Magasin

Minipartibarometer august 2021

Tidligere (og fremtidige) minipartibarometre finner du her. Denne artikkelen oppdateres ut august. Det kommer en ny artikkel tidlig i september.

Formålet med minipartibarometeret er å finne så pålitelige trender som mulig for de minste partiene. Du kan lese mer om metodikk og tilnærming i tidligere minipartibarometre. I grove trekk samler vi inn resultater fra meningsmålere som konsekvent publiserer alle respondentsvar, og beregner et tolv måneders snitt som hovedindikator for de minste partiene.

Litt bakgrunn for denne måneden spesielt

Det gjennomføres i liten grad meningsmålinger i juli, så oppgitte tall for juli er en beregning som ganske enkelt ligger midt mellom nivåene vi finner i juni og august. Det handler mest om å få en jevn og kronologisk intuitiv tidslinje i grafene.

I tillegg inngår flere meningsmålinger enn normalt i grunnlagene våre frem mot valget. Det er flere som publiserer fullstendige resultater, og vi kommer til å oppdatere anslagene med disse datasettene ettersom de blir tilgjengelige.

Til sist skal vi bruke noen linjer på å spekulere i sannsynlige valgresultater for småpartiene basert på hva vi ser så langt, og hva vi tror vi vet fra tidligere valg.

Meningsmåling er ikke valg

Rent metodisk er det en svakhet å ta inn meningsmålinger som publiseres kun når de er sensasjonelle, og derfor har vi tidligere ikke tatt inn nye meningsmålere kun for enkeltmåneder. Når vi nå gjør det likevel, innfører vi i tillegg en sikkerhetsventil i form av å beregne et snitt for andrealle målinger, for å få størst mulig sikkerhet for nivået disse partiene bør ligge på samlet. Deretter justerer vi oppslutningen for enkeltpartier tilsvarende utfra de relative nivåene vi finner i de spesifiserte målingene.

Samme mekanikk med justering til et samlet nivå gjør nytte for seg i de forsøksvise spådommene for valgutfallet også. Generelt er forventningen at små partier gjør det bedre på meningsmålinger enn i stortingsvalg. Det er normalt mer sannsynlig at disse partiene overrasker på nedsiden enn oppsiden. Når valgkampen drar seg til er det ofte dramaet mellom de store partiene og deres relative styrkeforhold som blir fokus i media, og velgere som flørtet med et spennende småparti følger etter. Siden vi likevel har innført justeringsmekanikken beskrevet over, bruker vi samme prinsipp for å justere mot et sannsynlig samlet nivå for småpartiene på valgdagen.

Det gjelder ikke alle småpartier i samme grad, men erfaring fra tidligere valg indikerer at småpartier fort kan miste 1/3 og mer av oppslutningen fra meningsmålinger i selve valget. Mange av disse frafalne respondentene kunne nok tenke seg å stemme på sitt foretrukne småparti, og svarer sikkert med de beste intensjoner til meningsmålerne. Når de nærmere valgdagen innser at sjansen er liten for å vinne et stortingsmandat med favorittpartiet i eget valgdistrikt, er det likevel lett å falle tilbake på andrevalget blant stortingspartiene når man står bak avlukket.

Samtidig som det er naturlig å nedvurdere småpartienes oppslutning på meningsmålinger når de skal oversettes til valgresultater, er positive og negative trender også av betydning og må inngå i vurderingsgrunnlaget.

Det er ellers få holdepunkter i skrivende stund for at andre småpartier enn Demokratene kan passere prosenten eller kjempe om noe stortingsmandat, til tross for at enkeltmålinger tid om annen viser gode resultater. Et resultat rundt prosenten for noen av de øvrige småpartiene ville være sensasjonelt – men mye kan skje i en valgkampinnspurt. Et småparti som treffer planken i den offentlige samtalen og samtidig har noen troverdige profiler på laget, og aller helst en slagkraftig organisasjon for øvrig, kan styrke seg raskt og holde på gevinsten. I tillegg er det stadig flere som forhåndsstemmer, så det er mulig småpartiene kan evne å sette mer av de gode tallene i banken før valgdagen enn vi har vært vant med.

Oppdateringslogg siden publisering

Oppdatert 26.08, 28.08, 30.08

I det følgende oversikt over alle målinger som inngår i vårt regnegrunnlag (oppdateres fortløpende). Siste kolonne angir hvorvidt småpartiene er listet særskilt, og dermed inngår i våre snittnivåer per parti direkte.

