På E24 kan vi lese «Egge gård begjært konkurs av staten«. Grunnen er at de skylder over en halv million i skatter og avgifter.
Staten tar penger fra noen og gir dem til andre. Inntektene er skatter og avgifter på bedrifter og mennesker som produserer verdier. Dette innebærer en ekstra kostnad for næringslivet. En slik utgiftsøkning reduserer overskuddet i svært lønnsomme bedrifter og fører til mindre investeringer i nye, lønnsomme prosjekter. Resultatet er enda mer drastisk for de bedrifter om akkurat går rundt uten disse ekstra utgiftene.
For disse, slik som Egge gård, så vipper skattene og avgiftene bedriften over fra lønnsom til ulønnsom. På grunn av dette så går bedrifter konkurs, og mennesker mister levebrødet sitt.
Utgiftssiden til staten er subsidier og overføringer, pluss lønn til ansatte i offentlig sektor. Man gir altså penger til dem som ikke går med overskudd. Dette skaper spesielle incentiver.
Det man gjør er å straffe gode resultater og belønne dårlige resultater. Dette påvirker ikke bare bedrifter gjennom at de går konkurs. Det påvirker også indirekte hvorvidt mennesker oppfører seg på en produktiv måte. Det skaper mindre verdiskapning i samfunnet og bidrar til mindre velstand.
Det er flere elementer involvert. De av oss som har sett på Luksusfellen, har fått med oss et viktig poeng. Du kan forhandle med de ulike kreditorene og få utsettelser og reduksjoner. Med ett unntak. Du betaler alltid til staten og skattemyndighetene. Først. Alltid. Nesten. Selvsagt er det et forbehold hvis du er «too big to fail» og har de rette kontaktene. Det gjelder kun de mektige, statens venner.
Grunnen er at staten har den største og styggeste pisken av dem alle. Betaler du ikke, så er det over og ut. Et av de mest kjente eksemplene er ikke fra næringslivet, men kulturlivet.
De fleste kunstnere mottar subsidier fra staten. Noen få klarer seg selv. Odd Nerdrum er en av disse. Siden han ikke hadde tilstrekkelig kontroll med skatteinnbetalingen, havnet han i fengsel. Kunstnere som kan selge kunstverkene sine til frivillige kjøpere for gode penger, de straffes. Kunstnere som ikke kan selge kunstverkene sine til frivillige kjøpere for gode penger, de belønnes.
Dette skaper et samfunn der noen mennesker brukes som virkemidler for å betjene andre mennesker, uavhengig av om de ønsker dette. Eksemplene mine er fra økonomi og kunst, men det gjelder generelt. De som tar vare på helsen, betaler for dem som belaster helsevesenet. De som jobber istedenfor å få barn, betaler for barna til de som blir foreldre.
Vi har et samfunn der mennesker brukes som virkemidler for andre menneskers skyld. Det er et urettferdig samfunn. Et fritt og rettferdig samfunn er imidlertid mulig.
