For at et demokrati skal være reelt, er det ikke tilstrekkelig at det er gode vilkår for de eksisterende og etablerte partiene. Det vil i praksis si partiene som er representert på Stortinget. Det må finnes en mulighet for å stifte nye partier som kan konkurrere på tilnærmet like vilkår som de etablerte partiene. Avholdelsen av skolevalgene har utviklet seg slik at de truer denne muligheten. Det er svært alvorlig, spesielt når det er offentlige myndigheter som driver aktiv diskriminering og utestengelse av partiene som ikke allerede er representert på Stortinget. Skolevalgene er blitt en trussel mot et åpent og fritt demokrati. I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor.
Det første stortingsvalget som jeg fulgte var i 1985. Den gang ble seks partier innvalgt på Stortinget. Venstre, Rødt og Miljøpartiet de Grønne var ikke på Stortinget etter det valget. Disse tre partiene har kommet seg frem til dagens oppslutning gjennom blant annet representasjon i kommunestyrer og fylkesting. Dersom man reduserer muligheten til å bli innvalgt lokalt, svekker det også muligheten til nasjonalt gjennomslag. Det er mitt første generelle poeng.
Det andre generelle poenget er at spesielt førstegangsvelgerne er åpne for nye partier. Vi vet at mange velgere er partilojale, og stemmer det samme ved valg etter valg. Det å kunne markedsføre seg unge velgere på skolevalg, er derfor spesielt viktig for nye partier.
Mange av mine eksempler er fra Liberalistene. Det skyldes dels at jeg som medlem av partiet kjenner best til dette. Det skyldes også at det er det minipartiet med flest aktive og best organisering, og at de derfor rammes ekstra hardt av diskrimineringen. Å bli utestengt fra debattene er mindre viktig hvis man kun kan stille i 10 av de nesten 400 skoledebattene, sammenlignet hvis man har folk nok til å delta i 200-300 av debattene.
Historisk diskriminering av småpartiene
Det har alltid vært slik at ikke alle partier får lov til å delta i alle debattene. Da FRIdemokratene stilte i Oslo i 1995 måtte jeg ringe rundt til alle skoler i Oslo for at vi skulle få delta, og fikk til slutt ja fra alle skoler bortsett fra én. Resultatet ble 7,3% av stemmene.
De siste årene er diskrimineringen blitt mer systematisk. Før skolevalget i 2019, ble det informert om at kun partier som fikk over 1% ved forrige skolevalg ble anbefalt invitert. Det er i seg selv svært tvilsomt siden det eliminerer alle nye partier. Siden Liberalistene fikk 1,4% i 2017, forberedte ungdomspartiet Liberalistisk ungdom seg på deltakelse. De brukte mye ressurser på debattrening, folk planla inn ferier og fridager for å kunne stille på debattene. Kort tid før debattene (dager), fikk partiet i de fleste fylker beskjed om at de ikke fikk lov til å komme. Anbefaling fra fylkeskommunen. I noen fylker fikk de mast seg til endring og de kom med noen plasser på enkeltskoler, men i fylker som Viken og Agder var det helt stopp.
Oslo er forresten et interessant særtilfelle der Unge Høyre og AUF arrangerer skolevalgene. Slik har det vært lenge. Her snakker vi seriøst om bukken og havresekken. Merk at ingen av de etablerte reagerer, kanskje fordi de har interessefellesskap i å beskytte seg mot nye konkurrenter?
I 2021 er alt enda verre
Årets skolevalg er det klart verste ut fra et demokratiperspektiv. Utdanningsdirektoratet (UDIR) sendte ut en anbefaling til fylkene angående skolevalgene. Dette punktet er spesielt interessant:
- Vi anbefaler at antall deltakere i debatten ikke overskrider 9, og at partier som stiller i debatten fikk mer enn 1 % oppslutning ved forrige stortingsvalg. Hvis flere enn 9 partier fikk mer enn 1 % oppslutning, bør de 9 største av disse inviteres til debatt
Det er 9 partier på Stortinget. Så det de skriver er i realiteten dette: «Kun de etablerte partiene på Stortinget får lov til å delta. Alle nye og mindre partier utestenges.» Dette høres imidlertid ikke like pent og demokratisk ut, noe anbefalingen heller ikke er.
