Debatt

Høye priser på ganske ordinære tjenester

Det er en kjent sak at Norge er et dyrt land. Maten er dyr, eiendom er dyrt, bil er dyrt og service på eiendeler som du allerede har betalt mye for er i hvert fall dyrt! Samtidig har nordmenn svært høy kjøpekraft sammenlignet med de fleste andre i vår verden.

Bildet er tatt av Wolfgang Eckert fra Pixabay

At vi har høy kjøpekraft tilsier at vi i gjennomsnitt tjener såpass mye penger per samfunnsborger at vi kan kompensere for de høye prisene og likevel ha bedre råd enn folk som bor i land hvor prisene er langt lavere. Så hva er da egentlig problemet med høye priser hvis de aller fleste har råd til det? Problemet, eller rettere sagt åpenbaringen, er at vi med globalisering og moderne internasjonal netthandel har fått mer informasjon om hva ting kan (eller bør) koste. Et typisk eksempel på noe som er billig i Norge og som har blitt rammet av globalisering er klær. Klærne vi bruker er gjerne produsert i Vietnam eller Bangladesh, koster noen hundrelapper og kan brukes om igjen og om igjen i flere år. Det er billig! Det er faktisk ekstremt mye produkt for pengene om man tenker på bruksnytten.

Service eller på godt norsk kalt tjenester, har ikke i like stor grad blitt utsatt for globalisering. Når du leverer bilen til reparasjon, trenger hushjelp, eller skal oppgradere huset med nytt bad eller nytt elektriske anlegg, så utføres arbeidet i Norge og det er dyrt. Det er så dyrt at både jeg og flere av mine venner har brukt fritiden på å lære oss typiske håndtverksferdigheter, så vi kan gjøre jobben selv heller enn å sette det vekk til noen som virkelig kan det.

Jeg vil nesten påstå at de fleste jeg kjenner gjør en del arbeid på huset eller bilen sin selv, uten at de har den typen arbeid som yrke. Det har blitt en del av norsk kultur å pusse opp, male og skru bil selv og jeg kan ikke tro det skyldes at folk synes det er så fryktelig gøy. Man kan selvsagt betale fagfolk svart og dermed få en grei pris på godt utført arbeid, men da er man plutselig kriminell.

Det handler om prinsipper

Jeg har ikke eget hus enda, men jeg har en bil som av og til trenger noen reparasjoner. Når et verksted skal ha 10.000 kroner for å bytte en del som jeg kan få tak i for 4000 kroner og skru inn selv på et par timer, så blir regnestykket enkelt. 3000 kroner/time for at jeg skal ta på meg en mekaniker-jobb istedenfor å betale verkstedet er selvfølgelig veldig god butikk. Jeg er heldig som egentlig har råd til å betale verkstedet 10.000 kroner for reparasjon på bilen, men jeg kjenner også mennesker som ikke har råd til en så høy uforutsett utgift.

For min del blir det en prinsippsak om at jeg ikke gidder å betale for noe jeg synes er en helt latterlig pris så lenge jeg kan la være. Da er jeg også med på å demonstrere mot de høye prisene ved å boikotte tjenestene. For mennesker som ikke har råd til å sette bort jobben så blir det derimot slik at man reparerer i selvforsvar mot økonomisk ruin. De som ikke har nok grunnkunnskaper til å fikse ting selv eller god nok råd til å la verkstedet ta jobben blir tvunget til å betale svart.

Grunnen til at jeg mener prisen for vedlikehold eller oppgradering er alt for høy er at man som regel ikke trenger å være spesielt begavet for å utføre jobben. Det må ikke gjøres avanserte beregninger for at lettveggen ikke skal dette ned eller at det nye spjeldhuset ikke skal ramle ut av bilmotoren. Det at mange nordmenn gjør slikt selv bekrefter egentlig at det ikke er rakettforskning, og prisen bør derfor reflektere det.

Jeg skrur ikke på bil fordi jeg synes det er fryktelig interessant, men fordi jeg synes verkstedprisene er hårreisende. Foto: Privat.