DatoMeningsmålerAndre*
07.08Norfakta (Nationen/Klassekampen)3,0
09.08Kantar (TV2)5,0
11.08Opinion (Dagsavisen/FriFagbevegelse/Avisenes Nyhetsbyrå)3,8
12.08Respons Analyse3,5Ja
12.08Norstat (NRK)3,9
12.08Norstat (DN)4,1
15.08Kantar (TV2)5,6
17.08Norstat (Aftenposten/NRK)5,8
22.08Kantar (TV2)7,0Ja
23.08Respons Analyse2,7Ja
23.08Norstat (Aftenposten)4,2
24.08Sentio (Nettavisen)4,9Ja
25.08Kantar (TV2)5,2Ja
26.08Norstat (DN)3,8
26.08Respons Analyse (BT/VG)3,4Ja
27.08Ipsos (Dagbladet)4,7
29.08Kantar (TV2)4,3*Ja
Gjennomsnitt (16 målinger)4,41
* oppslutningen for ‘andre’ oppgis som 4,3 samlet, men summerer seg til 4,0 fra spesifikasjonen per parti. Vi har kontaktet TV2 om dette da det virker å være større avvik enn akkumulerte avrundingsfeil kan forklare.

Ettersom vi har fått fatt i flere tallgrunnlag, både spesifiserte og uspesifiserte, ser vi at snittnivået vi beregner for andre stemmer godt med snittnivået for andre på tvers av alle meningsmålinger. Vi startet med 5,13 hos oss mot 4,43 fra øvrige meningsmålinger. Vi beholder likevel mekanismen med omregning, siden det er en nyttig sikkerhetsventil dersom avviket skulle øke igjen.

Grafene i resten av artikkelen oppdateres litt sjeldnere enn tabellen over. Det kan derfor være litt avvik mellom det oppdaterte snittet over og hva som reflekteres i grafene. Resten av artikkelen er oppdatert med all kjent informasjon pr 28 august.

Ut fra snittnivået vi beregner for enkeltpartier der de er spesifisert, justerer vi nivåene i tråd med nivået for andre på snittet av alle målinger. Deretter gjør vi en vurdering av hva vi tror andre faktisk vil ende på i valget, og justerer nivåene igjen. Til sist sammenholder vi fordelingen vi får nå med nivået for andre fra valget i 2017. Merk at anslått nivå i tabellen er rent matematisk, der eneste vurdering som er gjort er å sette totalnivået for andre til 3 pst. Vi beriker det matematiske anslaget av hvert parti med mer subjektive vurderinger i slutten av artikkelen.

Klikk for større bilde!

Siden artikkelen ble publisert har vi gått fra tre til seks underliggende målinger som spesifiserer andre. Partiet De Kristne og Pensjonistpartiet er som følge litt styrket, Industripartiet og Liberalistene litt svekket. Demokratene er kraftig svekket fra opprinnelig anslag, med et fall i snittoppslutning fra 2,0 til 1,6. Spådommene i slutten av artikkelen er oppdatert for å reflektere dette.

Hovedtall for august

Pasientfokus er nykommer i statistikken denne måneden. Det er en lokal liste i Finnmark som har blitt stor nok der til å gi utslag på tre av seks nasjonale målinger (med 0,1-0,3 pst).

Vår hovedindikator, det glidende tolvmånederssnittet, viser en positiv trend for de største av småpartiene bortsett fra Partiet De Kristne. På kortere sikt peker pilene oppover for PDK også.

Klikk for større bilde

Nedenfor er småpartienes nøyaktige oppslutning på snittet av meningsmålinger over et år. Grafen blir kaotisk fordi mange av partiene ofte har nullmåneder. Her viser vi dataene på samme måte som vi gjør for stortingspartiene senere i artikkelen. Legg merke til hvor utjevnende tolvmånederssnittet i grafen over er – vi får et bedre inntrykk av partienes underliggende oppslutning når den store variabiliteten fra måned til måned jevnes ut.

Klikk for større bilde

Øvrige tabeller

For de aller minste av småpartiene forsøker vi å indikere en underliggende oppslutning på svært lang sikt ved å anslå respondenter i partiets favør på alle målinger vi har registrert over tre år.

Vi bruker snittoppslutning på ulike horisonter til å beregne trender for hvert parti nedenfor. Det forutsetter en viss stabilitet i oppslutningen, så det er ikke meningsfullt å beregne for de aller minste. DEM, INP og LIB er i klare positive trender på alle horisonter.

