Magasin

Fredric Bastiat (1801-1850)

Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1991.


Talsmann for frihandel og individuell frihet.

Frederic Bastiat, fransk frihandelsforkjemper, økonomisk essayist og politiker, er en person som har kommet til å innta en helt sentral plass blant frihetens talsmenn gjennom tidene. På en helt spesiell måte står denne franskmannens tanker og ideer i aktualitetens lys i dag, mer enn 130 år siden de først ble publisert. Bastiat var en av de få på sin tid på kontinentet som klart så hvilke konsekvenser som ville følge i kjølvannet av økt makt på statens hender. Ikke bare det, han formulerte også en generell politisk filosofi som var fullt og helt liberalistisk, og som utvilsomt har øvet en betydelig innflytelse på hans liberalistiske efterfølgere i samtid og eftertid.

Bastiat var samtidig en mann av prinsipper. Hans tanker bygget hele tiden på prinsippet om menneskets rett til liv, frihet og eiendom. Som politisk økonom var han kanskje ingen original tenker, i den forstand at han bidro med nye, banebrytende teorier innen sosialøkonomien. Hans økonomiske teorier bygget i hovedsak på hans to læremestre; Adam Smith og Jean Baptiste Say. Bastiats genialitet bestod heller i at han formulerte sine ideer på en måte som for eftertiden har gjort hans essays til polemiske mesterverker, uten sidestykke.

Bastiats politiske filosofi

Selv om Bastiats sosialøkonomi egentlig ikke var original, så var hans politiske filosofi det i høy grad. Bastiat la særlig vekt på å definere hva staten er, og peke på dens legitime ansvarsområder. Hans definisjon av staten er typisk for hans tenkning: «Staten er den store fiksjon hvorved alle forsøker å leve på bekostning av alle andre». (1848) (1). Med denne definisjonen satt Bastiat i relieff hva staten i realiteten var på hans tid (og fremdeles er); et apparat som gjør det mulig for de med politisk makt å tilrive seg privilegier på bekostning av andre, ved hjelp av tollbeskyttelse, subsidier, statsgaranterte monopoler etc. En statsmakt med slike fullmakter sto for Bastiat som en vederstyggelighet, som verken kan forsvares moralsk etter utifra et nytteresonnement.

Hva burde så statens oppgave være, og hvorfor? Dette gir han et brilliant svar på i sin pamflett «Loven» i 1850 (Bastiat synes å bruke ordet «loven» som et synonym til «staten» eller «myndighetene» i dette essayet). Fra et naturrettsargument utleder han sitt svar slik: – «Alle har en naturgitt rett – fra Gud – til å forsvare sitt liv, sin frihet og eiendom. Disse utgjør livets tre hovedforutsetninger. … Dersom hvert menneske har rett til å forsvare – selv med makt – sitt liv, sin eiendom og frihet, så medfører det at en gruppe mennesker har rett til å organisere og støtte en institusjon for å beskytte denne rett. Således er prinsippet om kollektiv rett – både dets eksistensberettigelse og legitimitet – basert på individuelle rettigheter. … Siden intet individ som handler alene har noen som helst rett til å krenke andres rettigheter, følger det ikke derfor ganske logisk at det samme prinsipp også gjelder den fellesinstitusjon som ikke er noe annet enn en organisasjon bestående av flere individer?» (2)

Med andre ord sier Bastiat at staten ikke kan påberope seg andre oppgaver enn de som springer ut i fra menneskenes individuelle rettigheter. Alle funksjoner utover det å beskytte liv, frihet og eiendom medfører at loven, istedenfor å være en garanti for rettferdighet (like rettigheter) og fred går over til å bli en kriminell institusjon – loven blir pervertert! (Bastiats eget begrep). Bastiat fortsetter: – «Enkelte ganger stiller loven hele apparatet av dommere, politimenn, fengsler og gendar- mer til tyvenes disposisjon, og behandler offeret – når han forsvarer seg – som en kriminell. Kort sagt, tyveri er lovlig. … Men hvordan kan vi identifisere denne lovlige plyndringen? Ganske enkelt. Finn ut om loven tar i fra enkelte det de eier, og gir det til andre som ikke eier det. Se om loven begunstiger en borger på bekostning av en annen ved å gjøre noe som borgeren selv ikke kan gjøre uten å begå en forbrytelse».

Bastiat er ikke i tvil om hva som bør gjøres med en slik lov: – «Avskaff denne loven øyeblikkelig, for den er ikke bare et onde i seg selv, men også en kilde til ytterligere onder fordi den inviterer til gjengjeldelser. Hvis en slik lov, som kanskje utgjør et enkelttilfelle, ikke blir avskaffet øyeblikkelig, vil den spre seg, multipliseres og utvikles til et system». Bastiat kaller dette systemet for «sosialisme», eller som han selv uttrykte det: «Sosialisme er lovlig plyndring».

Bastiat og kampen for frihandel

Fredric Bastiat

Den Frederic Bastiat man finner i historiebøkene, er Bastiat, forkjemperen for frihandel. Dette er ikke noen tilfeldighet. Bastiat brukt mye tid og energi på å fremme frihandelens sak i Frankrike, som tradisjonelt alltid hadde vært et land preget av en ekstrem proteksjonisme. Det var dessuten via frihandelssaken Bastiat klarest fikk gitt uttrykk for sin generelle frihetsfilosofi. Gjennom Bastiats mest produktive år, 1844-1850, var det frihandelssaken som dominerte i hans essays og artikler. Ustanselig gikk Bastiat til angrep mot prohibitive tollsatser, subsidier og alle former for diskriminerende intervensjoner i det frie marked. Han startet dessuten sitt eget tidsskrift, «Le libre-Echange», nettopp for å fremme frihandelssaken. Han var også en hyppig bidragsyter til det økonomiske tidsskriftet «Journal des Economistes». Som Dean Russel hevder i sin biografiske bok om Bastiat (3), er det ingen overdrivelse å hevde at nettopp Bastiat var den, fremfor noen annen, som mest effektivt bidrog til å spre økonomenes forsvar for frihandel til det store publikum i sitt eget land, og på kontinentet forøvrig på sin tid.

Når en leser Bastiats essaysamling «Economic Sophisms» (4), får en et godt inntrykk av hvorfor hans argumentasjon var så effektiv. Hans essays er preget av et hverdagslig sprog som alle intelligente legfolk kunne forstå. Ofte blir argumentene presentert i form av dialoger og satirer, noe som gjør at det også er underholdende å lese Bastiat. Essayet «Lysprodusentenes krav» er i så måte et av de aller beste. Proteksjonistene hadde alltid brukt som argument, at dersom Frankrike tillot fri import av «billigvarer» fra utlandet, sa ville dette føre til nedleggelse av franske bedrifter. Dette ville forplante seg videre i økonomien og skape generell stagnasjon og arbeidsløshet. Ved å bruke proteksjonistenes egen logikk, formulerte Bastiat så et krav på vegne av lysfabrikantene. Kravet gikk ut på at regjeringen måtte beskytte lysprodusentene fra en høyst «urettferdig konkurranse» i markedet for å skaffe menneskene lys. Det var umulig å konkurrer med en konkurrent som kunne tilby lys til en pris lik null! Konkurrenten var ingen ringere enn selveste solen! Derfor led kravet videre at Deputertkammeret måtte innføre en lov som påbyr at alle åpninger, hvorigjennom sollyset kunne slippe inn i hus og bygninger, ble stengt, slik som vinduer, dørsprekker, himmelåpninger o.l. Dette mente lysprodusentene ville føre til en sterk stimulans av fransk næringsliv, og spesielt de næringer som direkte eller indirekte bidrog til å produsere talglys.

Dette er Bastiat på sitt beste. Ved å bruke motstandernes argumenter på omrader hvor de selv ikke ville våge å gjøre det, av redsel for å bli latterliggjort, blir motstandernes argumenter redusert til et absurdum. Henry Hazlitt sier i sin introduksjon til «Economic Sophisms» dette om Bastiats essay: «The petition of the candlemakers is devastating. It is a flash of pure genius, a reductio ad absurdum that can never be exceeded, sufficient in itself to assure Bastiat immortal fame among economists.»

Bastiat fremla også mer teoretiske og fundamentale argumenter mot proteksjonisme og for frihandel. Han fortjener all ære for, på en overbevisende måte, å ha forklart hvorfor proteksjonistiske tiltak hverken kan øke sysselsettingen eller produksjonen i et samfunn, men tvert i mot må føre til en reduksjon i menneskenes materielle levestandard. Et viktig trekk ved Bastiats tenkning var her at det ikke var nok å ta i betraktning de synlige effekter av et politisk tiltak. Også de «usynlige» virkningene må tas med. (5)

Den umiddelbart synlige effekt av å innføre høye tollavgifter på en vare er at prisen stiger for forbrukerne, mens kanskje en bedrift innenlands overlever som følge av at utenlandske produsenter ikke får tilgang til det innenlandske marked på like fot med innenlandske produsenter. Hva som imidlertid ikke er synlig ved første øyekast, fordi det krever abstrakt tenkning, er at forbrukerne får mindre å bruke på andre varer enn ellers, og derved reduseres sysselsettingen i andre bedrifter i minst like høy grad som sysselsettingen «sikres» i de beskyttede bedrifter. Og til hvilken pris? Samfunnets totale produksjon er redusert p.g.a. at man ikke konsentrerer seg om å produsere det som kan produseres relativt mest effektivt i hjemlandet, samtidig som man fratar forbrukernes valgfrihet i markedet, hvilket inkluderer retten til å nyte godt av importerte varer til lavere priser.