Det er dypt bekymringsfullt at et offentlig direktorat oppfører seg på denne måten. De prøver imidlertid å gardere seg. I starten av anbefalingen skriver UDIR nemlig dette: «Utdanningsdirektoratet har snakket med ungdomspartiene, Elevorganisasjonen og LNU om erfaringene deres med skolevalgene de siste årene.»
Problemet er imidlertid at kun de store ungdomspartiene er spurt. De små som Liberalistisk ungdom er ikke spurt. Så det UDIR har gjort er i realiteten å spørre de største om de vil ha konkurranse fra nye og små partier. Er det noen overraskelse at de sier nei til dette? Selvsagt ikke!
Synspunktet til UDIR er viktig. De gjengis som anbefaling fra NSD som arrangerer skolevalgene. Det brukes også som begrunnelse fra fylkeskommuner for å nekte minipartier deltakelse. Liberaleren har tilgang til eposter fra blant annet Viken fylkeskommune som dokumenterer dette.
Viken har gått enda et skritt lenger. Opprinnelig vedtok fylkestinget at kun de 9 utvalgte partiene fikk delta i debattene, men at alle som stilte liste fikk delta på valgtorgene etter debatten. De små skulle jo få stå der og forsyne seg av restene fra de andre. Dette ble imidlertid endret i ettertid da de små partiene ble ekskludert også fra valgtorgene. Dette kan få rettslige etterspill, kanskje spesielt siden det er i strid med vedtaket i fylkestinget.
De falske argumentene om kaos og nazisme
Debatten om deltakelse i skolevalgene har utelukkende handlet om hvorvidt det er riktig at et lite naziparti får lov til å stille i debattene. Dette har blitt brukt som en brekkstang for å utestenge alle små. Mange nikker anerkjennende til argumenter a la «vi kan ikke la nazister delta i skoledebattene, så derfor må vi begrense hvem som får delta». Siden minipartiene er små og ikke har så mange venner, så er det vanskelig å ta igjen. Argumentet er falskt og dårlig. Nei, rasisme begrunner ikke et nei til antirasisme.
Det andre argumentet om at det blir kaos hvis alle får delta, har mer for seg. Skoledebattene er (dessverre) mye sirkus. Og jo flere klovner, jo mer kaos. I Oslo stiller det 22 lister, og det sier seg selv at 22 personer i en debatt er for mye. Argumentet blir imidlertid mye tynnere hvis man forholder seg til virkeligheten, og ikke til en hypotetisk situasjon.
De færreste minipartiene har folk nok til å stille på særlig mange skoledebatter. Det er nok ganske mange som knapt kan stille på et tosifret antall. Debattneiet rammer i realiteten kun noen få ungdomspartier. Så de fleste steder vil det være snakk om 9 til 12 deltakere i stedet for dagens 9.
Dette kunne vært løst veldig enkelt ved en litt organisert påmelding til å delta i skoledebattene, for eksempel gjennom å offentliggjøre debattdatoer i mai og med påmelding i starten av juni.
På de skolene der det ikke er for mange påmeldte, er problemet løst. Ved skoler der for mange vil delta, finnes det ulike muligheter. To debatter. Kun de x antall største ved forrige valg. Loddtrekning. Kun de x-2 største ved forrige valg pluss 2 wildcards ved loddtrekning. Det er mange muligheter. Kanskje droppe debattene og kun ha valgtorg? Kanskje mulighet til å stille videospørsmål til ungdomspartilederne? Eller spille av en video fra hvert parti, fulgt av valgtorg?
Hvordan hindre at småpartiene melder seg på alle skoledebattene bare for å være sikre? Enkelt. Politiske partier og ungdomspartier får enorme pengesummer i offentlig støtte. Gi en «bot» på 5000 kr (eller et annet beløp) for hver skoledebatt som man ikke møter på. La dette for eksempel trekkes fra partistøtten. Mange muligheter. Man kan også i tillegg eller i stedet ha et påmeldingsgebyr på 100 kr (eller et annet beløp) per skole. Ungdomspartiene har penger til dette.
Det er løsninger hvis det er vilje. Det er imidlertid ingen vilje, kun motvilje.
Deltakelse i skoledebattene er viktige
Spiller da dette egentlig så stor rolle? Ja, skoledebattene er viktige. La meg ta to eksempler.
Effekten av å delta på skoledebattene er store for små partier. I forbindelse med det forrige Stortingsvalget i 2017, så skrev jeg valgkampevalueringen for Liberalistene. Jeg gikk blant annet grundig inn på skolevalgene. I Rogaland og Hordaland fikk partiet samlet sett 1011 stemmer, det tilsvarte en oppslutning på 3,4%. Det ble imidlertid mer interessant da jeg delte resultatet i to grupper, avhengig av om partiet deltok i skoledebatten før stemmegivning. Liberalistene deltok i 46 debatter der det tilsammen ble avgitt 18224 stemmer og deltok ikke i 34 debatter der det ble avholdt 11942 stemmer. Der Liberalistene deltok var oppslutningen 5,0%, og der Liberalistene ikke deltok var oppslutningen 0,9%.
I Sandefjord ligger Norges største videregående skole med ca 2000 elever. Ved kommunevalget i 2019 fikk ikke de små partiene delta der. Liberalistisk ungdom hadde kjørt ned lederen for å delta på denne viktige skolen, så viljen til å delta med toppfolk var der. Kun 12 lister stilte ved kommunevalget og valgresultatet er svært interessant. De tre småpartiene som ble nektet deltakelse, Partiet de kristne, Liberalistene og Demokratene fikk henholdsvis 385, 246 og 198 stemmer. For å ta Arbeiderpartets sistemandat, ville et av partiene trengt 465 stemmer. PDK manglet kun 80 stemmer på å komme inn i bystyret. Det var imidlertid så jevnt med sistemandatene til Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at hvis alle de tre småpartiene hadde fått 472 stemmer, så hadde alle tre kommet inn. Hadde de tre småpartiene fått 587 stemmer til (perfekt fordelt), så hadde bystyret hatt tre partier til. Det er snakk om kun en justering på omtrent 2 prosent av stemmene.
De tre småpartiene fikk totalt 1,2% oppslutning på Sandefjord videregående skole. Selvfølgelig hadde de hadde fått mange flere stemmer hvis de hadde fått delta i debatten. I 2017 deltok Liberalistene i debatten med en voksen mann på over 30, ikke en ungdom (som pleier å gi flere stemmer). En i partiet kjente læreren som arrangerte det. Partiet fikk da 2,1% på skolen. Det er høyst sannsynlig at godt skolevalgresultat i 2019 kunne gitt både stemmer, momentum og spinn som kunne gitt større oppslutning ved det ordinære valget. Nektet deltakelse ved skolevalget påvirket nok hvem som kom inn i Sandefjord bystyre, og det får ringvirkninger når det gjelder fremtidige bystyrevalg (for eksempel i nabokommunene), fylkestingsvalg og stortingsvalg.
Demokratiet ødelegges
Jeg er ikke bare opptatt av konkrete resultater. Siden jeg er lærer, har jeg et eget engasjement for unge menneskers engasjement. Det er noe ekte og viktig med unge mennesker som bruker mye av tiden sin på å kjempe for det som de mener er en bedre verden.
Det at de fratas muligheten for deltakelse er alvorlig. Også på en måte som ikke er så lett målbar. Jeg observerte optimismen i forkant av skolevalgene i 2019 for Liberalistene. Et godt resultat i 2017 skulle bli enda bedre. Så får de ikke delta. Hva med 2021? Jeg tror avmakten dessverre hadde senket seg litt. Man visste innerst inne at man ikke hadde en sjanse mot de etablerte og mektige maktstrukturene: Skoler, lærere, fylkeskommuner, media og sentrale myndigheter som alle støtter at kun de store får delta. «Hvorfor slippe til småpartier som ikke jeg stemmer på?»
Så den triste sannheten er nok at man kunne stilt på betydelig færre debatter i 2019 enn i 2017, selv om man hadde fått lov. Kanskje bare 100 – 200 av debattene. Små ungdomspartier har svært begrensede ressurser. Men ressursene var allerede tatt vekk fra den viktigste arenaen for politisk deltakelse for nye partier.
Joda, småpartiene har prøvd å få oppmerksomhet rundt at de er utestengt. De har kontaktet mange medier, men ingen har vært interessert i å ta saken. Dette er slikt som har langsiktige ringvirkninger. Dette er slikt som får engasjementet til å råtne på rot. Dette er slikt som fremmer tanker om at makten holder «oss» nede.
Det er dessuten litt pinlig at så få skjønner at det er en trussel mot det norske demokratiets legitimitet at kun de etablerte partiene får delta i skoledebattene. Jeg mener at skolevalget som offentliggjøres senere i dag ikke er et legitimt valgresultat.
