Når vi i Liberaleren skriver positivt om innvandring, dukker ofte den faste gjengen opp med sine påstander om hvor dyrt det er med innvandring til Norge. Dette får de til gjennom litt spesiell bruk av tall.
Dette er en av kildene som ble henvist til, og der kan vi lese dette:
«Når én ikke-vestlig innvandrer kommer, påtar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse som SSB beregner til 4,1 millioner 2012-kroner. … De omlag 15.400 ikke-vestlige innvandrerne som kom i 2012 betyr i sum 63 milliarder kroner utgifter, netto. Det tilsvarer to bistandsbudsjett, eller omlag halvparten av de 125 milliarder kronene som staten vil bruke av oljeinntektene i år.«
Strukturfeil like alvorlig som faktafeil
La oss se litt på dette regnestykket for å vise useriøsiteten i det. Det finnes nemlig to typer feil. Det ene er rene faktafeil. For eksempel vil vi ha en faktafeil hvis 4,1 millioner er feil. La oss for argumentasjonens skyld anta at innlegget ikke inneholder direkte faktafeil. Den andre typen feil er imidlertid klart til stede. Den kalles ofte strukturfeil. Ved strukturfeil er alle elementene korrekte, men konklusjonen er likevel feil. Man manipulerer hvilke fakta som presenteres for å fremme en viss konklusjon. Ofte skjer dette gjennom at noen med en spesiell interesse skriver en artikkel som gir et skjevt bilde av et fenomen. Se for eksempel denne Wikipediartikkelen om mobiltelefon som et ganske uskyldig eksempel.
Så hvilken manipulering og strukturfeil begås når det gjelder kostnader ved innvandring? I nesten alle sammenhenger når man snakker om offentlige utgifter bruker man årlige utgifter som et utgangspunkt for sammenligning. Årlige utgifter til skole, kultur forsvar o.s.v. Når det gjelder innvandring derimot, så presenterer man kostnader for en innvandrer gjennom hele denne innvandrerens liv. Man tar altså og ganger de årlige utgiftene med antall gjenværende leveår for innvandreren. Det vil si at man overdriver tallene med omtrent 50 ganger de årlige utgiftene. I artikkelen nevnt ovenfor sammenligner man direkte de totale kostnadene for innvandring med årlige oljeinntekter. Formålet er selvsagt å overdrive kostnadene ved innvandring.
En annen skriver dette på Liberalerens Facebookside:
«Tapet per afrikanske/asiatiske snute ligger på over 10 millioner kroner. Tror faktisk Brochmann-2 kom fram til 20 millioner. Poenget er uansett at innvandring er kolossalt dyrt for etniske nordmenn.«
Her henvises det til Brochmann-utvalget som regnes som en solid kilde. Det er snakk om NOU-rapporten «Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring«
Rapporten inneholder tall som viser kostnadene for offentlige finanser ved innvandring. Den presenterer imidlertid årlige utgifter som innvandringsmotstanderne ganger opp. 10 millioner er uansett en overdrivelse.
La meg først gjøre et lite poeng ut av at Brochmann-2 omtaler virkningen for offentlige finanser og ikke for det norske samfunnet. Så om fire polske innvandrere bygger et hus, så har dette huset null verdi i denne rapporten, hvis vi da ser bort fra en eventuell eiendomsskatt eller formueskatt.
Våre oljedopete offentlige budsjetter
Den norske staten er pumpet full av oljepenger. Dette har betydning for lønnsomheten til alle mennesker for offentlige budsjetter. Se nøye på bildet nedenfor som er utdrag fra Brochmann-2 der kostnadene til innvandrere og nordmenn stipuleres. Landgruppe 3 er blant annet de fleste land i Afrika og Asia. Når du har sett på tallene, kan du lese videre nedenfor.
La du merke til det interessante med tallene? Norskfødte kvinner er en enorm netto utgift, faktisk større enn innvandrermenn. Dette får Gunnar Stavrum til å lage overskriften «Brannfakkel fra SSB: Kvinner koster samfunnet 12 mill. kroner gjennom livet» for noen dager siden, med utgangspunkt i denne rapporten.
Det er imidlertid ikke bare norskfødte kvinner som er ulønnsomme, det gjelder også norskfødte menn. De koster 23 000 kr per år, og hvis du regner med en gjennomsnittlig levealder for menn på drøye 80 år, så vil de koste nesten 2 millioner kr. Det vil si hvis man regner som innvandringsmotstanderne gjør. Slik regner de imidlertid bare når det gjelder innvandrere (bortsett fra Stavrum nå nylig).
Egne prinsipper for innvandrere
Hver gang et barn fødes i Norge, så innebærer det statistisk sett en nettokostnad for offentlige budsjetter. Jeg har imidlertid aldri hørt noen av innvandringsmotstanderne argumentere mot at det skal fødes hvite, norske barn her i Norge. Prinsippet om at det er galt å bringe utgiftsmennesker inn i landet, gjelder bare hvis de flytter hit, ikke hvis de fødes inn i landet.
Svært mange av dem som påpeker at innvandrere koster penger, har barn selv, til og med ekstra ulønnsomme jenter. De har uten blygsel påført den kostnaden på oss barnløse skattebetalere.
Jeg skal imidlertid ikke kritisere barneforeldre. Mennesker har rett til å finne en partner, ha ubeskyttet sex og sette til verden et lite barn 9 måneder senere. På samme måte som mennesker har rett til å flytte fra det stedet der de er født til en annen by eller et annet land.
De bør imidlertid slutte å presentere tall som gir et inntrykk av at innvandring er så veldig kostbart. I likhet med en barnefødsel, koster en innvandring ikke en ting. I likhet med en barnefødsel kan innvandring påvirke offentlige budsjetter, på grunn av at staten bruker penger på alt mulig rart.
La meg avslutningsvis stille et spørsmål ved regnestykkene i seg selv. Tror man at det er økonomisk lønnsomt på lang sikt hvis man forbød barnefødsler og innvandring? Et samfunn uten nye mennesker er døende. Vi vet at de fleste mennesker beriker sine omgivelser. Vi vet at migrasjon er økonomisk lønnsomt. Vi må slutte å akseptere uredelige tall om innvandring.
