Kommentar

17. mai, liberalismedagen

17. mai kalles gjerne nasjonaldagen. Mange assosierer dagen med nasjonalisme. Vel, vi har en nasjon, og på 17. mai vi feirer at nasjonen fikk sin egen grunnlov.

Den 17. mai 1814 ble Grunnloven beseglet. Foto Vidar M. Husby/Stortinget/Stortingsarkivet CC.BY.ND.
Den 17. mai 1814 ble Grunnloven beseglet. Foto Vidar M. Husby/Stortinget/Stortingsarkivet CC.BY.ND.

Hva er en grunnlov?

Men hva er en grunnlov? Hva er det vi reelt sett feirer? Har alle ideologier en grunnlov innbakt i sin ideologi, eller ville de hatt det dersom det ikke var for at Norge allerede hadde en grunnlov? Nei. Verken sosialismen, eller sosialdemokratiet, eller andre tilsvarende ideologier hadde noen tanke om en grunnlov.

Nei, ideen om at et land skal ha en grunnlov, kommer nok ikke fra dagens stortingspartiers ideologier. Ideen om at et land bør ha en grunnlov var innebakt det rådende filosofiske synet som ble utformet i opplysningstiden, nemlig den klassiske liberalismen.

Så den 17. mai, så feirer folk faktisk det liberalistiske elementet i Norge. Vi feirer den friheten vi har beholdt siden 1814. Det er ellers liberalismen vi må takke for at Norge er såpass vellykket og godt land å bo i som det er. Land som begynte i andre enden, med sosialisme, eller sosialdemokrati, har det ikke gått så bra med. Og det er dette som skiller Norge fra alle de land som gjør det dårligere både sosialt og økonomisk enn Norge. De mangler de liberalistiske elementene som Norge har hatt fra starten av.

Den økonomiske friheten vi har hatt, og har bevart frem til nå, legger selve grunnlaget for vårt sterkt velstående samfunn, og de frihetene vi har. Og det er hva politikerne ikke har gjort som i all hovedsak har vært bra for Norge. 17. mai, kan dermed være et symbol på hva som har gjort Norge så vellykket, så velstående, fritt og godt land å bo i.

Det er derfor absolutt verd å feire 17. mai! For alle. Alle nyter godt av den friheten og rikdommen liberalismen har tilført Norge!

Men tilbake til grunnloven: Du kan si at Liberalistene er det eneste partiet i Norge som faktisk tar grunnloven alvorlig. Den er en ekstremt viktig del av liberalismen. Den er svært viktig fordi den skal begrense statens og politikernes makt. Politikerne er makthungrige, og deres makt bør sterkt reguleres, begrenses og dempes. Så liberalister er tilhengere av sterk regulering, bare ikke av befolkningen og deres aktiviteter. Ja vi er faktisk direkte reguleringskåte: Vi er sterke tilhengere av å regulere politikere og statens makt inn til beinet. Jo mindre de gjør, og jo mindre befolkningen legger merke til dem. Jo mindre de ytrer seg i media, desto bedre.

Grunnlovsfedrene våre på Eidsvoll, forsøkte å legge hindringer i veien som skulle gjøre det vanskeligst mulig for makthaverne våre å styre og bestemme over livene til befolkningen og regulere næringslivet. 17. mai er vår dag, ikke statens. Det sagt vil kanskje noen hevde at «staten er oss», men nei, staten er faktisk ikke «oss». De som hevder det, de ignorerer det faktum at ikke alle stemmer ved valg, eller at mange er direkte uenige med det staten foretar seg.

Eller ignorerer det faktum at stater ofte går til angrep mot egne innbyggere. Et grusomt eksempel på dette, er jo den tyske statens tragiske massedrap på de tyske jødene. De oppfattet nok ikke «staten som seg selv», for å si det på den måten. Grunnlovens paragraf 27. er en lov som sier noe om at Regjeringen ikke helt uten videre har lov til å bruke militær makt mot befolkningen. Det er her tydelig at grunnlovsfedrene ikke oppfattet staten og befolkningen som det samme.

Liberalistene står for det grunnlovsfedrene stod for, med visse unntak, hvor disse unntakene ikke har noe med liberalisme å gjøre. De grove unntakene som fraviker liberalistiske prinsippene i grunnloven, var for eksempel at jøder ikke skulle ha adgang til riket. Det var sterkt rasistisk og har intet med liberalisme å gjøre, og hadde heller ikke noe i en grunnlov å gjøre. Fy og skam.

