Magasin

Paul McCartney – den høflige rebellen – fyller 80

I dag er det 80 år siden Jim og Mary McCartney fikk en sønn, en sønn som skulle forandre musikken, samfunnet og Storbritannia til det bedre.

Paul McCartney er et verdenskjent navn. Så kjent er han at da han i januar 2015 samarbeidet med rapperen Kanye West om en sang og noen twitter-komikere skrev at ”det er fint at Kanye gir denne ukjente musikeren en sjanse”, eksploderte saken i de fleste nyhetsmedier. Dette var det endelige beviset på en dum ungdom. Det var det selvfølgelig ikke. Om noe var det et bevis på dumme journalister, men mest sannsynlig var det et bevis på hva media gjør for å få klikk.

Når han nå fyller 80 år, kan han se tilbake på en karriere der han gjennom hardt arbeid og skepsis mot autoriteter har lyktes å forandre verden på flere måter. Det vil si, dersom han hadde likt å se tilbake, da.

Paul McCartney i Dusseldorf i 2016. Foto: Darkmoon Art.
Paul McCartney i Dusseldorf i 2016. Foto: Darkmoon Art.

Det søte geniet

Apropos halvhjertet journalistikk; amerikanske journalister ga ham det noe barnslige kallenavnet ”den søte” fordi de knapt gadd å lære seg navnet. Men ”den søte” hadde flere strenger å spille på.

McCartney regnes som en av de viktigste bassgitaristene i rockemusikkens historie. Bassgangen hans er skreddersydd til låta, og bidrar til å gjøre den bedre. Dette er spesielt åpenbart på låter som ”Come Together”, ”Something” eller ”Rain”.

Via familien til hans daværende kjæreste, ble McCartney kjent med både samtidsmusikk og klassisk. Fra 1966 av var han ogå en svært avansert komponist. Det var hans fascinasjon for lydbånd som førte til det sprø lydbildet i ”Tomorrow Never Knows”, selv om Lennon var hovedkomponist. Det var også han som fikk inn klassiske elementer i låter som ”Yesterday” og ”Penny Lane”. Han påvirket også de andre til å bli mer eksperimentelle innen musikken også, der Lennon utfordet dem lyrisk.

Et av de beste tilfellene av en avansert låt og en avansert tekst finner vi i ”Eleanor Rigby”. Her greide McCartney å skrive en sang som hørtes ut som en salme og en poplåt samtidig om en ensom kvinne og en resignert prest. Melodien leker seg med doriske kirketonearter, og samtidig brukte han strykere inspirert av ”Psycho” heller enn klassisk musikk.  Teksten var så god at den ble gitt svært god tilbakemelding av både diktere og kritikere, og er blitt sammenliknet med dramatikeren Samuel Beckett og poeten Alfred Lord Tennyson.

En annen låt, ”Blackbird”, viser hvordan McCartney kan bruke enkle linjer til å fortelle en sterk historie. ”Bird” i denne sammenhengen betyr ”kvinne” på Liverpool-dialekt, og sangen handler om svarte kvinners kamp med svært begrensede midler. Disse to sangene er blant de mest covrede låtene hans.

Verden lot seg forandre

Regelen var likevel at de beste låtene skrev Paul sammen med John Lennon. Sammen forandret låtskriverparet, med god hjelp fra George og Ringo, verden. Deres gjennombrudd forandret pop og rock fra å være enkle sanger skrevet av profesjonelle låtskrivere for produsenter som valgte artister basert på utseende til å bli musikk skrevet av musikerne selv, der de hadde sterke meninger både innen musikalsk retning, innspilling og instrumentering.

The Beatles kom til toppen gjennom beinhardt arbeid. Det var svært få fridager for dem fra de dro til Hamburg i august 1960 til de fikk sitt store gjennombrudd i januar 1963. Lennon og McCartney brukte mye tid på å skrive musikk, og det var derfor de var så godt forberedt på å takle suksessen da den kom, en utfordring få andre har klart.

The Beatles kom også hånd i hånd med ungdomsopprøret mot den konservative dagsorden. Mange var lei av formynderi der staten fortalte hvor langt hår man kunne ha, anmodet kvinner å holde seg hjemme (og dermed holde arbeidsledighetsstatistikken lav på papiret) og, i USA, å dele befolkningen etter hudfarge. The Beatles ble et symbol på nettopp dette opprøret, som langt på vei vant fram. Mye av det som skjedde på 1960-tallet, der Paul og hans kumpaner var ledestjerner, har hatt enorme ringvirkninger helt frem til i dag.

England selv hadde også et markant oppsving. De hadde bygget seg opp fra krigsskadd og nedbrutt til å bli ”groovy” og ”swinging”. Det ble plutselig kult å være fra England. London ble i flere år verdens midtpunkt, slik Paris hadde vært det før og New York ble det etterpå. The Beatles hadde en stor påvirkning på dette. Statsminister Harold Wilson anbefalte dem til å få tittelen Most Excellent Order of the British Empire. Selv om dette var et populistisk trekk, Wilsons valgkrets lå rett utenfor Liverpool, kommenterte George Harrison tørt at deres bidrag til engelsk eksport var hovedgrunnen. Han hadde langt på vei rett. Britisk økonomi fløy i været da The Beatles ble store, og sank markant i tiden etter at The Beatles sluttet å turnere.  Fortsatt står The Beatles for omtrent en milliard kroner og 2300 arbeidsplasser for hjembyen Liverpool.

Fortsatt aktuell

McCartney tok mange tunge løft med The Beatles, som å bli bandets leder da ingen andre orket og å kjempe mot den svært kontroversielle manageren Allen Klein. Selv om man i ettertid forstår at begge var viktige og tøffe innsatser, ble han gitt all skyld for at The Beatles brøt sammen. Han greide å bekjempe en fiendtlig presse og skeptisk fans og skape en eventyrlig periode solo og med bandet Wings. Der mange trodde mest på Lennon eller Harrison, ble McCartney både kunstnerisk og kommersielt den store vinneren på 1970-tallet.

McCartney og hans daværende kone ble også viktige støttespillere for vegetarianisme, og fikk valgmulighetene til å gå fra å spise salat til å få langt mer avanserte retter.

Han har også beholdt sin musikalske karriere, og det at han har lyktes å toppe de engelske albumlistene 78 år gammel, sier jo en del. Riktignok er album langt mindre relevant i en tid der vi strømmer musikk, men det sier en god del om hvor stor tilhengerskare han fortsatt har.  

Fra arkivet