon Richman, Jeffrey Rogers Hummel, Jerome Tuccille og Nathaniel Branden. Etterhvert fulgte mange flere. De jeg kommer på i farten er Loren Lomasky, Jo Ann Skousen, Milton og David Friedman, Thomas Szasz, John Hospers, Brian Doherty, L. Neil Smith, William Niskanen, Ron Paul, Russel Means, Jan Narveson, Wendy McElroy, David Boaz og Chris Matthew Sciabarra. I tillegg var det rom for både obskure og ukjente skribenter.

Etter at Bradford døde av kreft i 2005 levde Liberty videre noen år, men nå i konkurranse med et stort internett der alt var tilgjengelig. Det var på sin plass at papirutgaven forsvant, med et unikt arkiv som vil glede generasjoner av nye lesere. Det er ikke verst for et tidsskrift uten bilder, som ble påbegynt før internett og ble kopiert på en printer som i starten var så treig at det tok en måned å printe ut tidsskriftet til abonnentene.

God lesning!
(Det skrives forresten fortsatt online artikler hos Liberty, men det er ikke det samme. Start med arkivet!)

4.7 3 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra Liberalerens arkiv