Vil vi ha det slik i Norge at folk må kunne mye om nesten alt for å slippe den dårlige samvittigheten som sier at alternativet er å kaste flere tusen kroner ut av vinduet? Hva med å få prisen ned på ordinære tjenester slik at de som er eksperter kan gjøre jobben fremfor at alle har skapet fullt av yrkesfaglige og administrative hatter?

Avgiftene på service bør vekk

Norsk politikk preges av diskusjoner om økonomi. Skatter og avgifter debattes bredt og hvis man lytter til for eksempel Fremskrittspartiet, så omtales skatter og avgifter gjerne i samme setning fordi de begge er prosentdeler av inntekten din som skal gå til staten. Det er likevel en forskjell i at skatter gjerne varierer med ens økonomiske posisjon, mens avgifter gjerne er flate skatter som realiseres ved en transaksjon. Typiske eksempler er moms og arbeidsgiveravgift.

Så hvorfor ikke fjerne både skatter og avgifter? Selvfølgelig kan man fjerne begge, men hvis man vil bevare velferdsmodellen med offentlig finanisert skole og helsevesen så må det gå noe penger til staten fra folket. Personlig heller jeg mot at man heller bør fokusere på å fjerne avgifter enn skatter fordi 1) Gitt at avgiftskutt faktisk reduserer prisene så vil motivasjonen øke for å kjøpe tjenester fremfor å fikse ting selv, 2) Innteksskatten er progressiv og vil bidra til økte forskjeller hvis den fjernes, 3) Økt kjøpekraft betyr ikke at folk plutselig synes det er greit å betale mye for noe de kan bruke lørdagen på å fikse selv. Det er litt psykologi i dette, hvor terskelen for å kjøpe kanskje ikke skyldes dårlig økonomi men kunnskap om hva varen eller tjenesten teoretisk sett kunne kostet.

Hvorvidt man bør anerkjenne et eventuelt arbeideropprør som oppstår fordi det varsles om økte forskjeller, blir en separat diskusjon.

Tiltak for høyere produktivitet og kvalitet

Så tilbake til avgiftskutt på tjenester. Dersom både moms og arbeidsgiveravgift ble fjernet for tjenester så ville det hatt en vesentlig innvirkning på kostnadsbildet til verksteder, rørleggerfirmaer, elektrikerfirmaer og byggefirmaer. Så får vi bare håpe at de ikke allerede opererer med skyhøye marginer grunnet lite konkurranse eller ulovlig prissamarbeid, kombinert med en høy etterspørsel på ganske ordinære tjenester. For hvis marginene er høye, og bedriftene ser at de med fordel kan fortsette å holde en høy pris så vil ikke avgiftskutt hjelpe kundene.

Men dersom en konsekvensutredning skulle vise at avgiftskutt på service vil føre til lavere priser, så vil det være til stor nytte for samfunnet. Mange flere kan fokusere på den jobben de er spesialister på, og produktkvaliteten vil jevnt over øke. Vi kan også i mye større grad bruke de tilbudene som finnes i lokalsamfunnet, slik som restauranter, spabehandling og diverse underholdningstilbud.

Hvis jeg kunne velge så ville jeg mye heller kjøpt en bil som har blitt reparert av mekanikere, et hus som har blitt håndtert av fagfolk, fått behandlet kroppen av en ordentlig fysioterapeaut og fått håret klippet av en ordentlig frisør. Forutsatt at jeg kunne fått det til en riktig pris. Ville ikke du?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Gus Erland
Gus Erland (@erlandgus)
3 months ago

Det primære problem med høyt kostnadsnivå består i svekket konkurranseevne med omverden. Opphavet til det høye kostnadsnivå består i mer enn 800 000 offentlige ansatte hvorav produksjonen tilsvarer 200 000 ansatte fordi offentlige ansatte arbeider ikke under konkurranse og resultatorientering, men mottar lønn som følge av statlig legalisert tyveri. Statens forbruk av arbeidskraft som i hovedsak brukes til tull og tøys forsterker problemet ved tapt profitt fra produktive stillinger som aldri ble etablert i det private næringsliv fordi det var for dårlig tilgang på arbeidskraft. Det forsterkes også av at vår kultur hemmes av import av arbeidskraft fra tredje verden… Read more »

Fra arkivet