Kommentar

Norsk nok – eller norsk når det passer?

Hva er det å være norsk? Scenen kan være satt for årets store kulturdebatt. 50 år efter at de første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge stilles det spørsmål om det er et mål å bli så norsk som mulig. Avisa Oslos debattredaktør Fawad Ashraf tok nylig et oppgjør med sin egen jakt på norskhet. I NRK-programmet Debatten tok Abid Raja et hardt oppgjør med Ashraf.

Kommentatorer i VG, Aftenposten og Dagbladet mener at Raja bidrar til å kvele en debatt som kunne blitt både interessant og som ikke minst er viktig. Det handler om flerkulturelles rett til å definere sin egen identitet og plass i samfunnet. Lyden av det norske er ikke lenger satt med Morgenstemning av Grieg, men mer av Carpe Diem.

Abid Raja. Foto: Liv Aarberg (CC BY-ND 2.0)

Den moderne innvandringen til Norge startet med pakistanske arbeidsinnvandrere på 1970-tallet, så kom flyktninger fra Vietnamkrigen og kuppet i Chile, krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet, krigen i Bosnia på 1990-tallet osv. EØS-avtalen i 1992 åpnet for arbeidsinnvandring, og da de nye demokratiene i det østlige Europa ble en del av EU, kunne de også komme. Slik har Norge blitt et både kulturelt, religiøst og etnisk mangfoldig land.

Kravene og forventningene har vært tydelige og blitt tydeligere fra det norske storsamfunnets side. De som kommer må tilpasse seg. Lære seg norsk, lære seg «norske verdier». Være arbeidsom og ikke klage. Det har også vært et politisk skille mellom dem som krevet assimilering, og de som tok til orde for integrering. Grunnloven spør ikke om din opprinnelse, men gir deg noen grunnleggende rettigheter. F.eks religionsfrihet. Men hva innebærer det? Efterhvert har det kommet mennesker til Norge som har vist seg å være minst like konservative i verdier som de mest konservative som var her fra før. Enten det gjelder likestilling, synet på homofile, eller på barneoppdragelse. Dermed har de som har vært mest opptatt av å stille strenge krav omfavnet mer liberale verdier i samfunnet. Slik har innvandrerne bidratt til å flytte samfunnet i en mer liberal retning.

De som bor i Norge kan være født her, og telle sine forfedre i mange generasjoner bakover. Det kan også være at man har en eller to utenlandskfødte foreldre. Eller man har innvandret til Norge, efter kort eller lang tid utenfor Norges grenser. Man behøver ikke være relativt ny i Norge for å føle seg utenfor fellesskapet. Bare spør samer eller romfolk.  

Urspørsmålet er likevel: Hva er det å være norsk? Allerede siden den gang da fremsynte menn benyttet en gylden mulighet til å fri Norge fra det danske eneveldet, har spørsmålet plaget de som bor her. Det har vist seg i litteraturen, malerkunsten og musikken. Handler det å være norsk om språk? Om røtter? Om verdier? Skal man kunne være norsk når det passer?

Det er ikke uten utfordringer når personer med flerkulturell bakgrunn ønsker å identifisere seg som norsk når det passer, og bruke annen identitet når det er mer passende. Norge er et demokrati, der menneskerettigheter er en sentral del av «norske verdier». Hvis man selv, foreldre eller besteforeldre kommer fra et autoritært regime eller diktatur, hvilke verdier er det man da vil fremheve? Er det uvesentlig om man står opp for det norske demokratiet eller f.eks det kinesiske diktaturet? Ytringsfrihet eller sensur? Et flerkulturelt samfunn eller kulturell ensretting (som uigurer og tibetanere utsettes for i Kina)? Er det greit å slå ungene som en del av barneoppdragelsen – eller skal det være straffbart? Hvis det norske samfunnet skal fungere som flerkulturelt, er ikke dette uvesentlig å få avklart.

Jeg synes det er positivt å leve i et flerkulturelt samfunn, og folk bør ikke presses eller påvirkes til å velge bort deler av sin identitet for å passe inn i storsamfunnet. På den annen side lever vi i et langt mer liberalt samfunn enn for bare 30 år siden. Heldigvis er hverken samfunnet eller kulturen statisk. Derfor er det ikke uvesentlig hvilket samfunnssystem man ønsker å støtte, eller hvilke verdier man vil leve ut. Det gjelder uansett hvilken etnisk, religiøs, kulturell eller politisk identitet folk har.

Innvandringsmotstandere har advart mot ghettotendenser og subkulturer blant flerkulturelle, der man opprettholder samfunnsstrukturer og familiestrukturer som motvirker individuell frihet, likestilling, mangfold og yrkesaktivitet. En debatt om flerkulturell identitet og i hvilken sammenheng man vil definere seg som norsk vil spore av hvis den ender i en debatt om å etablere ghettoer.

Den norske samfunnsdebatten i 2022 bør uansett klare å håndtere en debatt om hva det innebærer å være norsk. Slike debatter har man ført i over 200 år, og definisjonen av det norske vil endre seg med øvrige endringer i samfunnet.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet