Kommentar

Pride handler om ekte mennesker

Mennesker er ulike. Mennesker lever sine egne liv. Tanken om at alle har de samme preferansene og ønskene som en selv, ligger bak mye av den urett som blir begått mot mennesker.

Motstanden mot andre menneskers rettigheter føres stort sett av de samme ideologiske idéene og menneskene. Det er mange av de samme som nå er skeptiske til transer som tidligere var mot at homofile skulle kunne gifte seg og få adoptere barn. Det er mange av de samme som er mot surrogati som er redde for at transer og homofile skal bederve barn med sine livsstiler.

Moralistene forener ofte sin intoleranse i kampen mot Pride. Argumentene er ofte vikarierende. Det er betydelig overlapp mellom dem som hevder at Pride ikke lenger er nødvendig og dem som er redd for at barna skal se en dansende pupp eller læravdekket rumpe. At det er mer nakenhet på stranden er selvsagt noe helt annet for det er jo «de normale» som er der.

Den nye motstanden er nå ofte knyttet opp mot transer og mennesker som ikke passer inn i den todelte kjønnsnormalen. Ettersom vi liberale har vunnet frem, så velger moralistene nye arenaer der de håper på mer støtte til det de oppfatter som den beste levemåten for alle mennesker. Det at barn skal lære noe om at det finnes folk som ikke trives som den gutten eller jenta som de fremstår som, er visstnok nå roten til samfunnets moralske sammenbrudd. Vi husker jo hvor ille det ble da fargede og kvinner fikk stemmerett og man fikk tegneserier, rock og videofilmer. Noen er alltid redd for «de andre» eller nye ting de ikke selv skjønner eller liker.

Transedebatten

Overskriften er inspirert av en svært betimelig Facebookpost fra Øyvind Strømmen om den nye transedebatten. Han skriver blant annet dette:

«Det er sikkert kult å sitja med filosofiske skrivebordsøvingar på Facebook, men dette handlar faktisk om ekte menneske med ekte kjensler.

Ikkje berre det: folk som opplever å ha ein annan kjønsidentitet enn den dei fekk tildelt ved fødsel, eller som opplever å ha ein meir eller mindre fleksibel kjønsidentitet, tilhøyrer ein minoritet som i lange tider har vorte hundsa med, hersa med og trakassert, mange av dei har det av ulike grunnar vanskeleg, opplever å verta definert vekk og er på mange måtar sårbare.»

Jeg skrev følgende kommentar til hans innlegg:

«Vi lærere omgås ekte, unge mennesker, og selv om det ikke skjer hvert år, får vi av og til elever som ikke passer inn i den enkle todelingen. Disse unge menneskene trenger å møtes med toleranse, respekt og forståelse. Det handler om noe så enkelt som grunnleggende menneskeverd.»

Jeg er en raus, liberal og tolerant person. Ikke bare elever, men også andre mennesker, skal være trygge på at jeg støtter dem uansett hva slags legning, kjønn eller identitet de har. Uten dette i bunn blir liberalismen nesten bare en teoretisk lek for mennesker med manglende sosiale antenner.

Liberalismen er en ideologi for ekte mennesker i virkelighetens verden!

Hvem er våre liberale venner?

Øyvind Strømmen er politiker for Miljøpartiet de Grønne. Ikke i alle saker, men i saker som denne, er han en av våre liberale venner. Det samme gjelder mange andre mennesker på den politiske venstresiden. Og på den verdiliberale høyresiden. Samtidig ser man en allianse av mennesker på ytre venstre og ytre høyre som samler seg mot transer og Pride. Disse er ikke våre venner.

Dette inkluderer også enkelte mennesker som kaller seg liberalister. For eksempel de som følger den ikke-liberalistiske «liberalismen» til Hans-Hermann Hoppe, en person hvis store forbilder er «hvite, heterofile menn». Det er da ikke rart at det sniker seg inn betydelig mengder med incels, rasister og homo- og transehatere blant liberalister. Dette var to kommentarer på en av våre Facebookposter med lenker til en av våre artikler om Pride.

Legg merke til den øverste kommentaren. Jeg spurte en venn om hva groomer mente her: «Ikke noe pent. Referer vel til «grooming», altså at du er pedofil/driver med barnerov/antaster barn.» Vedkommende har tidligere bemerket seg ved å skrive LGPT istedenfor LGBT, der p står for pedofile. Bruk av p-en ble koblet inn i en kritikk av Pride og vedkommende fikk mye støtte, pyntet inn med påstander om at det bare var humor. Transen som forklarte hva p-en stod for, forsvant derimot ut av den klubben. Hen likte ikke at transer og homofile plasseres i bås med pedofile. Merkelig nok! Det var dessverre ikke mange andre enn meg som forsvarte hen i den debatten.

I et land der vi vet hvem Anders Behring Breivik er, tillater vi heller ikke henvisninger til kulturmarxister. Begge er selvsagt blokkert fra å kommentere på Liberalerens Facebook. De er fiender av de liberale idéene og alt hva Liberaleren står for. De får finne seg en annen lekegrind for sine ikke-liberale idéer.

Liberalismetrikset

Jeg føler også for å nevne et spesielt triks som konservative bruker for å fremstå som liberalister eller for å flørte med liberalister.

Det er en kjent sak at liberalister ikke liker offentlige utgifter. Vi lever i et land med offentlig skole, helsevesen og mye annet. Nesten alt mennesker gjør av handlinger, påvirker det offentlige. Får du et barn så belastes offentlige budsjetter med fødselspenger, barnetrygd, barnehage, skoler o.s.v. Lever du usunt, så belaster du offentlig helsevesen. Listen kan gjøres svært lang.

Det at nesten alt kan tenkes å føre til økte offentlige utgifter, brukes selektivt for å si nei til ting man ikke liker fordi man er redd for noe, ikke liker noe eller bare er mot endringer generelt. Liker du ikke utlendinger, så brukes det mot innvandring. Hvis du ikke liker kunstig befruktning av egg, så brukes det for å opprettholde dette forbudet. Liker du ikke surrogati, brukes det for et fortsatt forbud. Liker du ikke kjønnsskifteoperasjoner, så brukes det mot at dette skal tillates.

Dette er rett og slett et sleipt triks for å opprettholde forbud som krenker menneskers rettigheter.

Det er faktisk mulig å ikke ville forby puling, skole, kunst, matproduksjon, operasjoner, pleie av eldre, medisiner o.s.v. bare fordi det fører til mulige økte offentlige utgifter. Det er helt i tråd med elementær liberalisme. Det samme gjelder å fjerne krenkende forbud knyttet til personlig moral.

Ta mennesker på alvor

Hele debatten om Pride og transer handler om å ta mennesker på alvor. Akseptere mennesker som de er og gi omsorg, ikke trakassering.

De fleste av oss er menn eller kvinner. I svært mange sammenhenger er det klokt og riktig å foreta en todeling, selv om vi alle jo bare er mennesker. Dametoalett og herretoalett. Damedusj og herredusj. De færreste damer vil like å måtte dele toalett og dusj med menn.

Nå er det imidlertid slik at ikke alle passer inn i denne todelingen. Det er ikke bare XY og XX. Noen mennesker fødes med to sett kjønnsorganer. Det finnes faktisk noe som heter intersex. Noen fødes inn i et kjønn som de ikke passer som.

Det at dette ikke skjer veldig ofte, betyr ikke at det ikke betyr mye for dem det gjelder. Akkurat som mange har fått et sjokk når ens homofile venn eller sønn kom ut av skapet, så finnes det andre skap som noen trenger å komme ut av. Ofte sårbare, unge mennesker som lurer på hvordan mor, far og vennene vil reagere. Hvordan man håndterer dette, forteller veldig mye om hvem man er og ikke minst hva slags holdninger som finnes i samfunnet der man bor.

Unge mennesker som strever med sin identitet må tas på alvor. Dette innebærer selvsagt ikke at man skal oppmuntre enhver tanke som de kommer med. Tenåringer fulle har hormoner og pubertet er jo i en fase i livet der mye er kaos. Det er ikke sikkert at alt de tenker er riktig, ei heller når det gjelder kjønnsidentitet. Å ta dem på alvor innebærer ikke å jatte med, men å støtte, hjelpe og gi gode råd. Uten fordømmelse. Uten påføring av skam.

I et samfunn der vi deler mennesker i todelingen menn og kvinner, er det svært viktig at unge vet om at virkeligheten kan være annerledes for noen. Det er å ta unge mennesker på alvor.

La unge mennesker være trygge på at de er elsket uansett, og at de har de samme rettighetene uavhengig av hva de er født som, vokst opp som, lever som eller er blitt senere i livet.

Fra arkivet