Magasin

Frigjøring gjennom Rock

Rock ‘n’ roll inntraff Norge for alvor i 1956 med filmen Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen), hvor Bill Haley and the Comets’ Rock Around the Clock fra 1955 fikk gjennomslag og skapte en rockerevolusjon. Rock ‘n’ roll definerte et skille mellom voksne og ungdom, og gjorde at ungdom tok avstand fra det gamle og så fremover. Dessuten var foreldrene teite.

Tungrock-konsert med oppstemt publikum. Foto: Carabo Spain fra Pixabay

Rocken utviklet seg gjennom de neste par tiårene, men den opprørske kulturen bestod. Rockekulturen har reflektert endringer i det omkringliggende samfunnet og påvirket det sosiale og kulturelle landskapet, og gitt et liberalt skråblikk på kjønnsroller, verdier, politiske holdninger, synet på seksualitet, nye moter og synet på afrikansk-amerikansk kultur.

Et fristed for misfits og annerledestenkende

Rockekulturen er og har alltid vært svært tolerant, noe som har gitt rom for alternative verdier og motstand ovenfor etablerte ideologier eller normer. Rock har vært et viktig virkemiddel for å skape oppmerksomhet rundt viktige politiske saker som krig, fattigdom, menneskerettigheter og miljø.

Flere subkulturer slik som mods, punkere, gothere og senere emoer og hipstere har oppstått som sidestrømmer fra rockekulturen, og gjort det mulig for hver enkelt lytter å komme nærmere musikken og verdiene som man identifiserer seg med. Både rocken og subkulturene har rett og slett skapt fristeder for de som ikke helt passer inn i det etablerte. Samtidig gir rocken dem styrke til å tøre å vise omverdenen hvem de er selvom det betyr motgang fra konformitetsbøllene. Det hjelper selvsagt også at rockeidolene er tøffe selvstendige forbilder som ikke lar noen trykke dem ned og legge identiteten sin tilside.

Lille JB fra filen Tenacious D in the Pick of Destiny finner styrke hos rockehelten Dio som ber ham rømme til Hollywood for å gjøre rockekarriere.

De store rockerevolusjonene

Helt siden 1954 har rockens upolerte og uhøflige men ærlige natur bidratt til å revolusjonere kulturen vår i små doser. Blant de tidlige eksemplene er amerikanske artister og rockeband som opponerte mot USAs invasjon av Vietnam. Låta For What it’s Worth (1967) har vært ansett som et viktig innslag mot USAs invasjon, selv om låtskriver Stephen Sills har uttalt at låta ikke er relatert til Vietnamkrigen. Likevel ble låta brukt som virkemiddel av pasifister i USA for å få USA til å trekke seg ut av Vietnam.

I 1975 kom Sex Pistols med låta God Save the Queen, tilfeldigvis samme år some dronning Elizabeth II av England hade 25-års jubileum. Låta ble bannet av BBC, men nådde likevel andreplass på Official Charts Company i England, som er tilsvarende Billboard i USA eller VG-lista i Norge. Låta kommuniserer en motstand mot monarkiet og dårlig økonomi med lav sosial mobilitet i arbeiderklassen på 70-tallet.

The Beatles hadde flere låter som sannsynligvis har påvirket kulturen vår, men først etter splittelsen gikk bandets tidligere bassist Paul McCartney og Stevie Wonder sammen om å produsere Ebony and Ivory (1982). Låta handler naturligvis om mangfold men også integrering. Låta kvalifiserer til softrock etter skribentens eget skjønn og er derfor tatt med her.

I 1990 kom det vest-tyske bandet Scorpions med låta Wind of Change i forbindelse med Sovjetunionens fall. Bandet ble inspirert til å skrive Wind of Change etter at de som første hardrock-band i Russland i 1988 hadde konsert og fikk massiv applaus. Wind of Change ble skrevet da endring allerede var i gang og Scorpions hadde slik sett liten påvirkning på Sovjetunionens fall. De spilte likevel en samlende rolle under gjenforeningen av Tyskland. Låta spilles fortsatt på radio med jevne mellomrom, 31 år etter at den ble gitt ut.

Rocken er død, men kan musikken fortsatt forandre verden?

I nyere tid har mange rockeband tilpasset seg rådende ideologier, sannsynligvis for å kunne nå flest mulig lyttere og dermed tjene mest mulig penger. Å presentere budskap gjennom musikken som kun provoserer et lite mindretall vil ikke kunne bidra til noen kulturell revolusjon innenfra slik som punken bidro til i England på 60-tallet. Likevel finnes det musikere som tør å provosere mange for isteden å treffe noen få skikkelig godt, selv i 2021. Et eksempel fra Norge er russeartisten TIX, som ironisk nok er sterkt mislikt av rockeprofiler.

Uansett om markedsøkonomi skulle by på musikk som i mindre grad beveger kulturen enn før, så har vi fordelen av en økt velstand som gjør det mulig å produsere masse musikk uten at det nødvendigvis er profitabelt. Det er dermed større rom enn tidligere for å lage alternativ musikk som provoserer eller lage nye subkulturer. I dag kan alle lage musikk med sitt eget hjemmestudio, så hvis du har et viktig og radikalt rockinnslag å komme med: spill det inn, og få det ut på Spotify! Vi er etterhvert mange som savner god selvsikker rock med attitude.

Mest lest

Arrangementer