Kommentar

Økt testing fører ikke til flere kreftoverlevende

Prosenten kreftoverlevende er ikke like høy som du tror. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om mammografiprogrammet til Kreftregisteret. Den anbefaler jeg deg å lese. Artikkelen handler om overdiagnotisering. Mange av kvinnene som sjekker seg for kreft, har heldigvis ikke kreft. Noen har kreft, men de oppdages dessverre ikke. Så er det noen som har kreft og heldigvis oppdager man dette for å få gjort noe med det. En større del av disse tilfellene hadde man oppdaget uten mammografiprogrammet til Kreftregisteret. I tillegg er det en del hvis kreft hadde vært helt ufarlig.

Her ligger problemstillingen og de medisinetiske spørsmålene for de som argumenterer for å fortsette mammografiprogrammet til Kreftregisteret. Hva skal man med et screeningprogram hvis funksjon – oppdage kreft – i stor grad hadde blitt opprettholdt uten det? Og som bærer med seg kostnaden av å overdiagnotisere kvinner med kreft?

En av innvendingene man kan gi og som har blitt gitt, er at kreften oppdages tidligere med mammografiprogrammet enn ellers. Kreft oppdages før og man får starte behandling på et tidlig stadie. Mammografiprogrammet øker dermed antallet på overlevelsesstatistikken. Legg merke til hvordan den setninga er formulert: Antallet på overlevelsesstatistikken øker. Betyr det at antall overlevende øker?

Det stemmer at overlevelsesstatistikken går opp. Flere kvinner sjekker seg tidligere for brystkreft og prosenten kvinner som overlever blir større. La deg imidlertid ikke lure av lead time bias eller ledetidsskjevhet på godt norsk: Jo tidligere du stiller en diagnose, desto lengre ser det ut som om vi overlever sykdom, når faktum er at du bare har diagnotisert folk tidligere.

Ledetidsskjevheten er best forklart med et eksempel. Tenk deg at en gruppe kvinner på 59 år – uten et screeningprogram mot kreft – kjenner på symptomer, går til legen og diagnotiseres med kreft, som de deretter får behandling for. Fem år senere ser vi på overlevelsesstatistikken at 60 prosent av de fremdeles lever i beste velgående, mens bare 30 prosent lever etter ti år.

Tenk deg nå at vi følger den samme gruppa, men at vi i dette scenarioet i stedet innfører et screeningprogram for dem. Flere testes og kreft oppdages tidligere, fordi man også oppdager kreft hos asymptomatiske; de som ikke viste symptomer. Med screeningprogrammet diagnotiseres de med kreft flere år tidligere, noen så tidlig som 54-åringer. Etter fem år ser vi på den samme gruppa 59-årige kvinner. Alle lever etter fem år! Så ser vi på hvor mange som overlever etter ti år. Der er overlevelsprosenten 60 prosent, det samme som den var etter fem år i det første scenarioet.

En annen feilkilde, er overdiagnotisering. Kreft som oppdages, men som ellers aldri ville ha forårsaket et problem; harmløs kreft, om du vil. Flere av disse fanges opp av screeningprogrammet. Det samme antallet av disse ville overlevd uansett, uavhengig av screeningporgrammet, men blir likevel en del av kreftstatistikken og dermed overlevelsesstatistikken.

Ingen korrelasjon med økt overlevelse. Ved å sjekke flere for kreft (dette gjelder ikke bare brystkreft) er det altså slik at vi anser flere som en del av kreftstatistikken i lengre tid, som i sin tur øker overlevelsstatistikken, heller enn at folk lever lengre. Det betyr at endringer i overlevelsstatistikken ikke må korrelere med endringer i dødeligheten til kreft. Dette er faktisk konklusjonen til den fagfellevurderte artikkelen Breast cancer screening pamphlets mislead women i det medisinske tidskriftet BMJ. Korrelasjonen er null, r=0.0

En artikkel i samme tidsskrift kalt How a charity oversells mammography sier det mer musikalsk enn det jeg selv klarer:

If there were an Oscar for misleading statistics, using survival statistics to judge the benefit of screening would win a lifetime achievement award hands down. There is no way to disentangle lead time and overdiagnosis biases from screening survival data. That is why expert groups have long pointed out that, in the context of screening, these statistics are meaningless: there is no correlation between changes in survival and what really matters, changes in how many people die

How a charity oversells mammography

Likevel er det denne typen statistikk du ser i reklamene av Kreftforeningen eller andre veldedighetsorganisasjoner. Det er neppe ondsinn fra deres side, heller enn uvitenhet om statistikk.

Du er ikke alene!

Visste du ikke dette? Slapp av, du er ikke alene. Legen din vet kanskje ikke dette heller. 54 av 65 leger oppga i en undersøkelse at de ikke visste hva ledetidsskjevhet var. Når de spurte de resterende 11 om hva det er, var det bare to av dem som faktisk ga korrekt svar.

Men det kunne jo være at de kjente til konseptet, men ikke visste om ordet for det? Niks! Flertallet av legene i helsetjenesten visste ikke hvilke statistikk som gir pålitelig informasjon om screening fungerer. De hadde dessuten svært høy sjanse for å anbefale en kreftscreeningstest basert på irrelevante bevis.

When asked general knowledge questions about screening statistics, many physicians did not distinguish between irrelevant and relevant screening evidence; 76% versus 81%, respectively, stated that each of these statistics proves that screening saves lives (P = 0.39). About one half (47%) of the physicians incorrectly said that finding more cases of cancer in screened as opposed to unscreened populations «proves that screening saves lives.»

Do physicians understand cancer screening statistics? A national survey of primary care physicians in the United States

Det er med et lite hjertesukk jeg avslutter denne teksten med å gratulere med deg med å ha lært deg noe 97 % av leger ikke vet.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet