Kommentar

Sosialister og strømpriser

Hvis du er sosialist, hvorfor skal du egentlig klage på høyere strømpriser?

Etter at det norske folk i vinter har fått en kræsjkurs i hvordan strømmarkedet fungerer, ser vi mindre til at skylden legges på konkurrerende strømtilbydere.

De fleste har fått med seg at det meste av strøm i Norge produseres av offentlig eide kraftprodusenter – 95 prosent, er offentlig eid, faktisk, og at staten tjener i størrelsesorden 26 milliarder, mot vanligvis 12 milliarder, i såkalt grunnrenteinntekter i år.

De fleste har fått med seg at England og EU har en ubrukelig energipolitikk og har gjort seg avhengig av norsk strøm, som kombinert med nye kabler og Putins gasspolitikk har gitt syke priser. På toppen av det hele kommer kaldt vær, lite vind og lite vann i vannmagasinene.

Men hvorfor klage på høyere pris, hvis du er sosialist? Å doble inntektene fra grunnrenten og gi kraftprodusentene enda høyere inntekter må vel være bra?

Hvis man først tror verden blir bedre av en sterk offentlighet som får inn godt med inntekter, og som så bruker disse inntektene til å redusere forskjellene mellom fattig og rik, så er det vel ett fett om skattene tas inn via skatter, avgifter, olje- eller strømsalg?

I tillegg får man den ekstragevinsten at folk rasjonerer strøm og vil tette vinduer, loft og installere solceller i større omfang enn i norsk historie, i tiden som kommer.

Image by Free-Photos from Pixabay

Det er mulig en sosialist vil si at denne gangen ble prisene for dramatisk høye – og noe måtte gjøres. Det kan selv en sosialistmotstander forstå at sosialistene forstår. Folk begynte jo v i r k e l i g å klage. Men det er ingen grunn til å tro at sosialister som forstår totalbildet mener noe annet enn at dyr strøm er bra. Hadde de ment noe med at strømmen ikke skulle bli dyrere i årene som kommer, hadde det vært rimelig at momsen og grunnrenteskatten ble fjernet eller at vi fikk en bedre tilbakebetalingsordning enn 50 prosent av strømprisen som er dyrere enn 70 kwh.

Norsk politikk er ikke skrudd sammen slik. Vi fikk ikke rimeligere bensin enn resten av Europa når vi fant olje (den gangen ingen snakket om CO2). Det hadde vært logisk – norsk økonomi kunne utlignet at vi har større avstander og dårligere veier enn konkurrerende land. Vi kunne gitt den enkelte husholdning større råderett over egne penger.

Norske politkere mener det er det offentlige eller staten som skal dra fordeler av ekstraordinære inntekter, ikke det enkelte individ. De tror ikke det enkelte individ bruker pengene mer fornuftig enn det offentlige. Det er en del av norsk politikks DNA.

Vi får økte matpriser neste år. Matmomsen eller tollavgiftene kommer ikke til å gå ned. Høyere matpris gir staten mer moms- og tollinntekter. Vi får høyere rente. Det er bra for staten. Den norske krona styrker seg, oljefondet øker relativt i verdi og staten kan ta ut et høyere kronebeløp av fondet. Alt sammen gir skatteinntekter som kan brukes til å redusere forskjellene mellom fattige og rike. Slik tenker en sosialist. Derfor var det så viktig å ikke lage en for god tilbakebetalingsordning på strømmen før jul. Hvis temperaturen i vinter holder seg noenlunde lav, kommer strømopprøret til å stilne og alt blir som før.

Ikke fortell sosialistene at økte priser på renter, mat, bensin og strøm øker forskjellene på fattig og rik. Da tar du livstroen fra dem. Da kan de ikke lenger komme med redningspakker i form av mer sosialhjelp, bostøtte og kommunale tiltak til «fattige» som gratis utlån av slalomski og skøyter. Det er slik deres verden er skrudd sammen, det er dette som får dem til å tikke og gå.

Og ikke kom og si at vi har en opposisjon på Stortinget mot denne politikken. Det har åtte år med Erna vist. Vi må bare bite det i oss.

Fra arkivet