Kort om stortingspartiene

Siden vi likevel har tallene, tar vi avslutningsvis med stortingspartiene etter månedlige nivåer før vi sier oss ferdige med tabellverket. De er basert på samme målinger som vi har benyttet for småpartiene. Venstre etablerer seg tydelig over sperregrensen, og Miljøpartiet ser også ut til å treffe formtoppen rundt valgdagen. SV, Rødt og Krf styrker seg også.

Klikk for større bilde

En titt i krystallkula

I det følgende en forsøksvis realistisk vurdering der vi innleder med et råtips, og avslutter med et sannsynlig utfallsområde for de minste. Vi tar utgangspunkt i statistikken presentert tidligere i artikkelen, modifisert av en skjønnsmessig vurdering av stabilitet, historikk, organisasjon og vindforhold (medvind/motvind) for hvert enkelt parti. Spådommene gis med utgangspunkt i at gruppen andre vil samle om lag 3 pst av stemmene i årets valg, opp fra 1,85 pst i forrige stortingsvalg. Dersom anslagene oppdateres over tid ettersom nye data legges inn, lar vi det gamle anslaget stå overstreket som et lite sladrespeil.

Demokratene (DEM): 1,30 1,00

0,9-2,8 (!) på meningsmålinger, men med en medianverdi nede på 1,35. Det indikerer først og fremst at oppslutningen er ujevnt fordelt – vi kan anta at ulike enkeltmålinger treffer kjerneområder med høy oppslutning i varierende grad. Ligger i alle tilfelle an til et brakvalg selv om partiet neppe vil gjøre det så godt som de beste meningsmålingene antyder. Det er likevel vanskelig å få øye på skjær i sjøen for dem. Alle piler peker tilsynelatende oppover både på kort, middels og lang sikt, og de har tydelige (nisje)profiler som frontfigurer. De ligger på et snittnivå i august på 1,6 pst med en entydig stigende trend. Den voldsomme veksten representerer samtidig usikkerhet som gjør det vanskelig å spå presist. Underliggende målinger spriker som nevnt mye. DEM bør likevel forvente å telle prosenter heller enn promille i år. Dersom oppslutningen trender samme vei i kjerneområdene på Sørlandet, kan partiet drømme om et direktemandat derfra (selv om sjansen er forsvinnende liten i et så lite valgdistrikt som Vest-Agder viser enkelte målinger at førstekandidat Vidar Kleppe vinner et mandat). Det er rimelig å forvente at mange velgere vil skalle av før valgdagen, spesielt utenfor kjerneområdene der mandatsjansen er mindre. Partiet vil likevel utvilsomt mangedoble nivået fra forrige stortingsvalg på 0,13 pst.

Anslag DEM: 0,8-1,8 0,6-1,5

Partiet De Kristne (PDK): 0,30 0,35

0,2-0,7 på meningsmålinger (median 0,6). Er i en svakt fallende langsiktig trend, men korrigerer tydelig opp igjen etter sommeren. De har også en underliggende oppslutning over tid på nivå med LIB, og en godt etablert organisasjon. På anslaget må vi trekke litt for en svak langsiktig trend, men partiet bør kunne håpe å tangere (0,3) eller svakt forbedre resultatet fra forrige stortingsvalg. KrF har imidlertid en tendens til å hente tilbake bortlånte velgere på valgdagen.

Anslag PDK: 0,2-0,4 0,3-0,4.

Liberalistene (LIB): 0,35

0,2-1,0 på meningsmålinger (median 0,45). Har vært stabile på 0,3-nivået i lang tid, og tenderer nå mot et nivå på 0,4 pst og høyere i meningsmålinger. Denne veksten er tydeligst i det korte bildet. Partiet har dessuten en nasjonal profil som frontfigur i Per Sandberg, foruten navn som kjetting-Jan Vindenes i Vestland og Kristin Spitznogle i Oslo. Alle tre kan på hvert sitt vis bidra med sårt tiltrengt medieoppmerksomhet i valgkampinnspurten i nasjonale medier. Med partiets underliggende stabilitet og gode trendbilde er et bedre resultat enn forrige stortingsvalg (0,2) nokså sannsynlig.

Anslag LIB: 0,3-0,4.

PS! Jeg innehar tillitsverv i Liberalistene, og hevder meg ikke fri for slagside når jeg spår nær en dobling i oppslutningen for mitt eget parti. Du får selv avgjøre om min vurdering gir mening og henger tilstrekkelig sammen med tallmaterialet for øvrig.

Pensjonistpartiet (PP): 0,30

0,2-1,0 på meningsmålinger (median 0,3). Har både erfaring og organisasjon. De sikter seg også inn mot en demografisk gruppe som vokser, dog med en viss turnover. Samtidig er de ustabile på meningsmålinger, og heller ikke i noen spesielt god trend. De kapret 0,44 pst forrige stortingsvalg, og bør nok ut fra meningsmålingene være svært godt fornøyd om de klarer å tangere det i årets valg.

Anslag PP: 0,2-0,4.

Industri- og næringspartiet (INP): 0,25

0,2-1,6 (!) på meningsmålinger (median 0,45). Har sjanser til å gjøre et godt valg, men nye partier med ny organisasjon har en tendens til å glippe på slutten. De er i en positiv trend, men det er stort sprik i underliggende målinger og partiet har heller ikke vist tydelig stabilitet over tid. Det gjør at gulvet på litt lengre sikt må anses mindre robust enn tilfellet er for mer etablerte småpartier som PDK og LIB. INP har fine målinger i juni og august, men de har også vært ustabile og på mye lavere nivåer før den tid. Det som vinnes raskt kan vise seg flyktig på valgdagen. På grunn av ustabiliteten er det vanskelig å sette et rimelig forventningsnivå. INP er et ungt parti med potensiale til å gjøre det godt i medvind, men de vil sannsynligvis ende langt under de beste målingene.

Anslag INP: 0,1-0,4.

Sentrum (SEN): 0,15

0,0-0,4 på meningsmålinger (median 0,2). Er en joker det også er vanskelig å spå om. De har tidvis gode målinger, men også mange nullmålinger og lite stabilitet over tid å vise til. De har en nasjonal profil i Geir Lippestad, men de synes samtidig å mangle en organisasjon på nivå med DEM, PDK og LIB. Evnen til å mobilisere i innspurten kan være viktig, og det er rimelig å mistenke at det begrenser partiet til et nivå godt under de beste målingene. Samtidig er det overlapp mellom velgerne i KrF, SEN og til dels PDK. Det kan bli vanskelig å holde på velgere som helst ser KrF over sperregrensen når det uansett ikke er håp om mandat for SEN.

Anslag SEN: 0,1-0,2.

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB): 0,10

0,0-0,3 på meningsmålinger (median 0,2). Har en stor fordel i at mange allerede har stemt på dem i brakvalget for to år siden, og dermed kjenner til dem. Oppslutningen har imidlertid kollapset fullstendig og tilsynelatende permanent siden den gang. De har ingen stabilitet eller noen substansiell positiv trend å vise til, og partiets interne organisering pådro seg mange dype riper i lakken etter valgsuksessen i 2019. Det er så langt lite som tyder på at de vil gjøre det særlig godt i stortingsvalget 2021.

Anslag FNB: <0,1.

Helsepartiet (HEL): 0,10

0,0-0,2 på meningsmålinger (median 0,15). Landet på 0,35 pst forrige stortingsvalg, men det er langt mellom målinger som underbygger et slikt resultat i år.

Anslag HEL: <0,1.

Øvrige småpartier kan plausibelt forvente et nivå rundt 0,1 pst og nedover på landsbasis.

Kjedelig, men noenlunde realistisk

Om krystallkula i mitt hode er riktig innstilt, impliserer det at ca 3 pst av stemmene vil gå til gruppen av andre partier – mot 1,85 pst for fire år siden. 3 pst til andre vil være en indikasjon på økende misnøye med de etablerte partiene siden det sitter langt inne for mange å kaste bort stemmen på mikropartier med minimale sjanser til stortingsmandat. Som mangeårig aktivt medlem i et småparti ville jeg selv synes det var morsommere med et sluttresultat i nærheten av rekordmålingen på syv pst nylig, enn relativt sett trauste tre pst – men det er neppe realistisk.

Skulle småpartiene mot all formodning samle 5-6 pst slik mange meningsmålinger antyder, vil det være nokså sensasjonelt for et stortingsvalg. Og andre må faktisk opp på slike nivåer for at de mange gode målingene for DEM, INP, LIB og andre småpartier den siste tiden skal få plass i valgresultatet. Jeg tror 3 pst til sammen er mer sannsynlig enn 4 pst og over – til tross for at snittet av meningsmålinger ligger høyt i øyeblikket. Jeg tror som sagt meningsmålinger overvurderer småpartier før valget.

Et sluttresultat på slike nivåer ville nok tolkes som et signal om betydelig dypere misnøye enn stortingspartiene har oppfattet til nå.

5 12 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Mest lest

Fra arkivet