Kommentar

Reklame er respektfull betaling

Under EM i fotball, er det reklame i pausen hos TV2 og reklamefritt hos NRK. Dette har gitt debattartikkelen Rekk opp hånda den som liker reklame på TV! i VG. Jeg rekker gjerne opp hånden.

Jeg liker å se sport på tv, inkludert fotball. Det er imidlertid mange som ikke liker dette. Disse opplever i disse tider at vanlige programmer forskyves eller fjernes. Det er greit. Kanalene bør prioritere ressurser. Det som imidlertid ikke er greit er den forakten og selvgode egoismen som endel sportidioter viser overfor mennesker som ikke liker fotball.

På slutten av innlegget avslutter Runar Døving med dette: “Rekk opp handa de som virkelig vil at fotballkamper skal betales over sjampoen, og ikke over lisens eller skatteseddelen?”

Det kunne vært formulert på en annen måte: “Rekk opp hånden de som vil at de som misliker fotball skal betale for fotballsendingene.” Over skatteseddelen er det nemlig slik at de som ikke liker noe, tvinges til å være med på betalingen. Slik at de ikke bare mister det de liker å se på tv, men må betale for misæren i tillegg.

Den utskjelte helten

Innlegget er en harselas over de som reklamerer. Altså en harselas over dem som betaler for moroa. De er bare i veien, for at vi skal få et best mulig produkt. Det er ikke slik verden er. Det har alltid vært populært å drive med hets mot reklame. Jeg husker at jeg i tiden før nedlasting på nett, var på en del science fiction kongresser. Der fikk vi sendt over VHS-kassetter med nye episoder av Babylon 5 som ble vist for flere hundre mennesker i det største auditoriet på Helga Engs hus. Tatt opp fra amerikansk tv og sendt med post, selvsagt med reklame innimellom. Det var alltid store stønn hver gang reklamen kom.

Reklamen som var i veien for det vi ønsket å se. Det slo ikke publikum at det var reklamen som betalte for produksjonen av Babylon 5. Alle de som stønnet og hatet reklamepausene, kunne takke disse kommersielle aktørene for at Babylon 5 faktisk ble produsert.

Reklame er en løsning på markedssvikt

Ifølge teoriene om markedssvikt skulle det ikke være mulig for private å lage tv-programmer. TV-programmer som ble sendt ut over eteren slik at alle kunne se dem, er nemlig et kollektiv gode. Disse har to egenskaper. 1) Hvis man tilbyr produktet til én, kan man ikke ekskludere andre fra å motta produktet. 2) Det at en mottar produktet, betyr ikke at andre i mindre grad kan motta dette.

TV-signaler er et kollektivt gode. Alle kan ta dem imot og det at noen får inn signalene, hindrer ikke andre i å gjøre det samme. Ifølge kritikken av det frie markedet, vil da ikke markedet produsere disse godene, i hvert fall ikke i stor nok grad. Kritikken er feilaktig, siden det finnes markedsløsninger på problemet. En løsning er å koble det positive kollektive godet som folk ønsker, det vil si fotballsendinger, med et negativt kollektivt gode som andre vil betale for, nemlig reklame. Reklame er altså en genial løsning på et problem.

Andre løsninger er heller ikke populære

Det finnes selvsagt andre løsninger enn reklame. Et av dem er varianter av betalings-tv, det som tradisjonelt har inkludert kabel-tv. Når det gjelder fotball, vil det si abonnement for eksempel på Champions League eller Premier League. Slike produkter er i gang og vil nok utvikle seg videre i årene som kommer.

Fotballsupporterne er selvsagt ikke fornøyd med disse heller. Det er selvsagt alt for dyrt. Til det har jeg to ting å si. Det er mye som er alt for dyrt. For eksempel den middagen som jeg spiste på ferien min i går, var også alt for dyr. Den kostet nesten en måned med Premier League. Det handler om at de som ønsker noe, betaler den fulle prisen, og da blir det ofte også dyrt. For det andre så har jeg lite sympati med folk som klager på at noe er dyrt, men bruker ekstremt mye penger på tilleggsprodukter. Folk som klager over en 500-lapp i måneden for å se engelsk fotball, svir gladelig av det mangedobbelte på en fotballtur eller øl og annen drikke under kampene.

Såkalte gratissendinger er ikke løsningen

Med gratis så mener jeg selvsagt bare at de som ikke liker sport også må betale for den. Det fremstilles som om slike sendinger er så gode. Det er en sannhet med modifikasjoner, selv om det kan være sant under EM i fotball.

Det kan nemlig være slik at man da ikke trenger å bry seg om dem som vil se på noe. Dette gjelder i mange tilfeller. NRK-monopolet var beryktet for å sende programmer som veldig få likte, og ofte fordi de var merkelig dårlige. Det er imidlertid et poeng som er mye viktigere.

Det koster enorme summer å kjøpe inn sportsendinger. Dette må selvsagt legitimeres overfor dem som betaler. Man kan ikke bruke milliarder på sendinger som noen få ser på. Ikke i våre dager da selv NRK har konkurranse som de må ta hensyn til. Hva betyr dette for kvaliteten på sendingene? Jeg skal illustrere det med skisport på tv.

Her er det (svært forenklet) to typer publikum. De som er interessert i ski på tv. De som egentlig ikke er så veldig interessert i ski på tv. Førstnevnte gruppering vil se på sendingene uansett. Så de kan NRK rett og slett overse. Det viktige er å nå ut til dem som ikke er interessert.

Hvordan gjør de dette? Jo, de dropper fokus på innholdet i konkurransen. Tider og plasseringer og slikt. Fokuset vris over på intervjuer med publikum, gamle helter, nye helter, kjendiser og annet. Pluss selvsagt gjerne innslag fra middelmådige komikere som de tror at kan gi økt seertall.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at sendinger finansiert over skatteseddelen er særlig gode. Dette siste poenget gjelder i stor grad også for reklamesendinger, noe som nok gjør varianter av betalings-tv til fremtiden. Med reklame så slipper imidlertid de som ikke er interessert i fotball å betale for moroa. Det er å vise respekt for at andre mennesker ikke liker det samme som deg.

4.7 7 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet