Magasin

Anbefaling: Hedwig and the Angry Inch

Om kjønn, identitet og den evige lengselen etter kjærlighet, forklart med Aristofanes, blowjobs og rock ‘n roll.

Hedwig and the Angry Inch

USA 2001

Regi: John Cameron Mitchell

Ikke tilgjengelig på norske strømmetjenester[i]

I begynnelsen var Platon

I Platons Symposion sier Aristofanes at menneskene opprinnelig var to kropper i én, to sjeler i én. Men gudene splittet menneskene, slik at hvert menneske ble alene, og hvert enkelt menneske er dømt til desperat å lete etter sin tapte halvdel. Det, hevder Aristofanes, er kjærlighetens opprinnelse.

Hedwig

Den herjede og tøffe, men såre Hedwig (John Cameron Mitchell) spiller med bandet The Angry Inch, like malplassert på det ene stedet som det andre, hele tiden i hælene på rockestjernen Tommy Gnosis (Michael Pitt), Hedwigs eks, Hedwigs kjærlighet, Hedwigs andre halvdel. Gutten hun skapte som mann, som stjerne, men som stjal alle sangene hennes, tekstene hennes, livet hennes, og gjorde egen suksess av. Tommy Gnosis fyller stadion. Hedwig and The Angry Inch spiller på gatekjøkkenet rundt hjørnet. Gjennom filmen, musikken, tekstene og animasjoner får vi Hedwigs livshistorie: Født som den tyske gutten Hansel, sønn av en tysk kvinne og en amerikansk soldat, vokser Hansel opp i Berlin. Moren kaster ut faren og rømmer til Øst-Berlin, like før muren blir reist. Alt etter det er begrensninger. En leilighet så liten at Hansel må høre på musikk inne i komfyren. Ufriheten er kvelende, og når nok en amerikansk soldat kommer familiens vei er det Hansel han vil ha. Men det er en hake ved det: For å komme seg til USA, må Hansel gifte seg. Og for å gifte seg, må han være kvinne. Han blir sendt til kjønnsoperasjonenes svar på de kloke koner med strikkepinnene, blir en penis fattigere og sitter igjen med en liten kjøttfold – The Angry Inch. Men til USA kommer han; nå som kvinne, nå som Hedwig. Hedwig blir forlatt av soldaten sin samme kveld som berlinmuren faller. Var alt da forgjeves?

Hedwig må jobbe. I en ikonisk scene som minner om bergprekenen forteller hun om sine odd jobs and blow jobs. Hun møtte den da 17 år gamle Tommy i en familie hun var barnevakt hos, snakket med ham om Gud, forelsket seg, skapte Tommy Gnosis i sitt bilde.

Sannelig, jeg sier Eder: I had lost my gag reflex. You do the math. Bilde: imdb.com

Tommy forlater Hedwig, men tar med seg musikken, og nå er hun henvist til en bitter eksistens på sidelinjen. Men med Hedwigs attitude som Sex Pistols, kostymer som David Bowie og en tilstedeværelse som en halv profet sitter du som tilskuer allikevel igjen og er glad for at filmen tar deg med på de bedritne små Hedwig-gigene og ikke de store Tommy-gigene. Hedwig er rock. Bandet slåss med publikum og gitarer knuses over bordet, leppestift og glitter smøres utover og parykkene henger så vidt med i svingene.

Genderbender

Hedwig var opprinnelig en musikal, men ble filmatisert i 2001. Den 12. september 2001 skulle filmen ha premiere, men dagen før hendte det som kjent andre ting, og filmen ble henvist til festivaler og gratisvisninger, og til tross for å opparbeide seg en veritabel kultstatus ble den aldri noen suksess. Den hadde i sin tid et budsjett på om lag seks millioner dollar, men tjente bare tre og en halv og ble dermed en ordentlig flopp. Det fine med det er at den ikke er blitt stående som en typisk 2001-film, men virker fortsatt ny og frisk, 21 år senere. Den er innom mange av de samme temaene som diskuteres idag så fillene fyker, om kjønn, kjønnsidentitet og til og med flerkjønn. Regissøren har kalt Hedwig a gender of one. Legg til at en av filmens større roller, Hedwigs kjæreste, eller kanskje heller erstatningskjæreste, Yitzhak, spilles av en kvinne. Det blir jo en svært personlig vurdering, men jeg syntes Yitzhak var en meget attraktivt utseende mann – da det gikk opp for meg at han ble spilt av skuespillerinnen Miriam Shor kom det som en overraskelse. Jeg regner også med at det er noe av poenget: I denne filmen er vi riktignok kjønnede vesener, men hva slags kjønn er underordnet. Behovet for å elske og bli elsket tilbake er det universelle og overordnede.

Musikken

Filmen er en ganske teksttung film, hvor Hedwigs sang og monologer, ledsaget av flashbacks og animasjon, tar deg med gjennom Hedwigs historie og verdensbilde. Filmen bør sees og høres, ikke leses om, men se traileren og ta en smakebit av en av tekstene før du leser fotnoten som hinter kraftig om hvor du kan se denne filmen (før du bestemmer deg for å kjøpe den).  

Last time I saw you we had just split in two.

You were looking at me. I was looking at you.

You had a way so familiar, but I could not recognize,

‘cause you had blood on your face;

I had blood in my eyes.


[i] … men er ikke vanskelig å google seg fram til på en gratis videotjeneste som begynner på Vim og slutter på eo.

Fra arkivet