Da jeg var ung liberalist og student, lagde vi en løpeseddel med samme overskrift som denne artikkel. Jeg har den ikke foran meg, men den er selvsagt dessverre fortsatt aktuell.
Dette er ikke en lang artikkel. Den vil heller ikke gå inn på Russlands angrep på sitt naboland. Den vil imidlertid klargjøre noen grunnleggende sider ved det liberalistiske grunnsynet.
David Friedman har skrevet at det er tre metoder for å få goder fra andre mennesker. Love, trade and force. De to første er i tråd med liberalismen. Den siste er det ikke. Handel vektlegges ofte som en viktig del av liberalismen. Handel er fredelige og frivillige handlinger.
Men det er viktig å huske på at kjærlighet også er en viktig del av vårt ideologiske fundament. Gode handlinger man gjør fordi man elsker eller er glad i andre mennesker. Fienden er det å påtvinge sine ønsker på andre mennesker. Tvang.
Krig er det ultimate voldelige overgrepet mot andre mennesker. Det er faktisk betydelig verre enn litt feilaktige reguleringer av næringslivet. De første fredsbevegelsene var grunnleggende liberalistiske.
Ikke-aggresjon må imidlertid ikke forveksles med ikke-vold. For liberalister er det viktig at mennesker har rett til å forsvare seg mot overgrep, selv om mennesker på det personlige plan har rett til å være pasifister og unnlate å møte vold med vold.
«Anything that is peaceful» er en annen måte å si dette på. Uansett fra hvem og hvordan. Dessverre lever vi i en verden der mennesker ofte tenker at det gode må tvinges gjennom. Liker man noe, skal det være påbudt. Misliker man noe skal det forbys. Slik tenker alt for mange.
Det å respektere andre menneskers rett til å leve annerledes enn man selv ønsker er imidlertid en viktig del av det liberale samfunnet.
I morgen skal du få en større artikkel på Liberaleren. I dag ville jeg bare minne dere på det gamle slagordet. Peace, Love, and Capitalism.
