Kommentar

Politikere er velmenende og flinke

Norge er velsignet med mange gode politikere, noe som viser at offentlig sektor er preget av systemfeil.

Selvsagt gjør politikere feil. Både personlig og politisk. Hvordan de har håndtert egne boliger har ikke vært imponerende. Hvordan de har håndtert koronasituasjonen har ikke vært imponerende. Det er imidlertid ikke slik at de vil vondt. At de ønsker ulike tiltak for å bestemme over våre liv. At de har en egen agenda for å få stadig mer makt til staten på bekostning av vår frihet. At de er korrupte mennesker som er i politikken for å berike seg selv.

De aller fleste politikere ønsker å skape et bedre samfunn der menneskene kan leve best mulig liv. Mange av dem er svært dyktige mennesker som kunne gjort suksess også på andre områder. Selvsagt er det også politikere som ikke er blant de skarpeste knivene i skuffen. Selvsagt er det noen som er på søken etter egen suksess. Politikere blir jo også fanget inn av systemet de er en del av.

Det er interessant å bevitne de fleste av mine partipolitisk interesserte røde og blå venner før og etter regjeringsskifter. De med makten forsvarer alltid regjeringens politikk og mener de gjør det beste. De uten makten kritiserer på samme måte regjeringen for dens inkompetanse. Etter valget foregår det på samme måte, bare med motsatt fortegn. Det virker som om alt blir bra bare ens egne politikere overtar. Når man har bevitnet nok slike skifter, så blir man litt skeptisk.

Liberalister er kritiske til politikk og dens muligheter. Det er imidlertid viktig å fokusere på systemfeilene. Andre mennesker som er anti-establishment har en tendens til å tro at bare de får lov til å styre, så blir alt bra. Spesielt skummelt er det med høyreautoritære som ønsker sin egen sterke leder på plass. Hvis man bare støtter ham sterkt nok, så blir alt bra. Han som kan rydde opp etter de korrupte og udugelige politikerne. Dette er naivt og farlig.

Problemet med politikken er ikke politikerne. Det er troen på at staten kan utføre oppgaver på en god måte. Det handler om incentivene som politikere og offentlig ansatte har. I det private tjener man mer penger på å levere gode produkter. I det offentlige skriker alle om mer penger til politiet hvis det blir mer kriminalitet. I det private øker prisen på munnbind når korona dukker opp. I det offentlige blir det ikke flere intensivplasser. Dette er ikke tilfeldig.

De liberalistiske forklaringene på hvorfor det er slik er omfattende. For omfattende til at jeg skal komme inn på dem i denne artikkelen. Offentlig sektor mangler imidlertid de prismekanismene som er så viktige i privat sektor. Det er også på grunn av at kunnskap er taus og desentralisert, umulig at offentlige planleggere har korrekt kunnskap for å ta de riktig beslutningene. Offentlig sektor er konservativ og beskytter det eksisterende på bekostning av nye og gode løsninger. Når ting går galt i offentlig sektor, så rammer det hele samfunnet, ikke bare enkelte private aktører.

Fra arkivet