Og kanskje noe annet som har noe med stemmerett å gjøre, om det var noe sånt i selve grunnloven? Det er nemlig et liberalistisk prinsipp at det skal være 100% likhet for loven. Det følger naturligvis av dette at kvinner og menn skal ha lik rett til å stemme ved valg. Ellers står ingen andre partier for det liberalistiske prinsippet om likhet for loven i dag, og like rettigheter til alle. Ja, stemmerett til alle myndige har vi, men partiene tildeler ulike rettigheter til ulike grupper i samfunnet. Og noen får flere stemmer ved valg enn andre. Det er i bunn og grunn totalt irrasjonelt, men selvsagt kan irrasjonaliteten skjules av velvalgte ord og flott retorikk.

De andre partienes politikk bryter til og med grunnloven.

Det fungerer ikke slik i et sosialdemokratisk samfunn at en grunnlov faktisk reelt sett bestemmer. Den blir overkjørt av politikere. Politikere som stadig lager nye lover som bryter med grunnloven. Stikk i strid med grunnlovens intensjon.

La meg ta et eksempel på dette, så du som ikke tror meg kan få en øyeåpner:
I Grunnlovens § 101 stod det helt frem til 2014 følgende: «Nye og bestandige innskrenkninger i næringsfriheten må ikke tilstedes noen for fremtiden.» Denne paragrafen var formulert slik at det skulle være juridisk bindende, ikke bare en symbol-lov.

Bildet er fra boken Det norske folks liv og historie, bind 1814-1840. Fra 1929 Foto: Stein Hansen

I 2014, da politikerne skulle «modernisere språket» i grunnloven, så endret de dette helt uten debatt til følgende: «Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti. Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.» (Så fremt det da ikke er koronarestriksjoner? Og etter du har søkt om tilatelse fra myndighetene i forkant?)

De kalte dette en modernisering av språket. Det er slik sosialdemokrater og sosialister oppfatter det. Jeg oppfatter det som at paragraf 101 ble fjernet i stillhet, uten debatt.

Paragraf 101, har intet med fagforeninger å gjøre. Frihet til å kunne melde seg inn og ut av fagforeninger, inngår for øvrig i det liberalister kaller organisasjonsfriheten som da er en liberalistisk rettighet/frihet, og gjelder alle organisasjoner, og det var unødvendig å nevne spesifike organisasjoner for dette formålet i grunnloven. Den eksisterte fra før av i grunnloven, og er smør på flesk.

I den gamle paragrafen, før den ble endret under dekke av språklig modernisering, stod det ikke noe om fagforeninger. En sannferdig modernisering av språket her, ville ha vært noe sånt som at staten/politikerne ikke skal regulere markedet utover det som eventuelt blir beskrevet i grunnloven fra før av, dvs. ingen ytterligere begrensninger i den økonomiske friheten, enn de som allerede eksisterte på det tidspunktet grunnloven ble skrevet. Næringsfrihet betyr fravær av politisk innblanding i næringslivet. 100% næringsfrihet kalles laissez faire, eller fri markedsøkonomi. Og det var det vi langt på vei hadde dette i den perioden grunnloven ble skrevet.

Det er mange definisjoner av frihet, og alle partier i dag påstår de er for frihet. Vi liberalister definerer frihet som fravær av initiering av tvang og overformynderi, respekt for individers rettigheter og friheter.

Noe som for øvrig beskrives i dette foredraget som ble holdt av økonomiprofessoren Ola H. Grytten:


Politikerne fra stortingspartiene har ikke gjort noe annet enn å innføre innskrenkninger i næringsfriheten all den tiden de har hatt makt, og dermed bryte denne loven. Så ikke rart at de fjernet den under dekke av ‘å modernisere språket’.

Da er hele poenget med grunnloven borte. Den skal legge bånd på hva stortingsrepressentantene kan og ikke kan gjøre, men etter at maktfordelingsprinsippet ble avskaffet og byttet ut med «all makt i denne sal» (Parlamentarismen), så reduserte man samtidig sterkt grunnlovens makt. Partiet Venstre er svært stolte av å være pådriver for dette bruddet med maktfordelingsprinsippet og innføringen av parlamentarismen.

I stedet for at Norge i all hovedsak styres av en grunnlov, så styres vi i dag av følelsene og tankene til de som til en hver tid sitter på stortinget og bestemmer.

Dette gjelder også i USA som i dag er en korporativ stat, en blandingsøkonomi hvor store bedrifter har full kontroll på sine politikere og dermed staten. Der styrer store rike og mektige næringer staten, og de sørger for å regulere markedet på en slik måte at de selv får privilegier på bekostning av alle andre, noe som rammer de fattigste harderst. Du har også statlige overføringer fra fattige til rike. Man skattlegger fattige og sender pengene i form av enorme subsidier til allerede rike og mektige næringer.

USA er faktisk lenger unna den klassiske liberalismen enn det Norge er, ettersom Norge har større grad av både sosial og økonomisk frihet enn det USA har. Skatt er bare et element i det totale helhetsbildet, og totalt sett så er Norge mer liberalistisk. Sverige og Danmark er enda mer liberalistisk. Så kanskje vi hadde vært mye mer i tråd med vår egen opprinnelige grunnlov om vi ikke løsrev oss Danmark?

Du kan ta en titt her, på indeksen over de frieste landene øverst, til de minst frie landene nederst. Dette handler da primært om økonomisk frihet, men dette vet vi henger veldig nøye sammen. Du kan ikke ha noe særlig sosial frihet, om du ikke har økonomisk frihet. De land som er øverst oppe på denne listen er de landene som er nærmest liberalismen i dag. De som er nederst står lengst unna våre prinsipper, vår ideologi.

https://www.heritage.org/index/ranking


I liberalismen er det slik at samfunnet kun styres av en lov.
Grunnloven. Ikke av politikere.

Hadde vi begynt med sosialisme og sosialdemokrati helt fra starten av. Hvis landet hadde startet med ideologien til et av dagens stortingspartier. Den politikken de har på programmet i dag. Ville vi ikke hatt noen grunnlov. Enkelt og greit.

En rettstat og grunnlov er noe man i utgangspunktet kun har i et liberalistisk samfunn, da alle andre ideologier innebærer at det sitter politikere på toppen og hele tiden lager lover og regler etter eget forgodtbefinnende. Så det vi har i Norge i dag, omtales gjerne som et liberalt sosialdemokrati. Det er et påbygg på toppen av et klassisk liberalistisk fundament.

Vi hadde derfor ikke hatt noen grunnlovsdag om det ikke var for at Norge på den tiden var sterkt liberalistisk. Den gangen. Om det ikke var noen, ville det vært lite trolig at dagens stortingspartier ville innført noe sånt.

Nå har jeg skrevet en del om hva dagen faktisk handler om. Nå litt om hva den ikke handler om:

Kanskje noen assosierer denne dagen med kjærlighet «sitt eget folk» i nasjonalistisk stil, den ariske rase(?), det norske folks overlegenhet(?), anti-globalisme(?), proteksjonisme(?) og det som verre er, men det har jo ikke noe 17. mai å gjøre, rent faktisk!?

Det å legge til grunn en feilaktig forestilling om dagen, som kanskje noen har, og bedømme dagen ut ifra dette, blir for meg helt feil. Derfor så må jeg si meg uenig i min gode partikollegas tidligere innlegg publisert på selveste dagen vår. Jeg er helt enig med han rent politisk om hva slags politikk norge skal ha.

Jeg deler hans verdisyn også på rett og galt, vil jeg tro! Derimot mener jeg det blir feil å legge enkelte menneskers forvrengte syn om hva denne dagen handler om til grunn når man skal vurdere feiringen av denne dagen. Det er ikke noen nasjonalistisk dag. Den kalles nasjonaldagen, så jeg forstår det kan forveksles med nasjonalisme, men det er friheten og grunnloven vi faktisk feirer!

Vi feirer i alle fall det vi har igjen av grunnlov og frihet i landet, og det er jo noe virkelig å feire og glede seg over, eller hva!? For med den kom all Norges rikdom. Det er ikke oljen som gjorde Norge rikt, slik som så mange nordmenn nærmest tar som en selvfølge. Bare se på Venezuela, landet med verdens største oljeressurser. Det er et av verdens fattigste og mest stusselige land rent politisk og økonomisk. Dette med at nasjonaliseringen av oljen gjorde landet rikt, er en gammel seiglivet myte, som historikerne også påpeker at er en myte. Det er også en myte at Norge var fattig før vi fant oljen. Norge var rundt år 1900 blant de rikeste landene i Europa, sier historikeren Jan Eivind Myhre til forskning.no. Og i økonomiavisen NA24, står det følgende overskrift å lese: «Hverken Gerhardsen eller oljen gjorde Norge rikt»

Så hva gjorde da landet rikt? Jeg er helt og holdent overbevist om at det er det liberalistiske elementet i Norge, grunnloven og de frihetene grunnlovsfedrene våre signerte under på, på selveste grunnlovsdagen, som har ført til at Norge den dag i dag er et sterkt velstående land, med stor sosial og økonomisk frihet!

Og DET er verd å feire!

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami