Magasin

Hva hvis alle hadde hatt en million?

Hva skjer med penga våre hvis alle hadde hatt en million kroner?

Det spørsmålet forsøkes humoristisk besvart – dog korrekt – i en tegneseriehistorie kalt “De varige verdier”, skrevet av Carl Barks i 1947. Tegneseria starter med at Donald Duck og nevøene hans, Ole, Dole og Doffen, arbeider på et gårdsbruk til onkelen deres, Skrue McDuck. Der har Skrue gjemt penga sine i en silo.

Donald synes det er slitsomt, og misunner seg over hans fetter, Anton, som ikke trenger å arbeide for penga. Såkalte Heldige Anton, er så heldig, at han får det han ønsker seg. For å demonstrere hvor heldig ham er, ønsker han seg en million. En tornado blåser opp og tar med seg alle penga til Skrue opp fra siloen.

Med ett faller de ned fra himmelen og ned i hatten på Anton. Hele to millioner. Begrepet “helikopterpenger” (eller kanskje heller tornadopenger?) har aldri vært mer treffende. Penger fra oven, fører med seg inflasjon. Altså at penga mister sin bytteverdi.

Han deler den ene millionen med Donald. Fra seg av ekstase, løper Donald og Anton for å bruke av deres nylig anvendte “formue”. De to finner fort ut at det ikke lar seg gjøre så lett. Alle andre har også fått samme fikse idé om å legge fra seg arbeidet nå som de nominelt er styrtrike. Bussene kjører ikke, bensin er ei å få kjøpt, og verken sko eller klær lages,

Skrue lar som rasjonell aktør på sin side ikke seg bekymre. Han forventer å få penga tilbake på et vis. Hans gårdsbruk er det eneste som dyrker jorda og flittig produserer mat. Etterhvert som tida går og ingenting produseres av de andre, er alle nødt til å gå til ham for å kjøpe mat. Da har han skrudd opp prisene sine – som planlagt, fikk han dermed penga tilbake.

Når vi mennesker forsøker å styre markedskreftene tilbud og etterspørsel, gjennom for eksempel å tilføre store mengder penger inn i et økonomisk system, får det ringeffekter. Penger har hovedsakelig ikke en egenverdi, kun som et middel for byttehandel. Når pengemengden da øker, uten at ressursene gjør det, mister de det folk er villig for å tilby å bytte med dem. Det er denne oppdagelen endene i historien gjør seg.

I tegneseria er det selvsagt fantasifulle overdrivelser, men den økonomiske innsikten som forsøkes overføres, er at ingenting kommer gratis. There ain’t no such thing as a free lunch, som Milton Friedman sa. Dette er nærmest som en naturlov å regne for i økonomi. Kanskje en og annen lærer eller foreleser i økonomi skulle tatt seg bryet med å gi elevene i oppgave å lese “De varige verdier” av Carl Barks?

Historien kan for øvrig leses på engelsk her (side 87).

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet