Kommentar

Hvem er medskyldig i terrorisme?

Etter grusomme hendelser leter folk etter årsaker og syndebukker. Allerede timer etter at skudd ble avfyrt i Oslo leste jeg at noen påsto angrepet skjedde fordi pride var gått for langt. Andre mente hovedproblemet var ikke-vestlig innvandring. Mange virker å være opptatt av å peke fingre på det eller de i samfunnet de mislikte fra før. At det er for mange våpen. At det er for få våpen. At lovene er for liberale. At lovene er for autoritære.

Danby Choi, redaktør i Subjekt, skriver i et innlegg på Facebook at «det stormet på Twitter» etter at han kommenterte nattens grusomheter på NRK. «Ikke fordi at jeg sa noe som provoserte, men fordi at jeg, som har kritisert Pride tidligere, nå skulle kommentere det som ser ut som et voldelig angrep på det Pride står for.»

Choi spør betimelig: – Kan man ikke være kritisk til Pride, og samtidig være imot terror?

Skal man tro bloggeren Gunnar Tjomlid kan man ikke det. Han kaller «kampen mot Woke» for «lavgradig terrorisme». Det er angivelig Tucker Carlson, Jordan Peterson og store deler av vestlig høyreside som har skylden for angrepet natt til søndag. Tjomild er «sint på de som i flere år har svelget retorikken til patetiske ideologer som Jordan Peterson». Han er sint fordi disse er «medansvarlige for at vold før eller senere utøves av mennesker som dermed føler sitt hat og frykt rettferdiggjort.»

Mens høyresiden forutsigbart nok benytter anledningen til å kritisere Islam, er venstresiden like forutsigbare i sin fordømmelse av alt mulig annet enn Islam. Poenget her er ikke å diskutere graden av islamistisk innflytelse på terroristen, men å påpeke dobbeltstandarder i hvordan vi forholder oss til grusomme hendelser.

Iveren etter å bruke tragedier til å fremme sine politiske kjepphester handler ikke bare om mangel på respekt for ofrene. Problemet er at det forsterker befolkningens blindsoner overfor egne tankefeil og deres ideologiske partiskhet. Det øker splittelsen i samfunnet.

Slike hendelser krever at vi har en dypere innsikt i individet som sto bak, og det krever at vi alle holder gjerningspersonen ansvarlig. Vi må også diskutere hva slags tanker som bidrar til at folk utøver vold og terror. Det er derimot farlig å ta utgangspunkt i at ideer er farlige, og det er totalitært å hevde at alle som har fravikende meninger bærer et medansvar for vold.

Heldigvis står folk samlet i å vise avsky mot gjerningsmannen. Vi har en felles kulturell forståelse for at ingen fortjener å bli angrepet for hvem de er og hva de identifiserer seg som. Det er derimot mindre bra at enkelte bruker sjokk-hendelser til å fremme sitt syn ved å fordele skyld på alle andre enn gjerningspersonen selv.

Fra arkivet