Dette poenget er utvilsomt et av Bastiats største bidrag til økonomisk forståelse, selv om hans tanker, som nevnt, ikke kan sies å ha vært teoretisk banebrytende.

Bastiats innflytelse og relevans

Bare det at Bastiats bøker stadig er tilgjengelige, hvilket vi i høy grad kan takke Leonard Read og The Foundation for Economic Education for, og blir lest, sier i seg selv noe om hans innflytelse gjennom tidene. Hans bøker ble tidlig oversatt til de viktigste europeiske sprog, og via sine essays og organiseringen av den franske frihandelsbevegelsen bidrog han i betydelig grad til den frigjøringen av verdenshandelen som for fullt kom i gang ca. 1850 og varte til ca. 1870. Han holdt kontakt med anti-kornlovligaen i England, som oppnådde så stor suksess ved opphevelsen av kornlovene i 1846. Bastiat ble utvilsomt sterkt influert av sin venn Richard Cobden, anti-kornlovligaens fremste talsmann, i sitt arbeide for internasjonal frihandel.

Som medlem av Deputertkammeret arbeidet Bastiat aktivt for å oversette sine ideer i praksis. Holdningene i Frankrike til hans ideer tillot aldri at han fikk sine ønsker oppfylt i så måte. Da det endelig lykkedes i 1860 å liberalisere handelen mellom England og Frankrike, var det imidlertid Bastiats disippel og efterfølger Michael Chevailer og Richard Cobden som var hovedaktørene bak det hele. Ingen av disse to hovedmennene lot være å nevne Bastiats navn i denne forbindelse, og med rette. Bastiats ideer fikk konsekvenser, og Cobden-Chevailer traktaten av 1860 markerte startskuddet for en meget omfattende liberalisering av verdenshandelen i årene fremover, noe ikke minst Norge kom til å nyte godt av. At Cobden-Chevailer traktaten fikk så stor betydning internasjonalt var i første rekke fordi den knesatte prinsippet om likebehandling overfor alle land (den såkalte mestbegunstigelsesklausulen). Således gjorde Storbritannia alle lettelser i importen overfor Frankrike gjeldende for alle andre nasjoner. Frankrike, på sin side, gikk mer forsiktig frem og tegnet suksessivt bilaterale avtaler med andre land om nedbygging av handelsbarrierer. Konsekvensen var en fantastisk vekst i verdenshandelen og verdensproduksjonen, som i grove trekk fortsatte helt til utbruddet av 1. verdenskrig. Beregninger viser at verdien av verdenshandelen mellom 1850 og 1880 økte med en faktor på mellom 3 og 4.

Bastiats ideer er utvilsomt også relevante i dag, over 130 år siden de først ble formulert. Hvorfor? For det første, står vi i dag overfor mye av de samme problemer som Bastiat sto overfor i Frankrike på midten av forrige århundre. Proteksjonismen, intervensjonismen og undertrykkelsen av den individuelle frihet er fremdeles hos oss, og beklageligvis synes disse problemene bare å bli større for hver dag som går. Dessuten kan en spore klare paralleller mellom var tids velferdspolitikk og den merkantilistiske privilegiepolitikken på Bastiats tid. Den analyseredskap som Bastiat anvendte på merkantilismen og proteksjonismen er således svært godt egnet til å kaste lys over det samfunn vi lever i idag. I en slik situasjon, trenger vi i aller høyeste grad den inspirasjon og visdom som Frederic Bastiats ideer og tanker kan gi oss.

Sist, men ikke minst, var Bastiat en talsmann for fundamentale moralske prinsipper, som er uunnværlige for et effektivt forsvar for det frie samfunn. I en tilsynelatende prinsippløs verden, virker Bastitats prinsippielle forsvar for menneskenes individuelle frihet som en påminnelse om hvor viktig det er at en i kampen for frihet står frem med konsistente, klare og gjennomtenkte argumenter.

Henvisninger:

(1) Fra artikkelen «The State», gjengitt i Selected Essays on Political Economy, FEE, 1975, s. 144.
(2) «The Law», FEE 1974, s. 6-7.
(3) Frederic Bastiat, Ideas and Influence, FEE 1969.
(4) D.Van Nostrand Comp, Inc., Princeton, New Jersey, 1964.
(5) Se spesielt kapitlet «What is seen and what is not seen» I Selected Essays on Political Economy, FEE.

Hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1991.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet